Når regnes en spøkefull trussel som straffbar?
En spøkefull trussel er straffbar bare hvis den likevel er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Straffeloven § 263 krever at trusselen gjelder straffbar atferd og fremsettes under slike omstendigheter at den kan skape slik frykt. En åpenbar spøk mellom venner som begge ler, er ikke straffbar. Men «jeg bare tulla» redder deg ikke hvis mottakeren hadde god grunn til å ta det på alvor.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven spør hvordan trusselen virker
Straffeloven § 263 sier at den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Ordet «egnet» gjør at spørsmålet ikke bare handler om hva du mente, men om hvordan ordene virker i den situasjonen de ble sagt.
Det betyr at samme ord kan være en straffri spøk i én situasjon og en straffbar trussel i en annen. Sammenhengen avgjør:
- hvem som sa det og til hvem
- hvordan det ble sagt, og om det var rimelig å oppfatte det som alvor
- hva som hadde skjedd før, for eksempel konflikt eller tidligere vold
- om mottakeren viste at han eller hun tok det alvorlig, for eksempel ved å si fra eller anmelde
Når en spøk er en spøk
Mellom to nære venner som kjenner hverandres humor, vil «nå kverker jeg deg» sagt i et lekent tonefall ikke være egnet til å skape alvorlig frykt. Det er heller ikke en trussel om straffbar atferd i noen rimelig forstand. Slik er det også med overdrivelser som «jeg dreper deg hvis du spiller den sangen en gang til».
Straffeloven § 21 krever dessuten at det er forsett. Du må ha handlet slik at gjerningsbeskrivelsen dekkes: du må ha ment eller holdt det for mulig at ordene kom til å fremstå som en trussel som kunne skremme (§ 22). Sa du noe du åpenbart mente som tull, og alle rundt deg forsto det, er vilkårene vanskelige å oppfylle.
Når det blir straff for å true på spøk
Spøk fungerer dårlig som forsvar når mottakeren ikke kjenner deg, ikke kan forstå tonen, eller har grunn til å være redd.
Det gjelder blant annet trusler på nett og i meldinger, der tonefall og ansiktsuttrykk faller bort. Det gjelder trusler mot en tidligere partner eller en person du har hatt konflikt med, siden bakgrunnen gjør ordene mer troverdige. Og det gjelder trusler i grupper, der flere kan oppfatte dem.
At du la til «haha» eller en emoji, gjør ikke ordene til en spøk hvis innholdet er konkret: at du vet hvor noen bor, at du skal komme dit, eller at du har et våpen. Retten ser på meldingen som helhet.
Spøk om bomber, skyting eller brann i offentlige rom kan også bli straffbare på andre grunnlag, som falsk alarm etter straffeloven § 187. Den bestemmelsen gjelder blant annet falske opplysninger som er skikket til å fremkalle frykt for noens liv eller helse, og som volder utrykning eller skrekk blant mange mennesker. Rammen er bot eller fengsel inntil 6 måneder.
Niklas og klassegruppa
Niklas (19) skriver i en lukket Snapchat-gruppe med åtte klassekamerater: «Neste gang Marte tar bilder av meg, kommer jeg hjem til henne med en kniv 😂». Marte (19) er ikke tilbake i gruppa, men en venn viser henne skjermbildet. Hun har hatt en konflikt med Niklas i flere måneder, og han har tidligere stått utenfor leiligheten hennes.
Marte tar meldingen på alvor og anmelder. Niklas forklarer at det var en spøk til de andre i gruppa. Politiet vurderer om trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt hos Marte. At den ble sagt i en gruppe, taler for en spøk. At den gjelder en bestemt person, nevner kniv og kommer etter en konflikt der han har oppsøkt henne, taler for at den er alvorlig. At emojien står der, er ett moment blant flere.
Utfallet er ikke gitt. Saken kan bli henlagt, eller ende med et forelegg. Og hadde Niklas sendt den samme meldingen til en kamerat som han alltid tuller med, ville den trolig ikke vært straffbar.
Hvis du mener det var en spøk
Er du anmeldt, har du ikke plikt til å forklare deg for politiet (straffeprosessloven § 232). Det du sier, kan brukes, så tenk gjennom saken først. Forklar gjerne konteksten: hvem som var med, hva dere ellers pleier å skrive, og hva som skjedde før.
Hva som skjer etter en anmeldelse, er forklart i anmeldt til politiet: hva skjer videre.
Hvis du ble skremt av en «spøk»
Du trenger ikke vente til du er sikker på at den andre mente det. Si fra, behold meldingen og anmeld hvis du er redd. Politiet vurderer om det var egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Saker om trusler på nett og hva du kan gjøre hvis anmeldelsen blir henlagt, står i nettrusler henlagt: hva kan jeg gjøre.
Kort oppsummert
- Å true på spøk er straffbart bare hvis trusselen gjelder straffbar atferd og er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, jf. straffeloven § 263.
- Det avgjør hvordan ordene virker i situasjonen, ikke bare hva du mente. En åpenbar spøk mellom venner er ikke straffbar.
- Å true på spøk blir straffbart når mottakeren ikke kjenner deg, det er konflikt mellom dere, eller innholdet er konkret.
- Bomber og brann i offentlige rom kan være falsk alarm etter § 187.
- Er du anmeldt, har du ikke plikt til å forklare deg for politiet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.