Kan restauranten kreve betalt for et bord som ble bestilt men ikke brukt?
Restauranten kan kreve betalt for et bord som ble bestilt men ikke brukt når det er avtalt, for eksempel gjennom forhåndsbetaling eller et tydelig vilkår gjesten godtok ved bestillingen. Er ingenting avtalt, er det ingen lov som gir restauranten et fast gebyr. Restauranten må da dokumentere et reelt økonomisk tap, og det er vanskelig for en vanlig bordbestilling. Et avtalt gebyr kan i tillegg settes til side helt eller delvis hvis det er urimelig høyt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som avgjør om gebyret holder
Spørsmålet om en restaurant kan kreve betalt for et bord som ikke ble brukt, handler om hva som ble avtalt da bordet ble bestilt. Det finnes ingen egen lov som sier at en gjest som uteblir fra en bordbestilling, skal betale et bestemt beløp. Svaret ligger derfor i avtalen mellom restauranten og gjesten, supplert av alminnelige regler om kontrakt og erstatning.
Tre spørsmål avgjør saken i praksis. Er det avtalt et gebyr eller en forhåndsbetaling? Fikk gjesten kjenne til det før bestillingen ble bekreftet? Står beløpet i et rimelig forhold til det restauranten faktisk taper?
Når det er avtalt: forhåndsbetaling og vilkår
Mange restauranter ber om kortnummer eller forhåndsbetaling ved store selskaper, og de har et vilkår om gebyr per kuvert hvis gjestene uteblir eller avbestiller sent. Et slikt vilkår er bindende når gjesten har fått det vist før hun bestilte og har godtatt det, for eksempel ved å krysse av i bestillingsskjemaet eller bekrefte en e-post der gebyret står.
Det holder ikke at vilkåret står på et skilt ved inngangen eller dukker opp i en e-post etter at bordet er bekreftet. Vilkår som gjesten ikke kjente til og ikke hadde rimelig grunn til å regne med, blir normalt ikke en del av avtalen.
Er det betalt forskudd, er restauranten i en trygg posisjon: pengene er allerede hos dem. Gjesten må da kreve tilbake det som overstiger det avtalte gebyret.
Når ingenting er avtalt
En vanlig bordbestilling for to personer på en tirsdag har sjelden et gebyr knyttet til seg. Da finnes det bare de alminnelige reglene om erstatning ved kontraktsbrudd. Restauranten kan i prinsippet kreve erstatning for tap som skyldes at gjesten uteble uten å melde fra, men må vise at det er et reelt tap.
Et tomt bord er ikke automatisk et tap. Kunne restauranten gitt bordet til andre gjester, eller kunne maten brukes til neste dag, er tapet lite eller ingen. Restauranten har også en plikt til å begrense tapet sitt, for eksempel ved å gi bort bordet til gjester som står i kø. Betydelige beløp krever at restauranten kan vise at den har kjøpt inn varer og satt opp ekstra bemanning spesielt for gjesten, og at ingenting kunne brukes om.
I praksis er det derfor svært sjelden grunnlag for å kreve noe fra en enkeltgjest som ikke møter opp til et vanlig bord uten avtalt gebyr. Ved store selskaper er det annerledes, fordi innkjøp og bemanning er tilpasset gruppen.
Når gebyret er for høyt
Selv et avtalt gebyr kan bli satt til side. Avtaleloven § 36 gir domstolen adgang til å sette en avtale helt eller delvis til side, eller endre den, hvis det ville være urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende.
Det er særlig aktuelt når gebyret ikke har noe med restaurantens tap å gjøre. Et gebyr på 1 500 kroner per person for et tre-retters måltid med en pris på 600 kroner, uten at restauranten kan vise noe tap, er et typisk eksempel på et gebyr som lett kan bli redusert. Er gjesten forbruker, er det i tillegg strengere krav til at vilkår er tydelige og rimelige.
Gunnar og selskapet på tolv
Gunnar bestiller bord til tolv personer lørdag kveld på Restaurant Kjøkkenhagen i Stavanger. Ved bestillingen får han en e-post med meny og vilkår: 300 kroner i forskudd per person, som refunderes hvis han melder fra senest tre dager før. Gunnar krysser av for vilkårene og betaler 3 600 kroner.
To dager før middagen får tre av gjestene influensa. Gunnar ringer og melder fra om at selskapet blir ni, men kjøkkenet har allerede innkjøpt for tolv. Restauranten beholder forskuddet for de tre som ikke kommer, 900 kroner. Beløpet er avtalt, kjent på forhånd og står i et rimelig forhold til innkjøp og forberedelser. Gunnar har ikke grunnlag for å kreve det tilbake.
Samme kveld uteblir Amina fra et bord for to som hun bestilte over telefon, uten å ha betalt forskudd. Dagen etter ringer restauranten og krever 600 kroner for «bordet». Det var ikke avtalt noe gebyr, og restauranten har ikke gitt bordet til noen andre fordi huset var halvfullt. Amina kan avvise kravet. Restauranten ville måttet dokumentere et konkret tap for å få medhold.
Hva du kan gjøre som gjest og som restaurant
Som gjest: les vilkårene før du bekrefter, ta vare på e-posten og meld fra så tidlig som mulig. Bestrider du et gebyr, skriv at du ikke aksepterer det og be om å få vite hva vilkåret bygger på. Et krav som ikke betales, kan ende hos et inkassoselskap, men et bestridt krav skal ikke sendes videre uten at innsigelsen er vurdert.
Som restaurant: skriv gebyret inn i bestillingsprosessen, la gjesten godta det aktivt, hold deg til rimelige beløp og bruk forskudd ved store selskaper. Husk at et krav mot en privatperson må følge inkassoreglene, se forskjellen på purring og inkassovarsel.
Kort oppsummert
- Restauranten kan kreve betalt for et bestilt bord som ikke ble brukt, men bare når det er avtalt og kjent for gjesten før bestillingen.
- Uten avtale finnes ikke noe fast gebyr; restauranten må dokumentere et konkret tap, og et tomt bord er ikke automatisk et tap.
- Forskudd og vilkår er tryggest for restauranten, særlig ved store selskaper.
- Et gebyr som er urimelig høyt, kan settes til side eller reduseres etter avtaleloven § 36.
- Som gjest bør du melde fra tidlig og bestride et krav du mener mangler grunnlag.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.