På denne siden
På denne siden
Gjeld og penger

Rentefritak på studielånet — sykdom, arbeidsledighet og lav inntekt

4 min lesetid
Kort svar

Vebjørn ble sykmeldt i lengre tid og fryktet at rentene på studielånet ville fortsette å løpe uansett hva som skjedde med inntekten hans. Lånekassen kan innvilge rentefritak ved dokumentert sykdom, arbeidsledighet, lav inntekt, mottak av arbeidsavklaringspenger eller deltidsutdanning, forutsatt at person- og kapitalinntekten din ligger under en fastsatt grense som justeres noe for hvert barn du forsørger. Rentefritaket kan i noen tilfeller søkes tilbake i tid, ikke bare fremover. Vebjørn bør sende søknaden med dokumentasjon på sykmeldingen så raskt som mulig, siden fritaket ikke gis automatisk selv om han fyller vilkårene.

Situasjonene som gir rett til rentefritak

Rentefritak kan innvilges i flere ulike situasjoner. De vanligste er dokumentert sykdom, arbeidsledighet, generelt lav inntekt, mottak av arbeidsavklaringspenger eller deltidsutdanning som gjør at inntekten faller under grensen. I tillegg finnes en egen kategori for omsorg for et familiemedlem, fødsel eller adopsjon, der personens egen inntekt vurderes opp mot samme grense, men der husstandens samlede inntekt vurderes etter en noe høyere terskel. Er du i lavtlønnet fulltidsarbeid, eller soner en dom, gjelder en egen ordning basert på en fastsatt gjennomsnittlig månedsinntekt, med en øvre grense for hvor lenge du kan bruke akkurat dette grunnlaget alene.

Inntektsgrensene som avgjør om du kvalifiserer

For Vebjørns situasjon, sykdom med redusert inntekt, er den avgjørende grensen en fastsatt person- og kapitalinntekt for året rentefritaket gjelder for, med et tillegg for hvert barn han forsørger under en viss alder. Ligger inntekten hans under dette nivået i den aktuelle perioden, kvalifiserer han for fritak fra renten som ellers ville løpt på hele det utestående lånet. De øvrige grensene, for omsorg og for lavtlønnet arbeid, er egne spor med egne satser, og du trenger bare å fylle vilkårene for én av kategoriene for at fritaket skal kunne innvilges. Det er altså ikke slik at grensene legges sammen eller kombineres, men at du plasseres i det sporet som faktisk passer situasjonen din best, med de satsene som gjelder nettopp for det grunnlaget. Nøyaktig hvilken sats som gjelder for deg, finner du i Lånekassens egen oversikt når du fyller ut søknaden.

Hvordan du dokumenterer situasjonen overfor Lånekassen

Vebjørn la ved en legeerklæring som bekreftet sykmeldingsperioden, sammen med lønnsslipper som viste at inntekten hans faktisk hadde falt i den samme perioden. Er grunnlaget arbeidsledighet eller arbeidsavklaringspenger i stedet, er det NAVs eget vedtak som normalt legges ved. Søknaden sendes digitalt gjennom Lånekassens «Dine sider», og du oppgir samtidig hvilken periode søknaden gjelder for, siden rentefritaket normalt innvilges for en avgrenset periode av gangen og ikke løper automatisk videre uten en ny vurdering. Har du flere dokumenter som underbygger samme forhold, for eksempel både sykmelding og en oppfølgende legeerklæring, kan det være lurt å legge ved begge, fremfor å anta at det ene alene er nok for saksbehandleren.

Hva som ikke gir rentefritak

Et alminnelig stramt månedsbudsjett, uten at inntekten faktisk faller under noen av de fastsatte grensene, gir ikke i seg selv rett til rentefritak, uansett hvor presset økonomien oppleves. Rentefritak er dessuten noe annet enn betalingsutsettelse, som utsetter selve betalingen av en termin uten krav til dokumentasjon, men uten å fjerne rentekostnaden. Har du en kortvarig, forbigående likviditetsknipe uten at du faller inn under noen av kategoriene over, er en utsettelse ofte det raskeste alternativet, fremfor å bruke tid på en rentefritaksøknad som uansett vil bli avslått. Renten som ikke fritas, kommer for øvrig ikke som en overraskelse i etterkant, siden den vises fortløpende på lånet ditt gjennom hele perioden, uavhengig av om du har søkt om noe eller ikke.

Søknad tilbake i tid, og hva du bør gjøre nå

Vebjørn trenger ikke å ha søkt fra første dag sykmeldingen startet for at rentefritaket skal kunne innvilges, siden søknaden i noen tilfeller kan gjelde noe tilbake i tid. Han bør likevel ikke vente unødig lenge, og heller sende inn søknaden med den dokumentasjonen han har nå, fremfor å samle enda mer i påvente av at situasjonen skal avklares helt. Fortsetter sykdommen lenger enn den første perioden det ble søkt for, må han søke på nytt for den etterfølgende perioden, siden fritaket ikke fornyes automatisk uten en ny vurdering fra Lånekassen. Skulle inntekten i stedet falle så mye at gjelden aldri vil kunne betjenes normalt igjen, er sletting ved varig uførhet et helt annet spor å undersøke, siden dette er en ordning for varige situasjoner, mens rentefritaket er ment for perioder som forventes å gå over. Bor du i utlandet mens sykdommen pågår, bør du dessuten sjekke hvordan bosted utenfor Norge påvirker vilkårene for både rentefritak og resten av studielånet.

Kort oppsummert

  • Rentefritak kan gis ved sykdom, arbeidsledighet, lav inntekt, arbeidsavklaringspenger eller deltidsutdanning, opp mot en fastsatt personlig inntektsgrense.
  • Egne satser gjelder for omsorg for familiemedlem, fødsel eller adopsjon, og for lavtlønnet fulltidsarbeid eller soning, med en tidsbegrensning for sistnevnte grunnlag.
  • Søknaden dokumenteres med legeerklæring eller NAV-vedtak, og sendes digitalt for en avgrenset periode av gangen.
  • Et stramt budsjett uten inntekt under de fastsatte grensene gir ikke rentefritak, og bør heller løses med betalingsutsettelse.
  • Søknaden kan i noen tilfeller gjelde noe tilbake i tid, men send den likevel så raskt som mulig med den dokumentasjonen du har.
Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak