Kenneth kjører langtransport for et transportfirma. En vinterkveld holder han for høy fart i forhold til forholdene på en glatt vei, mister kontrollen og kolliderer med en annen bil. Skadene er omfattende, og transportfirmaets forsikring må dekke et betydelig beløp. Noen uker senere lurer Kenneth på om sjefen — eller egentlig forsikringsselskapet — kan kreve noe av dette tilbake fra ham personlig. Dette kalles regress, og det er et av de temaene som skaper mest usikkerhet blant arbeidstakere.

Hva er regress?

Regress betyr at den som har betalt en erstatning — her transportfirmaet eller dets forsikringsselskap — i etterkant krever hele eller deler av beløpet tilbake fra en annen part som egentlig bar skylden. I arbeidsgiveransvarets verden er det den ansatte som i så fall er denne andre parten. Poenget er at selv om arbeidsgiveren er den som formelt svarer overfor den skadelidte etter § 2-1, betyr ikke det nødvendigvis at den ansatte er helt fritatt for økonomisk ansvar i etterkant, internt sett mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Regelen om lemping av arbeidstakers ansvar

Skadeserstatningsloven § 2-3 gir regler om lemping av arbeidstakers eget ansvar. Bestemmelsen åpner for at arbeidstakerens ansvar — herunder eventuelle regresskrav fra arbeidsgiveren — kan settes ned eller falle bort, avhengig av flere faktorer. Blant de sentrale momentene loven trekker frem, er:

  • Graden av skyld — om det dreier seg om en enkel, unnskyldelig feil eller noe langt grovere.
  • Arbeidstakerens økonomiske evne til å bære kravet.
  • Forsikringsforholdene i saken, herunder om skaden uansett var dekket av en forsikring arbeidsgiveren hadde.

Dette er et sammensatt regelsett, og de nøyaktige vilkårene for når regress faktisk kan gjøres gjeldende — og for hvor stort et eventuelt regresskrav kan bli — avhenger sterkt av de konkrete omstendighetene i den enkelte saken. Det finnes ingen enkel fasitformel som gir et bestemt kronebeløp eller en bestemt prosentandel ut fra typen feil alene.

Er regress vanlig i praksis?

I det store og hele: nei, ikke for helt ordinære, unnskyldelige feil som skjer i en travel arbeidshverdag. Selve poenget med arbeidsgiveransvaret er nettopp å skjerme den enkelte ansatte fra å bære den fulle økonomiske risikoen for feil som skjer i tjenesten. Skulle Kenneths uhell skyldes en helt vanlig glipp — for eksempel at han et lite øyeblikk mistet konsentrasjonen i tett trafikk — er terskelen for at transportfirmaet går videre med et regresskrav mot ham, høy. Situasjonen kan derimot stille seg annerledes dersom det viser seg at han for eksempel kjørte i åpenbart uforsvarlig tilstand, mot klare instrukser, eller med grov likegyldighet for risikoen — da øker sjansen for at han også personlig kan bli holdt økonomisk ansvarlig for deler av tapet.

Hva om arbeidsgiveren har forsikring uansett?

Forsikringsforholdet er et av momentene loven selv trekker frem, og det spiller ofte en praktisk viktig rolle. Har arbeidsgiveren en forsikring som uansett dekker denne typen skader — noe transportfirmaer typisk har for kjøretøyulykker — kan dette tale imot at det er rimelig å kreve regress fra den enkelte sjåføren i etterkant, siden selve risikoen allerede var forsikringsmessig dekket av virksomheten.

Hva bør du gjøre hvis arbeidsgiveren varsler om regresskrav?

Ta kontakt med fagforeningen din så raskt som mulig, dersom du er organisert, siden dette er nøyaktig den typen sak fagforeninger ofte har erfaring med å bistå i. Be om å få se den konkrete begrunnelsen for kravet, og vurder om skyldgraden, din økonomiske situasjon og forsikringsforholdene i saken faktisk taler for at kravet er rimelig i det omfanget arbeidsgiveren hevder. Er saken stor eller komplisert, og du ikke er organisert, kan det være verdt å søke bistand fra en advokat, siden den konkrete vurderingen etter § 2-3 kan være krevende å navigere på egen hånd.

Kort oppsummert

  • Regress betyr at arbeidsgiveren, etter å ha betalt erstatning, kan kreve hele eller deler av beløpet tilbake fra deg som ansatt.
  • Skadeserstatningsloven § 2-3 åpner for lemping av dette ansvaret ut fra skyldgrad, din økonomiske evne og forsikringsforholdene i saken.
  • De nøyaktige vilkårene er sammensatte og konkrete — det finnes ingen fast fasit for når og hvor mye som kan kreves.
  • Regress er i praksis sjelden for ordinære, unnskyldelige feil, og mer aktuelt ved grovere skyld.