Kan samboeren kreve vederlag fra dødsboet for innsatsen sin?
Det er mulig, men det er vanskelig å nå fram. Loven har ingen regel om det, så kravet bygger på ulovfestet rett. Samboeren må ha gitt et vesentlig økonomisk bidrag til avdødes formue, utover vanlig felles husholdning, og det må være urimelig at hun ikke får noe tilbake. Vanlig husarbeid og omsorg er normalt ikke nok. Kravet rettes mot dødsboet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva et vederlagskrav fra samboeren er
Et vederlagskrav er et rent pengekrav. Det gir ikke eierandel i boligen eller andre eiendeler, og det er ikke arv. Det er et krav om betaling for noe samboeren har lagt inn, og i et dødsbo rettes det mot boet som en kreditor.
Det finnes ingen lovparagraf som sier når et slikt krav oppstår. Grunnlaget er ulovfestet rett, utviklet av domstolene. Det betyr at utfallet avhenger av en skjønnsmessig vurdering i hver sak, og at du ikke kan regne ut svaret ut fra en tabell. Vil samboeren heller hevde at hun eier en andel i boligen fordi hun har betalt på den, er det et annet krav med egne vilkår.
Vilkårene for samboer og vederlag i dødsbo
Utgangspunktet er at samboere deler hverdagens utgifter og arbeid uten å føre regnskap. Det gir ikke krav på noe når forholdet slutter eller når den ene dør. For et vederlagskrav må samboeren normalt vise tre ting:
- Hun har gitt et vesentlig bidrag, i penger eller arbeid, utover vanlig felles husholdning.
- Bidraget har økt avdødes formue, så boet er beriket.
- Det ville være urimelig om hun ikke fikk noe tilbake.
Vurderingen er helhetlig. Det spiller en rolle hvor stort bidraget var, hvor lenge forholdet varte, om hun fikk fordeler til gjengjeld, for eksempel gratis bolig, og hvordan økonomien ellers var fordelt.
Det som som regel ikke gir krav
De fleste kravene tar slutt her. Vanlig husarbeid, matinnkjøp, omsorg for hverandre og felles fritid regnes som en del av samlivet. Omsorgsarbeid regnes som hovedregel som en del av samlivet. Fikk hun noe igjen, for eksempel gratis eller billig bolig, trekker det mot et krav.
Ulønnet arbeid i avdødes virksomhet, eller betaling av store engangsbeløp til avdødes eiendom, kan stå i en annen stilling. Typiske eksempler er oppussing eller nytt tak på en bolig som bare avdøde eide, og som har gjort den mer verdt.
Forskjellen mellom vederlag, eierandel og arv
Det er fire ulike krav som ofte blandes sammen. Arv er det loven gir deg som arving, som 4 ganger folketrygdens grunnbeløp for samboere med felles barn. Eierandel er at du eier en del av en eiendel sammen med den som døde, ofte fordi du har betalt på den. Vederlag er et rent pengekrav for bidrag du har gitt. Og et krav om utlegg er at du har lagt ut penger for avdøde, for eksempel betalt hans regninger.
Hvilket krav du har, avgjør hva du kan få og hvordan du skal gå fram. Et vederlagskrav kan du ha selv om du ikke arver noe som helst.
Slik fremmer samboeren kravet mot boet
Kravet rettes mot dødsboet, ikke mot arvingene personlig. Arvingene kan godta kravet, helt eller delvis. Er de uenige, må saken avgjøres av domstolene.
Utstedes det proklama i boet, må samboeren melde kravet innen fristen på seks uker fra siste kunngjøring. Krav som ikke meldes innen fristen, faller bort hvis ikke noe annet følger av loven, jf. § 102 i arveloven. Hun bør derfor melde kravet skriftlig tidlig, med dokumentasjon. Kontoutskrifter, fakturaer, bilder av arbeidet og forklaringer fra håndverkere eller naboer er typiske bevis.
Er hun også arving, for eksempel fordi hun har felles barn med avdøde og har krav på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp etter § 12, kommer kravet i tillegg. Vederlaget betales først som en gjeld, og arven regnes av det som er igjen.
Vigdis og taket til Bjarne
Vigdis (57) og Bjarne (60) bodde sammen i seks år i huset hans. Hun betalte nytt tak, 380 000 kr, fra egen sparekonto, og tok samtidig sin del av løpende utgifter. De hadde ikke felles barn. Bjarne døde uten testament, og arvingene var broren Knut og søsteren Lise.
Vigdis har ingen arv etter loven. Men hun har betalt 380 000 kr til noe som er avdødes alene, og huset ble mer verdt. Hun kan kreve vederlag fra boet. Boet er beriket, og dette er den typen bidrag som kan gi et krav, siden Knut og Lise overtar et hus med nytt tak.
Retten tar med i vurderingen at hun bodde i huset i seks år til lav kostnad. Kravet kan derfor bli lavere enn 380 000 kr, avhengig av verdiøkningen og hva hun ellers fikk igjen. Hadde hun bare betalt halvparten av matregningen, ville det stilt seg annerledes. Det er utgifter i et vanlig samliv.
Dokumentasjon som gjør kravet realistisk
Kravet står og faller på beviser. Samboeren bør kunne vise hva hun betalte, når og til hvem, og hva det førte til. Kvitteringer, overføringer fra egen konto, kontrakter med håndverkere og før/etter-bilder gir et konkret grunnlag. Er bidraget arbeid, trengs oversikt over timer, perioder og hva arbeidet gikk ut på, og helst bekreftelser fra andre som så det.
Svake krav kjennetegnes av at de beskriver et helt samliv uten tall. Sterke krav peker på ett eller noen få bidrag med klare beløp og klar verdiøkning.
Kort oppsummert
- Samboeren kan kreve vederlag fra dødsboet, men bare i unntakstilfeller. Kravet bygger på ulovfestet rett.
- Hun må ha gitt et vesentlig økonomisk bidrag utover vanlig felles husholdning, og boet må være beriket.
- Vanlig husarbeid, omsorg og delte utgifter er normalt ikke nok.
- Kravet rettes mot dødsboet og må meldes innen seksukersfristen hvis det utstedes proklama.
- Et vederlagskrav fra samboeren er et pengekrav, ikke arv og ikke eierandel.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.