Samboeren betaler ikke sin del av regningene: slik krever du pengene
Står regningen i ditt navn, hefter du overfor den som sendte den, uansett hva dere har avtalt seg imellom. Samboeren skylder deg likevel sin del dersom dere har avtalt å dele utgiftene, og avtalen trenger ikke være skriftlig. Du krever pengene først skriftlig, og hvis det ikke hjelper, kan du levere forliksklage til forliksrådet. Det er avtalen og bevisene dine som avgjør hvor mye du får.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mange samboere deler utgiftene uten at noen skriver det ned. Så flytter en av dere inn i en ny rutine, glemmer overføringen, eller slutter å betale helt. Da sitter du igjen med en strømregning, en husleie eller en kredittkortfaktura der bare ditt navn står. Det er mulig å få pengene tilbake, men det krever at du kan vise hva dere avtalte og hva du har lagt ut.
Hvem hefter overfor kreditoren når samboeren ikke betaler regningene
Kreditoren (den som skal ha pengene) forholder seg til den som har inngått avtalen. Står bare du som kunde hos strømselskapet, kan selskapet bare kreve deg, og det hjelper ikke å vise til at samboeren egentlig skulle betale halvparten. Har dere begge skrevet under, for eksempel på en leiekontrakt eller et lån, kan kreditoren normalt kreve hele beløpet fra hver av dere hvis avtalen sier det. Les derfor avtalen for å se om dere hefter hver for dere eller sammen.
Betaler du ikke fordi samboeren ikke har overført sin del, kan fakturaen gå til purring og inkasso, og du får gebyrer. Det er som regel billigere å dekke regningen i tide og ta oppgjøret med samboeren etterpå.
Hva dere har avtalt avgjør kravet ditt
Mellom samboere finnes det ingen lov som sier hvordan utgiftene skal deles. Ekteskapsloven gjelder ikke for dere. Kravet ditt bygger derfor på det dere faktisk ble enige om, og en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig. Det vanskelige er å bevise den.
Har dere en samboeravtale eller et regneark dere har brukt (se også internregnskap mellom samboere), er saken enkel. Har dere bare gjort slik i flere år, for eksempel at den ene har betalt husleien og den andre mat og strøm, kan det vise hva dere var enige om. Retten ser på hvordan dere har innrettet dere, og hva dere skrev til hverandre.
Finnes det ingen avtale i det hele tatt, blir kravet svakere. Da må du vise at det var rimelig å regne med at samboeren skulle bære en bestemt del, og at du har betalt mer enn din del. Slike saker er mer usikre, og utfallet avhenger av omstendighetene.
Dokumenter kravet før du sender det
Samle det du har før du tar kontakt:
- fakturaene og betalingsbekreftelsene med dato og beløp
- bankutskrifter som viser at du har betalt (se bankutskrift som bevis)
- meldinger og e-poster der samboeren skriver «jeg tar halvparten av strømmen», «jeg overfører i morgen» eller liknende
- tidligere overføringer fra samboeren som viser hvordan dere pleide å dele
Skriv så en enkel oversikt: hvilken regning, når den forfalt, hvor mye du har betalt og hvor mye samboeren skylder etter avtalen. Regn ut summen slik at samboeren ikke kan si at tallene er uklare.
Slik krever du pengene skriftlig
Send kravet på e-post eller melding, slik at du har det på skrift. Skriv hva kravet gjelder, hvor mye det er, hvilken avtale det bygger på og en frist for betaling, for eksempel to uker. Vær saklig. En rolig melding med tall og vedlegg gir bedre utgangspunkt enn en lang diskusjon om hvem som er slurvete.
Svarer samboeren at han eller hun er uenig, kan dere ofte komme til enighet om en delvis betaling eller en nedbetalingsplan. Skriv ned det dere blir enige om, og la begge bekrefte det.
Forliksrådet når samboeren fortsatt ikke betaler
Et rent pengekrav mellom samboere kan som regel behandles i forliksrådet. Før en sak om penger kan tas til behandling i tingretten, skal forliksrådet normalt behandle den først (tvisteloven § 6-2). Du leverer en forliksklage, skriftlig eller muntlig, og forliksrådet kaller inn begge til mekling. Blir dere enige, skrives forliket ned, og det kan tvangsfullbyrdes som en dom. Møter ikke samboeren, kan forliksrådet i mange tilfeller avsi en dom uten at han eller hun er til stede.
Du betaler et gebyr når du leverer klagen. Vinner du, kan du som regel kreve at den andre dekker saksomkostningene dine.
Fristen for å kreve pengene
Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år (foreldelsesloven § 2). Fristen regnes fra den dagen du kunne krevd betaling. Har dere et stort oppgjør etter et samlivsbrudd, bør du likevel ikke vente. Bevisene blir dårligere, og samboeren kan ha flyttet.
Tuva og Henrik
Tuva og Henrik bor i en leilighet Tuva leier. Henrik skal betale 6 000 kroner av husleien på 12 000 kroner og halvparten av strømmen. Avtalen er muntlig, men Henrik har overført 6 000 kroner den første i hver måned i to år. I mars og april overfører han ingenting, og strømregningene på 1 400 og 1 600 kroner betaler Tuva alene.
Tuva samler kontoutskriftene for de to årene, meldingen der Henrik skriver «overfører så fort lønna kommer», og strømfakturaene. Hun regner ut at Henrik skylder 6 000 + 6 000 + 700 + 800 = 13 500 kroner. Hun sender kravet med fire ukers frist. Henrik svarer ikke. Tuva leverer da forliksklage, og i meklingen blir de enige om at Henrik betaler 13 500 kroner i tre avdrag.
Kort oppsummert
- Står regningen i ditt navn, hefter du overfor kreditoren selv om samboeren skulle betale sin del.
- Når samboeren ikke betaler regningene, er det avtalen mellom dere som gir deg krav på pengene, og en muntlig avtale holder.
- Samle fakturaer, bankutskrifter og meldinger, og regn ut nøyaktig hva samboeren skylder.
- Send et skriftlig krav med frist før du går videre.
- Hjelper ikke det, kan du levere forliksklage. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.