Har jeg rett til kontakt med barnet etter en adopsjon uten samtykke?
Du har ingen automatisk rett til kontakt med barnet etter en adopsjon uten samtykke. Retten finnes bare hvis barneverns- og helsenemnda vedtok besøkskontakt da den vedtok adopsjonen. Det krever at noen krevde kontakt i saken, at adoptivforeldrene samtykket, og at kontakten er til barnets beste. Ble det ikke vedtatt besøkskontakt, er all kontakt opp til adoptivforeldrene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Utgangspunktet: adopsjonen kutter det rettslige båndet
Når et barn adopteres, får det samme rettslige stilling som om det var født av adoptivforeldrene. Adopsjonsloven § 24 sier at barnets rettslige stilling overfor den opprinnelige slekten faller bort. Det gjelder også retten til samvær som du hadde mens barnet bodde i fosterhjem.
Samværsretten i barnevernsloven § 7-1 gjelder barn og foreldre så lenge barnevernet har omsorgen. Etter adopsjonen er du ikke lenger forelder i lovens forstand, og den retten gjelder ikke lenger. Det eneste unntaket er et vedtak om besøkskontakt.
Når du har rett til kontakt etter adopsjon uten samtykke
Barnevernsloven § 5-11 gir nemnda mulighet til å vedta besøkskontakt i den samme saken som gjelder adopsjonen. Fire ting må være på plass:
- Noen av partene har krevd besøkskontakt i saken.
- Adoptivforeldrene samtykker til kontakt.
- Barnet samtykker hvis det er over 12 år.
- Nemnda finner at kontakten er til barnets beste.
Er dette oppfylt, skal nemnda vedta besøkskontakt og fastsette hvor mye kontakt det skal være. Adopsjonsloven § 25 sier at adopsjonens virkninger da gjelder med de begrensningene som følger av vedtaket. Kontakten blir altså en rett du har, ikke bare en velvilje fra adoptivforeldrene.
Nemnda kan også vedta besøkskontakt mellom barnet og søsken. Da må søsken som er over 12 år, også samtykke.
Barnevernstjenesten i kommunen som reiste saken, skal hjelpe til med å gjennomføre besøkskontakten. Kommunene kan bli enige om å flytte ansvaret til en annen kommune som barnet har tilknytning til, for eksempel når adoptivfamilien flytter.
Vedtaket kan senere bare prøves på nytt hvis det er særlige grunner, for eksempel at barnet motsetter seg kontakten eller at foreldrene ikke følger den opp. Det er barnevernstjenesten, adoptivforeldrene og barnet med partsrettigheter som kan be om ny prøving. Du som biologisk forelder kan ikke selv kreve at nemnda ser på saken igjen.
Hva du bør legge fram når du krever besøkskontakt
Nemnda skal bare vedta besøkskontakt hvis den er til barnets beste. Det er derfor kontakten sett fra barnets side som teller. Det kan hjelpe å vise hvordan samværene har gått, om barnet har glede av dem, og om du har klart å møte opp og samarbeide med fosterforeldrene. Har barnet søsken det har et nært forhold til, kan det også tale for kontakt.
Adoptivforeldrenes samtykke er et absolutt vilkår. Sier de nei, kan nemnda ikke vedta besøkskontakt selv om den mener kontakt ville vært bra for barnet. Ofte sier adoptivforeldrene ja til et begrenset omfang, for eksempel én eller to ganger i året.
Hvis du ikke krevde kontakt da adopsjonen ble vedtatt
Dette er et punkt mange foreldre ikke er klar over. Besøkskontakt må kreves i adopsjonssaken. Loven har ingen regel som lar deg be nemnda om besøkskontakt for første gang etter at adopsjonen er gjennomført.
Ble det ikke vedtatt besøkskontakt, har du ingen rett til kontakt. Adoptivforeldrene bestemmer da over barnet som andre foreldre gjør. De kan velge å sende bilder, skrive brev eller avtale treff. En slik avtale er frivillig og kan ikke kreves gjennomført.
Nemndas vedtak om besøkskontakt kan foreldrene bringe inn for tingretten etter reglene i § 14-25, på samme måte som selve adopsjonsvedtaket. Fristen er én måned.
Ragnhild og sønnen som ble adoptert
Ragnhild mistet omsorgen for sønnen Even da han var ett år. Da han var seks, vedtok nemnda adopsjon. I saken ba Ragnhild om besøkskontakt to ganger i året. Fosterforeldrene sa ja til én gang i året, og nemnda vedtok det.
Nå er Even ti. Ragnhild treffer ham hver vår i to timer på en kafé, med en ansatt fra barnevernstjenesten til stede. Dette er en rett hun har etter vedtaket. Adoptivforeldrene kan ikke stoppe kontakten på egen hånd.
Ragnhilds søster, Marte, har et annet forhold. Hun var ikke part og krevde ikke kontakt. Hun har ingen rett til å treffe Even. Hun får et julekort fra adoptivforeldrene hvert år, fordi de selv ønsker det.
Hadde Ragnhild ikke bedt om besøkskontakt i adopsjonssaken, ville hun stått i samme situasjon som Marte.
Barnets egen rett til å kjenne opphavet sitt
Selv uten besøkskontakt har barnet rettigheter som kan føre det tilbake til deg senere. Adoptivforeldrene har plikt til å fortelle barnet at det er adoptert så snart det er tilrådelig, og informere om barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Det står i adopsjonsloven § 38.
Når barnet har fylt 18 år, har det rett til å få vite fra adopsjonsmyndigheten hvem de opprinnelige foreldrene er (§ 39). Adopsjonsmyndigheten skal også skriftlig informere den adopterte om denne retten. Det er altså barnet som eier denne retten, ikke du.
Du kan ikke kreve kontakt, men barnet kan selv ta kontakt når det er voksent.
Kort oppsummert
- Etter adopsjon uten samtykke har du bare rett til kontakt hvis nemnda vedtok besøkskontakt i adopsjonssaken.
- Besøkskontakt krever at noen har krevd det, at adoptivforeldrene samtykker og at det er til barnets beste.
- Kontakt etter adopsjon uten samtykke må kreves i selve saken, ikke etterpå.
- Uten vedtak er all kontakt frivillig fra adoptivforeldrenes side.
- Barnet har selv rett til å få vite hvem foreldrene er når det fyller 18 år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.