Reiste til kunde klokka 05 – gir reisetiden overtid?

Zainab måtte kjøre to timer for kunden åpnet klokka sju

Zainab jobbet som servicetekniker for en leverandør av kjøkkenutstyr til restauranter. En stor kunde trengte akutt service før frokostserveringen startet, og Zainab fikk beskjed kvelden før om å møte opp hos kunden klokken sju morgenen etter. Med to timers kjøring fra eget hjem betydde det at hun måtte forlate huset klokken fem, tre timer før hennes ordinære arbeidsdag normalt startet klokken åtte.

Hun fikk lønn for timene hun jobbet hos kunden, men ingenting for de to timene bak rattet før hun i det hele tatt kom frem. Da hun tok dette opp, fikk hun beskjed om at «reisetid er ikke arbeidstid», som om saken var opplagt. Den var det ikke.

Hvorfor vanlig arbeidsvei er noe annet enn dette

Utgangspunktet i loven er at reisen mellom hjemmet ditt og et fast arbeidssted ikke regnes som arbeidstid, uansett hvor lang den er. Dette er reisen du selv har valgt gjennom hvor du bor og hvor du jobber, og den er ikke noe arbeidsgiveren pålegger deg utover det ordinære arbeidsforholdet.

Zainabs situasjon var en helt annen. Hun ble beordret til å reise til et sted hun aldri ellers ville dratt, på et tidspunkt som lå godt utenfor hennes normale arbeidsdag, direkte etter arbeidsgiverens instruks. Kjernen i regelverket om arbeidstid er at all tid du utfører arbeid eller står til disposisjon for arbeidsgiveren, skal telle med og registreres. En pålagt reise til et kundeoppdrag, styrt fullt og helt av arbeidsgiverens behov, faller innenfor nettopp denne definisjonen på en helt annen måte enn den frivillige, faste arbeidsveien gjør.

Pålagt versus valgfri reise – hvorfor skillet betyr så mye

Spørsmålet du bør stille deg, er hvem som bestemte at reisen skulle skje akkurat da, og om du hadde noe reelt valg. Hadde Zainab kunnet velge å dra klokken sju i stedet for klokken fem, og likevel rekke kundens åpningstid, ville bildet vært annerledes. Fikk hun derimot et pålegg om et konkret klokkeslett hun måtte være fremme, uten mulighet til å legge opp reisen selv, er dette arbeidsgiverens styring av tiden hennes, ikke hennes eget valg.

Det samme skillet gjelder om reisemåten var valgfri. Måtte hun bruke bil fordi jobben krevde verktøy og utstyr hun ikke kunne ta med på annen måte, forsterker det bildet av at reisen var en integrert del av oppdraget, ikke en privat forflytning hun tilfeldigvis måtte gjøre for å komme på jobb.

Legg også merke til at det ikke spiller noen rolle om reisen gikk fra hjemmet eller fra en fast arbeidsplass. Måtte Zainab først innom kontoret for å hente utstyr før hun kjørte videre til kunden, ville hele strekningen fra kontoret og utover naturlig regnes med på samme måte, siden reisen uansett var pålagt og direkte knyttet til oppdraget hun skulle utføre.

Reisetid overtid: hva du kan kreve i betaling

Regnes reisetiden som arbeidstid, og den kommer i tillegg til din ordinære arbeidsdag slik at total arbeidstid den dagen øker, gjelder samme bunnlinje som ved annen overtid: et tillegg på minst 40 prosent oppå timelønnen for timene som overstiger det ordinære. Legg sammen reisetiden og selve arbeidstiden hos kunden, sammenlign summen med din normale arbeidsdag, og beregn tillegget for differansen.

Mange tariffavtaler har i tillegg egne, ofte gunstigere bestemmelser om betaling for reisetid enn det loven i utgangspunktet krever, spesielt i bransjer med mye reisevirksomhet. Er du organisert, er det verdt å sjekke tariffavtalen din spesifikt på dette punktet før du legger deg på bare det lovbestemte minimumet.

Slik dokumenterte Zainab kravet sitt

Zainab noterte tidspunktet hun forlot hjemmet og tidspunktet hun kom frem til kunden, sammen med beskjeden hun hadde fått kvelden før om når hun måtte møte. Hun la også ved kjørerute og avstand som dokumentasjon på at to timer var en realistisk kjøretid, ikke en overdrivelse fra hennes side. Med dette grunnlaget krevde hun overtidstillegg for reisetiden i tillegg til den ordinære lønnen for oppdraget.

Arbeidsgiveren aksepterte kravet etter å ha sett dokumentasjonen, og innførte samtidig en fast rutine for å registrere denne typen pålagt tidligreise fremover. Avvises et tilsvarende krav uten noen god forklaring, kan du bringe det videre til forliksrådet som et vanlig pengekrav, på linje med annen uteblitt betaling for arbeidstid. Hvordan selve overtidstillegget beregnes i detalj, står forklart i pilarartikkelen om arbeidstidens grenser.

Kort oppsummert

• Pålagt reise til et kundeoppdrag utenfor din normale arbeidsdag kan regnes som arbeidstid, i motsetning til den vanlige veien til jobb.
• Det som teller, er om du står til disposisjon for arbeidsgiveren under reisen, uten å kunne disponere tiden fritt selv.
• Blir svaret på reisetid overtid ja i din sak, gjelder samme bunnlinje som ellers: et tillegg på minst 40 prosent oppå timelønnen.
• Mange tariffavtaler har egne, ofte bedre bestemmelser om betaling for reisetid enn lovens minimum, sjekk din egen avtale.
• Dokumenter avreisetidspunkt, ankomsttidspunkt og hvem som ga beskjed om reisen, som grunnlag for et konkret krav om betaling.