En regnskapsfører gir en kunde feil råd om et skattespørsmål, og kunden ender opp med et betydelig økonomisk tap som følge av det dårlige rådet. Ingenting er fysisk ødelagt — ingen bil er skadet, ingen ting knust. Tapet er rent og skjært økonomisk, oppstått fordi noen ga informasjon som viste seg å være feil. Kan kunden kreve dette erstattet på samme måte som en vanlig tingskade?
Hva er egentlig et rent formuestap?
Et rent formuestap er, kort fortalt, et økonomisk tap som ikke har noen tilknytning til en fysisk skade på person eller ting. Typiske eksempler er tapt fortjeneste som følge av feilinformasjon, dårlig rådgivning, eller forsinkelser som ikke fysisk skader noe, men som likevel koster penger. Dette skiller seg fra tingskade, hvor det økonomiske tapet er en direkte konsekvens av at noe fysisk er blitt ødelagt eller skadet.
Hvorfor er rene formuestap vanskeligere å få erstattet?
I norsk erstatningsrett har det tradisjonelt vært et markert skille mellom tap knyttet til en person- eller tingskade, og rene formuestap. Der loven og rettspraksis har bygget opp relativt klare rammer for erstatning ved fysiske skader, stilles det ofte strengere krav når tapet er rent økonomisk. Domstolene har historisk vært mer tilbakeholdne med å tilkjenne erstatning for rene formuestap, blant annet fordi faren for et nærmest ubegrenset ansvar — hvor svært mange kan tenkes å lide et økonomisk tap som følge av én enkelt feil — gjør at man ønsker en viss kontroll med hvem som faktisk kan kreve erstatning.
Dette gjenspeiles i at det gjerne stilles strengere krav både til ansvarsgrunnlaget (hvor klanderverdig handlingen må ha vært) og til påregneligheten (hvor forutsigbart det var at akkurat denne typen tap kunne oppstå) når det er snakk om et rent formuestap, sammenlignet med tap knyttet direkte til en tingskade.
Skadeserstatningsloven er ikke hele bildet
Det er også viktig å være klar over at reglene om rene formuestap ikke er uttømmende regulert i skadeserstatningsloven. Dette er et tema som i betydelig grad bygger på ulovfestet erstatningsrett — altså prinsipper utviklet gjennom rettspraksis og juridisk teori over tid, ikke bare lovtekst. Det gjør temaet mer sammensatt og til dels mindre forutsigbart enn for eksempel utmåling av erstatning for en konkret tingskade etter § 4-1.
For eksempler som profesjonsansvar (feilaktig rådgivning fra advokater, revisorer, meglere og lignende) finnes det riktignok en god del rettspraksis som gir veiledning, men den konkrete vurderingen av om et rent formuestap kan kreves erstattet, vil ofte avhenge av mange faktorer: hvor nær og direkte sammenhengen er mellom feilen og tapet, hvor forutsigbart tapet var, og hvilken rolle skadevolderen hadde overfor den som led tapet.
Hva bør du gjøre hvis du har lidt et rent formuestap?
Har du opplevd et økonomisk tap som følge av andres feil, uten at noe fysisk er skadet, er dette et område hvor det ofte lønner seg å få en konkret juridisk vurdering av akkurat din sak. Fordi terskelen for erstatning kan være høyere, og fordi reglene dels er ulovfestede, er dette sjeldnere et spørsmål med et opplagt svar enn for eksempel en vanlig tingskade.
Et eksempel fra eiendomsbransjen
Rene formuestap dukker ofte opp i saker som involverer rådgivning eller formidling. Tenk deg at en eiendomsmegler i en salgsoppgave uriktig opplyser at en bolig har gyldig brukstillatelse for et påbygg, uten å ha undersøkt dette skikkelig. Kjøperen legger opplysningen til grunn ved budgivningen, og det viser seg i etterkant at påbygget er ulovlig og må enten godkjennes i ettertid til en betydelig kostnad, eller rives. Kjøperens økonomiske tap her er rent formuestap — ingenting fysisk er skadet, men feilinformasjonen har kostet penger.
Betydningen av om det finnes et kontraktsforhold
Et moment som ofte spiller inn i vurderingen, er om det finnes et kontraktsforhold mellom den som ga opplysningen og den som led tapet. Har du en direkte avtale med rådgiveren, slik en oppdragsgiver typisk har med sin megler eller advokat, er terskelen for erstatning gjerne noe lavere enn der tapet rammer en tredjepart uten noen avtale med skadevolderen i det hele tatt — for eksempel en budgiver som stolte på opplysninger gitt av motpartens megler. Jo lengre unna kontraktsforholdet du står, desto mer skal det normalt til før et rent formuestap kan kreves erstattet.
Praktisk råd: ta vare på det som ble sagt og skrevet
Har du opplevd et rent formuestap som følge av feilaktig rådgivning eller informasjon, er skriftlig dokumentasjon av det som faktisk ble sagt eller lovet, gull verdt. E-poster, SMS-er, salgsoppgaver, tilbud og annen skriftlig kommunikasjon kan være avgjørende for å bevise både hva som ble opplyst, og at du faktisk innrettet deg etter opplysningen. Muntlige løfter er langt vanskeligere å bevise i ettertid, selv om de rettslig sett kan være like bindende som skriftlige.
Kort oppsummert - Rene formuestap er økonomiske tap uten tilknytning til en fysisk skade på person eller ting. - De er tradisjonelt vanskeligere å få erstattet enn tap knyttet til tingskade. - Det stilles ofte strengere krav til ansvarsgrunnlag og påregnelighet. - Reglene er dels ulovfestede, ikke bare regulert i skadeserstatningsloven — temaet er sammensatt og bør vurderes konkret. - Finnes det et kontraktsforhold mellom deg og den som ga opplysningen, står du normalt sterkere enn som utenforstående tredjepart.