Ukjent regning dukket opp etter at boet var fordelt – hvem betaler?

Proklama er selve grunnlaget for tryggheten

Ved et privat skifte kan arvingene be om at det kunngjøres et proklama, en offentlig oppfordring til alle som mener de har et krav mot boet, om å melde seg innen en fastsatt frist. Etter arveloven § 121 er denne fristen seks uker fra siste kunngjøring, og en kreditor som ikke melder kravet innen fristen, har som hovedregel tapt retten til å gjøre det gjeldende senere.

Tina bør derfor først finne ut om foreldrene, eller den som styrte det private skiftet, faktisk sørget for å kunngjøre et slikt proklama den gangen boet ble gjort opp. Ble proklama aldri kunngjort, gjelder ikke denne beskyttelsen, og kravet kan i utgangspunktet fortsatt gjøres gjeldende, selv om boet for lengst er fordelt mellom arvingene.

Var kunngjøringen gjort riktig?

Det holder ikke at familien husker å ha «gjort noe» med proklama. Kunngjøringen må ha skjedd på riktig måte og til riktig tid for at fristen faktisk skal ha begynt å løpe overfor denne konkrete kreditoren. Tina bør derfor be om dokumentasjon på selve kunngjøringen, som kvittering fra Brønnøysundregistrene eller den kanalen som ble brukt, fremfor å bare anta at alt var i orden fordi noen sa det den gangen.

Er det tvil om kunngjøringen faktisk dekket denne typen krav, eller om fristen egentlig var utløpt før kravet oppsto, bør familien ikke avvise regningen med en gang bare fordi det er lenge siden dødsfallet. En rask sjekk av datoene og dokumentasjonen gir et tryggere grunnlag for å svare inkassoselskapet enn en ren magefølelse om at «dette må da være for sent».

Hvordan et gyldig krav fordeles mellom arvingene

Var proklama ikke kunngjort, eller kom kravet inn før fristen løp ut uten at det ble fanget opp, hefter arvingene som hovedregel forholdsmessig etter hva de har mottatt fra boet, ikke med hele sin private formue utover dette. Har Tina og søsknene mottatt like store andeler, deles regningen som regel likt mellom dem, mens en arving som har fått en mindre andel, normalt betaler tilsvarende mindre av kravet.

Er en av arvingene ikke lenger i stand til å betale sin del, for eksempel fordi pengene allerede er brukt opp på noe som ikke lar seg reversere, kan de andre arvingene i praksis oppleve å måtte dekke en større del av kravet enn sin egen andel skulle tilsi, avhengig av hvordan kreditor velger å forfølge saken videre.

Hva Tina bør svare inkassoselskapet nå

Før Tina betaler noe som helst, bør hun sende et kort, skriftlig svar der hun ber om dokumentasjon på selve kravet, herunder når det oppsto og hvorfor det ikke ble meldt tidligere dersom boet faktisk var kunngjort med proklama. Et seriøst inkassoselskap skal kunne legge fram dette uten at hun må presse på gjentatte ganger.

Samtidig bør hun varsle søsknene om kravet med en gang, slik at familien kan avklare i fellesskap om proklama faktisk ble kunngjort den gangen, og eventuelt fordele ansvaret for å svare inkassoselskapet mellom seg i stedet for at Tina håndterer alt alene. Er svaret fra inkassoselskapet mangelfullt, eller virker kravet fortsatt uklart etter at dokumentasjonen er mottatt, kan familien bestride kravet skriftlig og be om at saken eventuelt bringes videre av kreditor selv, fremfor at de betaler bare for å bli ferdige med henvendelsen.

Foreldelse setter en ytre grense uansett

Selv uten et gyldig proklama, vil et krav på et tidspunkt bli foreldet etter de alminnelige reglene om foreldelse av pengekrav, slik at det ikke kan følge familien i det uendelige. Tina bør derfor også sjekke når regningen egentlig oppsto, og om det har gått så lang tid at kravet uansett er foreldet, uavhengig av spørsmålet om proklama.

Er kravet verken dekket av et gyldig proklama eller foreldet, gjenstår som regel bare å betale den forholdsmessige andelen og eventuelt undersøke om dødsboet i sin tid hadde mer gjeld enn kjent, slik at familien i det minste vet om det finnes flere lignende overraskelser å vente på.

Tina bør uansett notere ned hva som skjedde denne gangen, inkludert hvordan familien fant ut av proklamaspørsmålet og hvor lang tid det tok å avklare kravet, i tilfelle noe lignende skulle dukke opp igjen senere. En slik enkel logg koster ingenting å lage, men kan spare familien for mye frem og tilbake dersom flere ukjente regninger melder seg etter hverandre i tiden som følger.

Kort oppsummert

• Krav dødsbo etter skifte rammes normalt av seks ukers proklamafrist, forutsatt at kunngjøringen faktisk ble gjort riktig den gangen.
• Sjekk dokumentasjonen på selve kunngjøringen før du avviser et krav bare fordi det er lenge siden dødsfallet.
• Ble proklama aldri kunngjort, kan kreditor i utgangspunktet fortsatt gjøre kravet gjeldende, selv etter at boet er fordelt.
• Et gyldig krav fordeles som hovedregel forholdsmessig mellom arvingene etter det de har mottatt fra boet.
• Foreldelsesreglene setter uansett en ytre grense for hvor lenge et gammelt krav kan følge familien videre.