Samisk og norsk som likeverdige språk

Hva «likeverdige språk» betyr etter sameloven

Sameloven § 1-5 første ledd sier at de samiske språkene og norsk er likeverdige språk. Andre punktum utdyper at sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk skal være likestilte med norsk etter bestemmelsene i kapittel 3. Samisk og norsk er altså likeverdige i prinsippet, og kapittel 3 gjør likestillingen konkret.

Ordet «likeverdige» er en erklæring om stilling. Det betyr ikke at alle offentlige organer overalt må kunne betjene alle på samisk. De konkrete pliktene står i kapittel 3, og de er knyttet til hvor du bor og hvilket organ du henvender deg til.

Lovens formål er etter § 1-1 å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Språkreglene skal ses i lys av det.

Forvaltningsområdet for samiske språk

De sterkeste rettighetene gjelder i det som kalles forvaltningsområdet for samiske språk. Ifølge § 3-1 er det kommuner inndelt i tre kategorier: språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner, samt fylkeskommuner som Kongen i forskrift har bestemt skal inngå. Hvilke kommuner som er med, følger av forskrift, og det omtales ikke her.

Et «offentlig organ» i kapittel 3 er ethvert organ for stat og kommune som har en tjenestekrets som helt eller delvis omfatter en av kommunene i forvaltningsområdet. Det betyr at også statlige kontorer, for eksempel lokale etater, kan være omfattet.

Kategoriene har betydning. Retten til svar på samisk er sterkest i språkutviklingskommunene, litt svakere i språkvitaliseringskommunene, og kommunene i den tredje kategorien har ikke de samme pliktene etter bestemmelsene i § 3-3.

Rettigheter overfor kommuner, domstoler, helse og skole

Sameloven § 3-3 gir den som henvender seg skriftlig på samisk til en språkutviklingskommune, språkvitaliseringskommune eller fylkeskommune i forvaltningsområdet, rett til skriftlig svar på samisk. Det samme gjelder skriftlige henvendelser til et statlig organ med en slik kommune i tjenestekretsen.

Henvender du deg muntlig på samisk til en språkutviklingskommune, har du rett til samtidig muntlig svar på samisk. I en språkvitaliseringskommune er det rett til muntlig svar. Retten gjelder ikke overfor ansatte som utfører oppdrag utenfor organets kontor, og ikke overfor landsomfattende organer, med mindre Kongen har bestemt noe annet i forskrift.

Paragraf 3-2 sier at kunngjøringer fra offentlige organer som særlig retter seg mot befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk, og at skjema til bruk overfor organer i området skal foreligge på begge språk. Organene skal også informere aktivt om retten til å bruke samisk, jf. § 3-3 a.

I domstoler med embetskrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet, kan du etter § 3-4 levere prosesskriv og andre skriftlige henvendelser på samisk. Du har rett til å tale samisk i rettsmøter, og noen som ikke kan samisk, kan bruke en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent. Rettens leder kan også bestemme at forhandlingsspråket skal være samisk.

Den som ønsker å bruke samisk overfor offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner, har rett til å bli betjent på samisk (§ 3-5). Enhver har rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i de samme kommunene (§ 3-6).

Etter § 3-8 har enhver rett til opplæring i samisk (se også om retten til utdanning etter Grunnloven). For opplæring i og på samisk gjelder opplæringsloven. Hvordan retten til opplæring konkret skal gjennomføres, kan Kongen gi nærmere regler om.

Hvem kan klage, og hva skjer utenfor området

Etter sameloven § 3-11 kan den som saken direkte gjelder klage når et organ ikke følger kapittel 3. Landsomfattende samiske organisasjoner og visse landsomfattende offentlige organer har også klagerett. Det samme gjelder i saker der ingen enkeltperson er særskilt berørt.

Utenfor forvaltningsområdet har samisk status som et likeverdig språk etter § 1-5, men de særlige pliktene i kapittel 3 gjelder bare i området. Enkelte rettigheter er ikke knyttet til bosted. Retten til opplæring i samisk i § 3-8 gjelder «enhver».

Hvilke tilleggsrettigheter som følger av forskrifter, av opplæringsloven og av andre lover, kan avvike fra det som står her, og det er derfor lurt å se på selve lovteksten i sameloven når du skal gjøre krav gjeldende.

Kort oppsummert

• Samisk og norsk er likeverdige språk etter sameloven § 1-5. Sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk er likestilt med norsk etter kapittel 3.
• De sterkeste rettighetene gjelder i forvaltningsområdet for samiske språk, som er inndelt i tre kommunekategorier.
• I språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner har du blant annet rett til svar på samisk fra kommunen og lokale statlige organer.
• Utenfor området er rettighetene smalere, men retten til opplæring i samisk gjelder enhver.
• Klage går til nærmeste overordnede organ, og for kommunale organer til Statsforvalteren.