Sakskostnader etter dom – må jeg betale for min egen forsvarer?

Hva sakskostnader faktisk dekker

Når retten pålegger Leon å betale sakskostnader, handler det om utgiftene knyttet til selve straffesaken, ikke om en ekstra straff i seg selv. Nøyaktig hvilke poster som inngår og etter hvilke kriterier retten fastsetter beløpet i den enkelte sak, er ikke noe som følger av en fast, offentlig tabell, men avgjøres etter en konkret vurdering opp mot sakens omfang og Leons økonomiske situasjon. Beløpet som til slutt fastsettes, skal derfor gjenspeile det arbeidet som faktisk er lagt ned i akkurat hans sak, ikke en standardsats som er lik for alle domfelte uansett hvor komplisert eller enkel saken har vært.

Når retten faktisk pålegger domfelte å betale

Det er ikke slik at alle som blir dømt automatisk får en regning for sakskostnader ved siden av selve straffen. Retten vurderer dette konkret i hver sak, og momenter som sakens kompleksitet, hvor lang tid behandlingen har tatt, og domfeltes økonomiske evne til å betale, kan alle spille inn. For Leon betyr det at han bør lese domsslutningen nøye for å se nøyaktig hva som er lagt til grunn i akkurat hans sak, i stedet for å sammenligne med hva han har hørt om andre saker. To saker som ser like ut på overflaten, kan ende med helt ulike utfall på dette punktet, rett og slett fordi de underliggende omstendighetene, som saksbehandlingstid og domfeltes betalingsevne, sjelden er identiske fra sak til sak.

Forsvareren din er som regel likevel dekket av staten

Mange tror at en pålagt sakskostnad betyr at de også må betale hele regningen for sin egen forsvarer i etterkant. Har Leon hatt en forsvarer oppnevnt av det offentlige, er hovedregelen at denne lønnes av staten, uavhengig av utfallet i saken. Han kan likevel i noen tilfeller bli pålagt å dekke deler av denne kostnaden selv, dersom han blir domfelt og retten finner grunnlag for det, men dette er noe annet enn at han plutselig sitter med hele forsvarerregningen alene. Har Leon selv valgt og betalt en privat forsvarer i stedet for å be om en oppnevnt, gjelder helt andre regler for hva han kan få dekket, og han bør derfor være tydelig med forsvareren sin allerede fra starten av på hvilket grunnlag oppdraget faktisk er gitt. Denne avklaringen bør skje før arbeidet starter, ikke etter at regningen allerede foreligger, slik at Leon vet nøyaktig hva han går til uansett hvordan saken hans ender. Er han i tvil om hvilken kategori forsvareren hans faller i, holder det å spørre direkte, siden dette som regel er avklart i selve oppdragsbekreftelsen forsvareren sender ut ved oppstart. En rask telefon til forsvarerkontoret koster ham ingenting, men kan spare ham for ubehagelige overraskelser den dagen det endelige oppgjøret skal gjøres opp. Har han spørsmål underveis om hvordan regningen bygges opp, er det bedre å ta det direkte med forsvareren enn å anta noe basert på det han har hørt fra andre i lignende situasjoner. Åpenhet om økonomien fra starten av gjør også at Leon slipper å bekymre seg unødig mens saken hans går sin gang gjennom rettssystemet.

Ettergivelse og betalingsutfordringer

Er Leon ikke i stand til å betale det han er pålagt, finnes det ordninger for å søke om utsettelse eller nedsettelse av kravet, fremfor at gjelden bare blir stående uendret. Nøyaktig hvilke vilkår som gjelder for slik lempning i hans konkrete tilfelle, bør han undersøke direkte hos innkrevingsmyndigheten som står bak kravet, siden dette kan variere avhengig av hans totale økonomiske situasjon og hva slags krav det er snakk om. Å ta kontakt tidlig, fremfor å la kravet forfalle uten å si fra, gir Leon som regel bedre kort på hånden enn om innkrevingsmyndigheten først må purre gjentatte ganger før noen dialog kommer i gang. Har Leon flere krav gående samtidig, for eksempel både en bot og sakskostnader fra samme dom, kan det også være fornuftig å etterspørre én samlet oversikt, slik at han får hele det økonomiske bildet i sammenheng fremfor å håndtere hvert krav for seg uten helhetsoversikt.

Sakskostnader hvis du velger å gå videre med saken

Vurderer Leon å anke dommen videre, er det verdt å ha sakskostnadsspørsmålet med i regnestykket, siden en tapt anke i prinsippet kan komme i tillegg til det han allerede er pålagt fra tingretten. Det samme gjelder om det skulle bli aktuelt med en ny runde fordi påtalemyndigheten anker, eller dersom en anke først blir silt bort i lagmannsretten før saken eventuelt går videre derfra. Leon gjør derfor klokt i å be om et konkret anslag på både sannsynlighet for å nå frem og mulige tilleggskostnader før han bestemmer seg for hvilken vei han vil gå videre med saken sin.

Kort oppsummert

• Sakskostnader er utgifter knyttet til straffesaken som retten i en del tilfeller pålegger domfelte å dekke.
• Det finnes ingen fast, offentliggjort sats, og avgjørelsen tas konkret i hver sak.
• En oppnevnt forsvarer lønnes i utgangspunktet av staten, selv om domfelte i noen tilfeller må dekke deler selv.
• Klarer du ikke å betale, finnes det ordninger for utsettelse eller nedsettelse av kravet.
• En videre anke kan komme med egne sakskostnader i tillegg til det du allerede er pålagt.