Hvem betaler rettsgebyr og den sakkyndige i familiesaker?
«Rettsgebyr barnefordelingssak» er det siste Elna sjekker før hun leverer stevningen, siden hun vil vite hva hun faktisk må ut med i kontanter før noe annet begynner. Rettsgebyret betaler i utgangspunktet den som reiser saken, og satsen i 2026 er satt til 1 345 kroner per enhet, mens de fleste barnefordelingssaker trenger flere enheter enn den aller minste. Den sakkyndiges honorar er derimot et annet spørsmål: det er ikke automatisk noe du som forelder betaler direkte, men noe retten tar stilling til, og som i mange tilfeller ender med at det offentlige dekker deler av regningen.
Elna hadde aldri vært i en rettssal før, og regnestykket foran henne ga henne like mye hodebry som selve konflikten med barnefaren. Hva kostet dette egentlig, og hvem satt til slutt med regningen.
Rettsgebyret betaler den som reiser saken, uansett utfall
Skal du bringe en barnefordelingssak inn for tingretten, betaler du et rettsgebyr ved innlevering av stevningen, uavhengig av hvordan saken senere ender. Gebyret beregnes i enheter, ikke som et fast kronebeløp, og det er nettopp derfor summen fort blir høyere enn folk forventer når saken er mer enn en enkel begjæring. Vinner du fram og får medhold i kravet om sakskostnader, kan du i prinsippet få dette beløpet tilbake fra motparten etterpå, men det er ikke noe som skjer automatisk før saken faktisk er avgjort.
Har du fri sakførsel innvilget, dekkes rettsgebyret som regel gjennom den ordningen, slik at du slipper å legge ut for det selv i utgangspunktet. Taper du saken helt og ikke har fri rettshjelp, risikerer du i tillegg å måtte dekke motpartens rettsgebyr og øvrige sakskostnader, på samme måte som i andre sivile saker der den tapende parten som hovedregel sitter igjen med en større del av regningen.
Sakkyndigs honorar er ikke en regning du automatisk får selv
Oppnevner retten en sakkyndig psykolog etter barnelova § 61 for å utrede familien, er kostnaden ved dette noe retten tar stilling til, ikke noe som sendes rett til deg som forelder. I mange barnefordelingssaker legger det offentlige ut for den sakkyndiges honorar underveis, nettopp fordi barnet og familien ikke skal stå uten et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag på grunn av foreldrenes økonomi. Hvordan denne kostnaden til slutt fordeles mellom partene, eller om den blir stående som en kostnad det offentlige bærer i sin helhet, er noe retten vurderer konkret i den enkelte saken, og det finnes ikke ett fast svar som passer alle situasjoner.
Elna hadde fryktet at hun alene måtte forskuttere titusener av kroner til den sakkyndige før noe som helst skjedde. Slik ble det ikke, men hun visste heller ikke på forhånd nøyaktig hvordan den endelige fordelingen ville se ut, og det usikre svaret var i seg selv vanskeligere å forholde seg til enn om hun bare hadde fått et konkret beløp å planlegge rundt.
Har foreldrene god økonomi og saken ikke dekkes av fri rettshjelp, hender det at retten i stedet pålegger partene å dele kostnaden ved den sakkyndige seg imellom. Det er derfor ikke slik at det offentlige alltid trer inn, men i saker der minst én part har begrenset betalingsevne, er terskelen for at fellesskapet dekker regningen erfaringsmessig lavere enn i saker mellom to parter med god økonomi.
Fri rettshjelp kan dekke mer enn du tror på begge poster
Er du innvilget fritt rettsråd eller fri sakførsel, kan ordningen dekke både advokatbistanden din og deler av de øvrige kostnadene ved saken, avhengig av hvordan søknaden er innvilget og hvilke satser som gjelder til enhver tid. Reglene for fri rettshjelp har vært under omlegging de siste årene, så det du bør gjøre, er å sjekke gjeldende inntektsgrenser og egenandeler direkte hos Statsforvalteren eller domstolen før du planlegger økonomien rundt saken din, i stedet for å legge til grunn tall du har hørt fra noen som søkte for lenge siden.
Skiftetvister følger en litt annen kostnadslogikk
Gjelder saken din i stedet en tvist under et offentlig skifte etter et samlivsbrudd, som en uenighet om verdien på en eiendel, er det ikke en sakkyndig psykolog som normalt oppnevnes, men gjerne en takstmann eller regnskapskyndig. Kostnaden ved en slik sakkyndig behandles annerledes: den belastes som regel boet som helhet før noe fordeles mellom partene, ikke det offentlige, siden formålet her er å fordele en formue, ikke å utrede hva som er best for et barn. Rettsgebyret for selve skiftetvisten kommer i tillegg, betalt av den som reiser tvisten, på samme måte som i en barnefordelingssak.
Elnas sak endte uten behov for offentlig skifte i det hele tatt, siden konflikten hennes handlet om barna og ikke om noen felles formue. Regnestykket hun til slutt satt igjen med, var langt enklere enn hun hadde fryktet: ett rettsgebyr, egen advokat, og en sakkyndig hun aldri måtte betale en krone av selv.
Kort oppsummert
- «Rettsgebyr barnefordelingssak» koster 1 345 kroner per enhet i 2026, betalt av den som reiser saken.
- Sakkyndigs honorar er noe retten tar stilling til, og det offentlige dekker ofte deler av regningen i barnesaker.
- Fri sakførsel kan dekke både rettsgebyret og deler av øvrige kostnader, avhengig av hvordan søknaden er innvilget.
- I skiftetvister etter samlivsbrudd belastes en sakkyndigs honorar som regel boet, ikke det offentlige.
- Sjekk gjeldende satser og inntektsgrenser direkte hos domstolen eller Statsforvalteren før du planlegger kostnadene i egen sak.