Renter og gebyrer på delbetaling skal opplyses før kjøpet fullføres

Hvilke opplysninger om kostnader skal vises før du trykker "fullfør kjøp"?

Før forbrukeren blir bundet av delbetalingsavtalen, skal kredittyter opplyse om alle vesentlige kostnadselementer: nominell rente (den oppgitte rentesatsen), eventuelt etableringsgebyr, fakturagebyr per termin, samlet kredittbeløp og hva totalkostnaden blir dersom avtalen løper som planlagt. Dette følger av forklaringsplikten i finansavtaleloven kapittel 5, som regulerer kredittavtaler samlet gjennom §§ 5-1 til 5-23. Opplysningene skal gis i selve kjøpsflyten, altså før forbrukeren klikker "fullfør kjøp" eller tilsvarende bekreftelsesknapp, ikke i vilkår som først presenteres etter at betalingen er registrert hos kredittyter.

Kravet omfatter også opplysning om hva som skjer ved forsinket betaling, for eksempel purregebyr og forsinkelsesrente, slik at forbrukeren vet den fulle kostnadsrisikoen før avtalen inngås, ikke bare kostnadene ved planmessig nedbetaling av delbetalingen.

Forskjellen på opplysningsplikt for varen og opplysningsplikt for kreditten

Et delbetalingskjøp involverer i realiteten to avtaler: kjøpet av selve varen, og kredittavtalen som gjør delbetalingen mulig. Opplysningsplikten om varen — pris, egenskaper, leveringstid og angrerett på selve kjøpet — følger av angrerettloven §§ 8 og 9, som gjelder generelt for forbrukeravtaler inngått ved fjernsalg. Uopplyste tilleggskostnader ved selve varekjøpet skal forbrukeren etter denne loven ikke betale, jf. angrerettloven § 9.

Opplysningsplikten om selve kreditten — renter, gebyrer og kredittvilkår — er derimot regulert av finansavtaleloven kapittel 5, fordi kredittavtalen er et eget rettsforhold ved siden av kjøpsavtalen. De to opplysningspliktene utfyller hverandre, men er forankret i forskjellige lover, og dekker forskjellige sider av det samme kjøpet. Et kredittyter som glemmer å opplyse om et fakturagebyr, bryter forklaringsplikten etter finansavtaleloven, uavhengig av om selve varen ble korrekt beskrevet av nettbutikken som selger den. Forbrukeren kan derfor i praksis oppleve at nettbutikken har gitt god informasjon om varen, samtidig som kredittyter har vært mangelfull i opplysningen om selve delbetalingsordningen — de to feilene vurderes atskilt, mot hver sin ansvarlige part.

Hva skjer med opplysningsplikten når delbetalingen skjer via en tredjepartsapp i kassen?

Mange nettbutikker integrerer en ekstern BNPL-tilbyder direkte i betalingsløsningen, slik at forbrukeren forlater nettbutikkens eget grensesnitt og går inn i tilbyderens betalingsvindu for å velge delbetaling. Opplysningsplikten om kredittvilkårene ligger da hos kredittyter, altså BNPL-tilbyderen, ikke hos nettbutikken som selger varen. Forbrukeren skal likevel få se de fullstendige kredittvilkårene, inkludert kostnader, før betalingen bekreftes i dette vinduet, uavhengig av hvor mange steg kjøpsprosessen har.

At kredittavtalen formelt inngås med en annen part enn nettbutikken, endrer ikke kravet om at opplysningene skal foreligge før forbrukeren blir bundet. Forbrukeren bør derfor lese gjennom det som vises i selve betalingsvinduet før bekreftelse, og ikke anta at kredittvilkårene er identiske med det nettbutikken selv har opplyst om varen på produktsiden.

Hva bør du sjekke i betalingsvinduet før du bekrefter delbetaling?

Sjekk at betalingsvinduet viser antall terminer, beløpet per termin, forfallsdato for hver termin, nominell og effektiv rente, samt eventuelt fakturagebyr per faktura. Se også etter informasjon om hva som skjer dersom en termin ikke betales i tide, siden dette ofte er skrevet i mindre skrift eller lenket til separate vilkår forbrukeren må klikke seg videre inn på for å finne.

Er noe av dette uklart eller fraværende i betalingsvinduet, bør forbrukeren vurdere å avbryte kjøpet og heller undersøke vilkårene før betaling gjennomføres, i stedet for å stole på at alt blir riktig avklart i en faktura som kommer i posten eller på e-post i etterkant av kjøpet. Skjermbilder av betalingsvinduet, tatt før bekreftelse, er nyttig dokumentasjon dersom det senere oppstår uenighet om hva som faktisk ble vist. Kravene gjelder for øvrig likt uavhengig av salgskanal — også ved delbetaling inngått over disk i en fysisk butikk bør forbrukeren be om å få se de skriftlige kredittvilkårene før avtalen signeres, i stedet for å basere seg på en muntlig oppsummering fra en selger.

Kan uopplyste gebyr kreves inn i ettertid?

Gebyrer som ikke var opplyst før avtalen ble inngått, bør forbrukeren bestride dersom de dukker opp på en senere faktura. Kredittyter kan ikke ensidig innføre nye kostnadselementer som ikke fremgikk av kredittavtalen forbrukeren faktisk godtok ved kjøpstidspunktet. Oppstår det uenighet om hvilke vilkår som gjaldt da avtalen ble inngått, er det kredittyter som normalt må kunne dokumentere hva som faktisk ble vist forbrukeren i betalingsflyten på kjøpstidspunktet.

Forbrukeren bør ta vare på ordrebekreftelse og eventuelle skjermbilder fra kjøpsøyeblikket, og kontakte kredittyter skriftlig dersom en faktura inneholder gebyrer som ikke kan gjenfinnes i det som ble opplyst ved kjøpet. Fører ikke en slik henvendelse frem, kan saken bringes videre til Finansklagenemnda. En skriftlig henvendelse gir også et klarere utgangspunkt dersom kredittyter senere sender kravet til inkasso, siden bestridelsen da allerede er dokumentert.

Kort oppsummert

• Kredittyter skal opplyse om rente, gebyrer og totalkostnad før du fullfører delbetalingskjøpet.
• Kjøpet har to atskilte opplysningsplikter: én for varen (angrerettloven) og én for kreditten (finansavtaleloven).
• Skjer delbetalingen via en ekstern app i kassen, ligger kredittopplysningsplikten hos den eksterne tilbyderen.
• Sjekk terminbeløp, forfallsdato, rente og gebyr i betalingsvinduet før du bekrefter kjøpet, uansett salgskanal.
• Gebyrer som ikke var opplyst ved kjøpet, kan bestrides dersom de dukker opp senere.