Kan selskapet kreve gebyr for hver faktura ved delbetaling?

Må fakturagebyr på delbetaling stå i kredittavtalen du godtok ved kjøpet?

Fakturagebyr som kredittyter krever ved delbetaling, skal fremgå av kredittavtalen forbrukeren godtok før kjøpet ble gjennomført. Dette følger av forklaringsplikten i finansavtaleloven kapittel 5, som regulerer kredittavtaler generelt gjennom §§ 5-1 til 5-23 — det konkrete paragrafnummeret for selve gebyrreguleringen er ikke bekreftet i denne gjennomgangen, men prinsippet om at kostnader skal være opplyst og avtalt før forbrukeren blir bundet, er en gjennomgående del av kapittelets system. Et fakturagebyr som ikke var opplyst ved kjøpstidspunktet, har i utgangspunktet ikke grunnlag i avtalen mellom partene, og forbrukeren plikter da ikke å betale det uten videre.

Dette gjelder uavhengig av hvor lite gebyret isolert sett er. Et fakturagebyr på 29 eller 39 kroner kan virke ubetydelig for det enkelte kjøpet, men summert over mange terminer og flere delbetalinger kan slike gebyrer utgjøre en ikke ubetydelig del av den totale kostnaden ved å bruke delbetaling fremfor å betale hele beløpet ved kjøpet. Nettopp derfor inngår fakturagebyr i beregningen av effektiv rente, slik at et lite gebyr på et lite kredittbeløp kan gi en overraskende høy prosentvis kostnad selv om selve rentesatsen er lav eller null.

Hva er forskjellen på vanlig fakturagebyr og purregebyr ved forsinket betaling?

Et vanlig fakturagebyr er en fast kostnad kredittyter tar for å administrere hver enkelt faktura eller termin i nedbetalingsplanen, og påløper uavhengig av om forbrukeren betaler i tide. Et purregebyr, derimot, er en kostnad som først oppstår dersom en termin ikke betales innen fristen, og kommer i tillegg til den ordinære terminbetalingen og et eventuelt fakturagebyr. De to gebyrtypene har ulikt formål: fakturagebyret dekker den løpende administrasjonen av avtalen, mens purregebyret er en konsekvens av forsinket betaling.

Begge gebyrtypene skal fremgå tydelig av kredittavtalen, slik at forbrukeren kan skille mellom den ordinære kostnaden ved å bruke delbetaling som planlagt, og den ekstra kostnaden som kommer dersom en termin ikke betales i tide. En kredittavtale som blander sammen disse to kostnadstypene i uklare formuleringer, gjør det vanskeligere for forbrukeren å forstå den reelle risikoen ved forsinkelse. Forbrukeren bør derfor lese kredittavtalen med tanke på begge gebyrtypene hver for seg, og ikke bare merke seg terminbeløpet som fremheves tydeligst i selve betalingsoversikten.

Kan kredittyter endre gebyrene underveis i en løpende avtale?

Kredittyter kan ikke ensidig endre gebyrstrukturen i en løpende delbetalingsavtale uten grunnlag i avtalen selv. Har avtalen en klausul om at gebyrer kan justeres, for eksempel i takt med generelle prisendringer, må en slik endring varsles til forbrukeren i tråd med det som er avtalt, og kan ikke gjøres med tilbakevirkende kraft for terminer som allerede er forfalt. Mangler avtalen en slik justeringsklausul, har kredittyter i utgangspunktet ikke anledning til å heve gebyrene i avtaleperioden overhodet.

Får forbrukeren varsel om økte gebyrer midt i en løpende delbetaling, bør forbrukeren sjekke om den opprinnelige kredittavtalen faktisk ga kredittyter en slik justeringsadgang, og ikke bare akseptere endringen fordi den kommer i form av en offisiell melding fra kredittyter. Er justeringen varslet, men uten hjemmel i avtalen, kan forbrukeren bestride den økte kostnaden og fastholde at de opprinnelige vilkårene fortsatt gjelder for den inngåtte avtalen.

Hva gjør du hvis fakturagebyret ikke stemmer med det du opprinnelig godtok?

Stemmer ikke fakturagebyret med det forbrukeren husker å ha godtatt ved kjøpet, bør forbrukeren først sammenligne fakturaen med ordrebekreftelsen og de vilkårene som ble vist i betalingsvinduet ved kjøpstidspunktet. Avviker gebyret fra det som fremgår der, bør forbrukeren bestride kravet skriftlig overfor kredittyter og be om en forklaring på avviket, samt en henvisning til hvor i avtalen det aktuelle gebyret er hjemlet.

Fører ikke dette frem, kan saken bringes videre til Finansklagenemnda, som behandler tvister mellom forbrukere og finansforetak, deriblant selskaper som tilbyr delbetaling som kredittprodukt. Betal aldri et bestridt gebyr under protest uten å ha dokumentert bestridelsen skriftlig først, slik at det ikke kan tolkes som at kravet er akseptert. Hold også av kvitteringen for den skriftlige bestridelsen, i tilfelle saken senere må dokumenteres overfor Finansklagenemnda eller en annen instans.

Er det vanlig å tilby gebyrfri betaling med for eksempel bankkort i stedet for faktura?

En del kredittytere tilbyr redusert eller bortfalt fakturagebyr dersom forbrukeren i stedet betaler via automatisk trekk fra bankkort eller avtalegiro, fremfor tilsendt faktura per post eller e-post. Dette er et kommersielt valg fra kredittyters side, ikke en lovpålagt rabatt, og forbrukeren bør vurdere om automatisk trekk faktisk er ønskelig — det reduserer riktignok kostnaden, men gir også mindre rom for å oppdage og stanse en feilaktig belastning før den gjennomføres, sammenlignet med å godkjenne hver faktura manuelt før betaling. Uansett betalingsmåte bør forbrukeren jevnlig sjekke kontoutskriften opp mot forventet terminbeløp, slik at en eventuell feilbelastning fanges opp raskt, selv når betalingen skjer automatisk i bakgrunnen uten at forbrukeren aktivt godkjenner hver enkelt faktura.

Kort oppsummert

• Fakturagebyr ved delbetaling skal følge av kredittavtalen som ble opplyst og godtatt ved kjøpet.
• Fakturagebyr er en fast, løpende kostnad, mens purregebyr først påløper ved forsinket betaling.
• Kredittyter kan ikke ensidig innføre eller heve gebyrer uten grunnlag i avtalen.
• Stemmer ikke gebyret med det du godtok, bestrid kravet skriftlig og vis til ordrebekreftelsen.
• Automatisk trekk kan redusere fakturagebyret, men gir mindre kontroll over hver enkelt belastning.