Rettsmøte om førerkortbeslag: slik foregår det
Spørsmålet om beslag av førerkortet kommer for tingretten, i rettsmøte eller på annen måte, hvis du ikke samtykker. Politiet må sende det innen tre uker, og tingretten avgjør om vilkårene for midlertidig tilbakekall er oppfylt. Du kan legge fram din side. Loven sier ikke noe om hvordan behandlingen skal foregå, så den kan variere fra tingrett til tingrett. Avgjørelsen kan ankes.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Fra beslaget til rettsmøtet i tingretten
Rettsmøtet om førerkortbeslaget er siste ledd i en kjede. Først tar en polititjenesteperson førerkortet fordi du er mistenkt for et forhold som kan gi tap av føreretten, for eksempel grov fart eller ruskjøring. Deretter skal spørsmålet om å opprettholde beslaget snarest mulig legges fram for en tjenestemann i påtalemyndigheten, som skriver ned beslutningen. Det følger av vegtrafikkloven § 33 nr. 3.
Samtykker du ikke, må spørsmålet innen tre uker sendes til tingretten. Da starter retten sin behandling. Du er part i saken. I de fleste tilfeller får du et brev eller en kallelse fra tingretten om hvordan saken skal behandles.
Hva loven sier om selve behandlingen
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneVegtrafikkloven sier bare at spørsmålet oversendes tingretten «til avgjørelse». Den beskriver ikke om det skal holdes rettsmøte eller om saken kan avgjøres skriftlig. Behandlingsformen kan derfor variere, og det beste er å lese kallelsen eller spørre tingretten når du får den.
Det loven fastlegger, er hva retten skal ta stilling til: om det er skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold som kan medføre tap av føreretten. Retten avgjør ikke skyldspørsmålet og setter ikke den endelige tapstiden. Det skjer i straffesaken, ved dom eller vedtatt forelegg.
Slik forbereder du deg og hva du kan si
Gå gjennom beslutningen fra påtalemyndigheten. Den skal være skriftlig og viser hva politiet mener du har gjort. Les også politiets rapport hvis du har fått den. Spørsmålet for retten er om mistanken er tilstrekkelig grunnlag for et midlertidig tilbakekall. Skriv ned i stikkordsform hva du vil si, og ta med dokumentene du vil vise til, slik at du ikke glemmer noe når saken først skal legges fram.
Det som kan påvirke retten, er opplysninger som svekker mistanken. Det kan være dokumentasjon på hvor du var, en forklaring på måleren eller kontrollen, eller opplysninger om at forholdet ikke er så alvorlig at det kan gi tap. Du har ikke plikt til å forklare deg for politiet, men i retten er det vanlig å gi en kort forklaring om det som er sentralt for beslaget. Hva du velger å si, bør du tenke over på forhånd, siden forklaringen kan brukes i den senere straffesaken.
Retten skal ikke vurdere hva som er riktig straff, hvor høy boten blir eller hvor lenge du til slutt kan miste føreretten. Det vil bare lede bort fra spørsmålet retten faktisk har foran seg.
Retten skal ikke vurdere hva som er riktig straff, hvor høy boten blir eller hvor lenge du til slutt kan miste føreretten. Det vil bare lede bort fra spørsmålet retten faktisk har foran seg.
Du kan la en forsvarer føre saken for deg. En forsvarer er et rettslig begrep, og du kan velge din egen eller få oppnevnt en, om vilkårene for det er oppfylt.
Etter avgjørelsen
Finner tingretten at vilkårene er oppfylt, blir beslaget stående. Kortet blir hos politiet til saken er avgjort, og tiden du har vært uten, skal normalt regnes med når tapet fastsettes. Hvordan det regnes, står i Beslagstiden teller med.
Finner retten at vilkårene ikke er oppfylt, oppheves beslaget og du får kortet tilbake. Straffesaken kan likevel gå videre, og et senere forelegg eller en dom kan fortsatt gi tap av føreretten.
Avgjørelsen kan ankes. Etter straffeprosessloven § 377 kan en kjennelse eller beslutning ankes av enhver som avgjørelsen rammer, og anken settes fram for den retten hvis avgjørelse angripes, jf. straffeprosessloven § 380.
Kjell og beslaget etter fartskontrollen
Kjell (47) ble stoppet 12. november i en fartskontroll. Politiet mente han hadde kjørt så fort at det kunne gi tap av føreretten, og tok kortet. Samme dag skrev påtalemyndigheten en beslutning om å opprettholde beslaget. Kjell ville ikke samtykke, fordi han mente målingen var gjort i en sone der fartsgrensen var endret dagen før.
Spørsmålet kom til tingretten 29. november, altså innenfor tre uker. Kjell fikk et brev med opplysninger om hvordan saken skulle behandles og en frist til å sende inn sine kommentarer. Han leverte et bilde av skiltet og dokumentasjon på når grensen ble endret. Tingretten vurderte om mistanken fortsatt var skjellig, og bestemte at beslaget skulle stå. Kjell hadde likevel nytte av å ha fått prøvd saken: han fikk vite hvilke bevis politiet bygde på, og kunne argumentere mot dem videre i straffesaken.
Kort oppsummert
- Ikke-samtykke betyr at spørsmålet om beslaget må sendes til tingretten innen tre uker.
- Loven sier ikke hvordan behandlingen skal foregå, så sjekk kallelsen fra tingretten.
- Tingretten prøver om det er skjellig grunn til mistanke om et forhold som kan gi tap av føreretten, ikke skyldspørsmålet.
- Beslutningen om rettsmøte og beslag kan ankes etter straffeprosessloven § 377, og beslagstiden regnes normalt med i tapstiden.
- Forbered deg med politiets rapport og dokumentasjon som svekker mistanken.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.