Renter på private lån — grensen for lovlig nivå

Avtalefrihet er utgangspunktet for renter mellom private

Når to privatpersoner avtaler et lån seg imellom, gjelder som hovedregel den samme avtalefriheten som for andre avtaler: partene kan selv bestemme om det skal løpe rente, og i så fall hvor høy den skal være. Det finnes ingen lov som fastsetter en bestemt prosentsats som gjelder for alle private lån, slik enkelte tror. Mariam og den bekjente kan derfor i prinsippet avtale en rente som ligger over det bankene tilbyr på vanlige lån, uten at dette i seg selv gjør avtalen ugyldig, så lenge nivået ikke er så ekstremt at det rammes av de reglene som setter en yttergrense for urimelighet.

Pristiltaksloven og avtaleloven setter en yttergrense

Selv med utgangspunkt i avtalefrihet finnes det regler som skal hindre at avtaler blir så urimelige at samfunnet ikke skal akseptere dem. Pristiltaksloven § 2 forbyr urimelig høy pris, noe som etter sin ordlyd også kan omfatte urimelig høy rente på et pengelån. I tillegg kan avtaleloven §§ 31 og 36 brukes til å sette avtalen helt eller delvis til side dersom den ene parten har utnyttet den andres nødsituasjon, uerfarenhet eller lettsindighet, eller dersom vilkårene fremstår som klart urimelige sett i sammenheng med hvordan avtalen kom i stand. Ingen av disse bestemmelsene fastsetter et konkret rentetak i prosent for private avtaler. Vurderingen er skjønnsmessig og avhenger av omstendighetene rundt akkurat det lånet, ikke av en fast tallgrense Mariam kan slå opp på forhånd.

Høykostlånsregler gjelder ikke lån mellom privatpersoner

Mariam har kanskje hørt om at forbrukslån fra banker og finansieringsselskaper er underlagt et lovfestet rentetak for høykostlån. Dette regelverket retter seg mot profesjonelle långivere som driver utlånsvirksomhet overfor forbrukere, ikke mot enkeltstående lån mellom privatpersoner som Mariam og hennes bekjente. Låner Mariam ut penger som en enkeltstående transaksjon, ikke som ledd i organisert næringsvirksomhet, utløser dette heller ikke noe krav om konsesjon som finansforetak. Driver hun derimot gjentatt utlånsvirksomhet mot flere personer som en form for næring, kan bildet endre seg, men et enkeltstående lån til en bekjent er klart innenfor det som kan gjøres uten konsesjon. Grensen mellom et enkeltstående lån og noe som ligner organisert utlånsvirksomhet, er skjønnsmessig og avgjøres ut fra omfang og gjentakelse over tid, ikke av en bestemt beløpsgrense eller et bestemt antall lån.

Renten bør fremgå tydelig dersom lånet senere blir omtvistet

Skulle Mariam og den bekjente senere komme i konflikt om lånet, for eksempel om hvor mye som egentlig er betalt tilbake, blir en tydelig avtalt rente en del av det som skal legges til grunn i en eventuell tvist. Er renten uklar eller bare muntlig antydet, risikerer Mariam at hun ikke får gjennomslag for et rentekrav i det hele tatt, selv om hun og den bekjente opprinnelig var enige om at det skulle løpe rente. Domstolene og forliksrådet legger vekt på hva som faktisk kan dokumenteres, ikke på hva Mariam i ettertid mener var underforstått mellom dem. En skriftlig avtale løser dette problemet før det oppstår, i stedet for at Mariam må forsøke å bevise en muntlig forståelse lang tid etter at pengene ble overført.

Slik avtaler du en rente som holder

Mariam bør skrive ned avtalen, med lånebeløp, rentesats, og hvordan renten skal beregnes og forfalle, i stedet for å basere seg på en muntlig forståelse. Er hun i tvil om nivået, kan hun sammenligne med rentene banker og andre profesjonelle aktører faktisk tilbyr på tilsvarende lån, som et praktisk holdepunkt for hva som fremstår rimelig, selv om ingen lov krever at hun følger akkurat dette nivået. Les også om hvordan et gjeldsbrev bør utformes for å gi deg tvangsgrunnlag dersom lånet ikke betales tilbake, og om forsinkelsesrenten som kan påløpe dersom en venn ikke betaler i tide. Er Mariam usikker på om en avtalt rente ligger for høyt, eller om lånevirksomheten hennes har vokst til et omfang som kan utløse konsesjonsplikt, bør hun få dette avklart av en advokat før flere lån inngås, fremfor å oppdage problemet etter at flere avtaler allerede er signert. Se også hvordan utlån mot renter kan grense mot konsesjonsplikt når omfanget øker.

Kort oppsummert

• Private parter står i utgangspunktet fritt til å avtale rente på et lån seg imellom.
• Pristiltaksloven § 2 og avtaleloven §§ 31 og 36 setter en skjønnsmessig yttergrense mot urimelig rente, uten en fastsatt prosentsats.
• Høykostlånsregler med lovfestet rentetak gjelder profesjonelle långivere, ikke enkeltstående lån mellom private.
• Et enkeltstående lån til en bekjent utløser ikke konsesjonsplikt som finansforetak.
• Skriv ned rente og vilkår, og sammenlign med markedsrenten som et praktisk holdepunkt.