Regler for foreninger og lag: årsmøte, styre og medlemmer

Ingen foreningslov, men vedtekter og ulovfestede regler

Aksjeselskaper har aksjeloven, borettslag har borettslagsloven og stiftelser har stiftelsesloven. Foreninger har ingen tilsvarende lov som gjelder for alle. Det betyr ikke at alt er opp til tilfeldighetene. Foreningens indre liv styres av to ting: vedtektene og det som kalles ulovfestet foreningsrett, altså regler domstolene har utviklet gjennom avgjørelser og sedvane.

Vedtektene er foreningens egne regler. De bestemmer formål, hvem som kan være medlem, hvordan årsmøtet kalles inn, hvem som sitter i styret og hvordan vedtektene kan endres. Medlemmene er bundet av dem ved å være medlemmer. Se vedtekter for forening for hva de bør inneholde.

Der vedtektene tier, fyller de ulovfestede reglene hullene. Det gjelder blant annet at vedtak må være saklig begrunnet og ikke være i strid med lov eller foreningens formål, at medlemmer skal behandles likt i like tilfeller, og at et styre ikke kan gå utenfor sin myndighet.

Noen foreninger er i tillegg medlem av større organisasjoner, for eksempel idrettskretser eller landsforbund. De kan ha egne regler eller en lovnorm som foreningen må følge. Det står i foreningens egne vedtekter om dette er tilfellet.

En forening er en sammenslutning av personer som har gått sammen om et formål, uten at målet er å tjene penger til eierne. Det finnes mange slag: idrettslag, velforeninger, korps, dyrevernforeninger, hobbyklubber og fagforeninger. Foreningen har sin egen rettslige stilling, og kan eie ting, inngå avtaler og bli saksøkt i eget navn.

For å regnes som en forening trenger det ikke være mange. Det kreves en viss organisering, som at medlemmene har vedtatt vedtekter og valgt et styre. Er den organisert som et selskap med eiere som deler overskudd, er det ikke en forening, men et annet selskap.

Forskjellen mellom forening, stiftelse og samvirke er omtalt i forening, stiftelse eller samvirke.

Foreninger kan være store og små. Alt fra et småbarnsforeldrenettverk til et idrettslag med tusen medlemmer styres av de samme grunnprinsippene, men jo større foreningen er, desto viktigere er det at vedtektene er klare og at styret fører god dokumentasjon.

Årsmøtet og styret

Årsmøtet er foreningens øverste organ. Her treffes de viktigste vedtakene: valg av styre, regnskap, kontingent og endringer i vedtektene. Innkallingsfristen og kravene til sakliste står i vedtektene. Mangler vedtektene regler, vil det normalt gjelde at innkallingen må skje med rimelig varsel. Har innkallingen vært mangelfull, er ikke alltid vedtaket ugyldig, men feilen kan være grunn til å gjøre om møtet. Se ugyldig innkalling til årsmøte.

Styret leder foreningen mellom årsmøtene. Det forvalter økonomien, gjennomfører årsmøtets vedtak og representerer foreningen utad. Styret har bare den myndigheten vedtektene og årsmøtet gir det. Går styret utenfor, kan vedtakene bli angrepet. Et vedtak i strid med vedtektene kan også angripes av enkeltmedlemmer, se årsmøtevedtak i strid med vedtekter.

De fleste foreninger har også en leder, en kasserer og en sekretær i styret. Hvem som kan skrive under for foreningen, bør stå i vedtektene og i registeret.

Hvor ofte årsmøtet skal holdes, står i vedtektene. De fleste foreninger holder det én gang i året. I tillegg kan det holdes ekstraordinære årsmøter når det oppstår behov, og vedtektene sier gjerne hvem som kan kreve det.

Medlemmenes rettigheter og plikter

Medlemmene har rett til å møte på årsmøtet, uttale seg og stemme, så langt vedtektene gir dem det. De har rett til å få innkalling, saksliste og regnskap. Plikter følger av vedtektene, som regel å betale kontingent og følge reglene.

Et medlem kan i utgangspunktet melde seg ut når det ønsker. Å utestenge et medlem er en alvorlig sak, og krever normalt at vedtektene gir hjemmel, at det foreligger saklig grunn og at medlemmet får uttale seg på forhånd. Les mer i ekskludere et medlem.

Et flertall kan ikke vedta hva som helst. Vedtak som er i strid med vedtektene, som er usaklige eller som rammer enkelte medlemmer urimelig, kan bli satt til side.

Mangler foreningen en sittende leder, eller har styret falt fra hverandre, kan medlemmer kreve ekstraordinært årsmøte hvis vedtektene åpner for det. Mange vedtekter gir en viss andel av medlemmene rett til å kreve det.

Det er også viktig at medlemmene vet hvem de kan henvende seg til. Mange konflikter i foreninger oppstår fordi ingen vet hvem som har ansvar for hva. Vedtektene og styreprotokollen bør gjøre det klart.

Registrering, penger og ansvar

En forening må ikke registreres, men har rett til å bli registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 3-2. Registrering gir organisasjonsnummer, som du ofte trenger for bankkonto og avtaler. Ideelle foreninger kan i tillegg registreres i Frivillighetsregisteret, se Frivillighetsregisteret.

Skatteplikt, regnskapsplikt og andre krav avhenger av hva foreningen driver med og hvor store inntekter den har. Driver foreningen næring, kan det få følger for hvilke regler som gjelder.

Hovedregelen er at foreningen svarer for sin egen gjeld, ikke medlemmene personlig. Styremedlemmer og andre som handler på vegne av foreningen, kan i visse tilfeller bli ansvarlige selv, for eksempel ved å gi uriktige opplysninger eller binde foreningen uten fullmakt. Se foreningens gjeld og styreansvar i forening.

Slik holder du orden i foreningen

For en forening som fungerer, er det flere ting som lønner seg å få på plass. Vedtektene bør være oppdatert og tydelige på årsmøtefrister, stemmerett og hvem som kan binde foreningen. Møtene bør føres i protokoll som signeres. Og regnskapet bør føres løpende og legges frem for årsmøtet.

Ved uenighet kan medlemmer først be styret rette feilen, deretter be om ekstraordinært årsmøte hvis vedtektene åpner for det. Domstolene brukes som siste utvei. En forliksklage kan være et rimeligere første skritt enn et fullt søksmål.

Skal foreningen avvikles, må vedtektene si hva som skjer med midlene. Se oppløse en forening.

Husk å ta vare på dokumentene. Gamle vedtekter, protokoller og regnskap kan få mye å si hvis det blir uenighet eller kontroll senere. En forening uten dokumenter har vanskelig for å vise at vedtakene er fattet riktig.

Kort oppsummert

• Det finnes ingen alminnelig foreningslov. Reglene for forening er vedtektene og ulovfestet foreningsrett.
• Årsmøtet er øverste organ, og styret leder foreningen mellom årsmøtene.
• Vedtektene bestemmer innkalling, stemmerett og hvem som kan binde foreningen.
• Foreningen har rett til å registreres i Enhetsregisteret, og svarer som hovedregel selv for gjelden.
• Vedtak i strid med vedtektene eller uten saklig grunn kan bli satt til side.