Registeret over reelle rettighetshavere: hvem må registrere seg?
Ja, alle som er registreringspliktige etter loven om register over reelle rettighetshavere, må sende inn opplysninger, også når det ikke finnes noen reell rettighetshaver å oppgi. Du skal registrere reelle rettighetshavere senest 14 dager etter at foretaket er registrert i et offentlig register, og endringer skal inn uten opphold og senest innen 14 dager.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem loven gjelder for
Loven om register over reelle rettighetshavere gjelder juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som driver virksomhet eller er registrert i Norge (§ 2). Den gjelder også forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer som driver virksomhet her. Dette er de registreringspliktige (§ 3 første ledd). I praksis rammer det aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, stiftelser, foreninger med næringsvirksomhet og liknende.
Loven gir departementet adgang til å avgrense i forskrift hvilke enheter som er omfattet (§ 2 tredje ledd) og til å gi unntak fra innhentingen og registreringen (§ 4 femte ledd og § 9 femte ledd). Hører foretaket til en spesiell enhetstype, må du derfor se på forskriften i tillegg til loven. Skal du sjekke et enkeltpersonforetak, en forening eller en stiftelse, er forskriften stedet å lete etter unntak.
Plikten ligger på foretaket selv. Det er ikke Brønnøysundregistrene som finner ut hvem eierne er og fører dem inn. Styret og daglig leder må sørge for at det skjer.
Hvem er en reell rettighetshaver?
Loven definerer en reell rettighetshaver som den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person eller en sammenslutning (§ 3 annet ledd). Ordene «i siste instans» betyr at du må følge eierkjeden helt opp til mennesket. Eies selskapet ditt av et holdingselskap, er det ikke holdingselskapet som er rettighetshaveren, men personen eller personene som står bak.
Hvem som regnes som rettighetshaver, avgjøres etter kriteriene i hvitvaskingsloven § 14 (jf. registerloven § 4 første ledd). Der er det et sentralt kriterium om fysiske personer som alene eller sammen med nære familiemedlemmer eier mer enn 25 prosent av eierandelene. Definisjonen sier «eier eller kontrollerer», så en person kan være rettighetshaver uten å ha over 25 prosent, hvis vedkommende i realiteten har kontroll over foretaket. Det er foretakets egen vurdering som gjelder, og vurderingen skal begrunnes og dokumenteres (§ 4 tredje ledd).
Hva må du sende inn?
For hver reell rettighetshaver skal foretaket innhente navn, fødselsnummer eller D-nummer, bostedsland og statsborgerskap. Har personen verken fødselsnummer eller D-nummer, hentes fødselsdato i stedet (§ 4 annet ledd). I tillegg registreres grunnlaget for identifiseringen, altså hvorfor akkurat disse personene regnes som rettighetshavere (§ 9 første ledd).
Opplysningene sendes til registeret, som altså er mer enn en liste med navn: det skal også vise hvorfor navnene står der. Aksjonærregisteroppgaven til Skatteetaten er et annet system, med andre frister og et annet formål. De to erstatter ikke hverandre.
Når det ikke finnes noen reell rettighetshaver
Mener foretaket at det ikke er noen reell rettighetshaver, skal dette også registreres. Det samme gjelder hvis det finnes en eller flere, men de ikke kan identifiseres sikkert nok (§ 9 annet ledd). Du kan altså ikke la være å registrere noe fordi eierstrukturen er uklar. Du registrerer at det ikke er noen, eller at de ikke lar seg identifisere, og i begge tilfeller må vurderingen begrunnes og dokumenteres (§ 4 tredje ledd).
Det er en vanlig misforståelse at plikten faller bort når eierne er mange og små. Er eierandelene så spredt at ingen når opp til noe kriterium, er det likevel registrering som er svaret, bare med innholdet «ingen».
Fristen: 14 dager
Første gangs registrering skal skje senest 14 dager etter at foretaket er registrert i et offentlig register (§ 9 tredje ledd). Fristen løper altså fra registreringen, for eksempel i Foretaksregisteret, ikke fra den dagen selskapet ble stiftet.
Endringer må inn raskt. Identifiserer foretaket nye reelle rettighetshavere, eller blir det kjent med andre endringer som gjør at registrerte opplysninger ikke stemmer lenger, skal registeret oppdateres uten opphold og senest innen 14 dager (§ 9 fjerde ledd). Salg av aksjer, arv, nytt eierforhold eller endret bosted for en rettighetshaver kan utløse en slik oppdatering.
Tora kjøper seg inn i en bakeribedrift
Bakeriet Brødhuset AS i Tromsø er stiftet av Gunnar Hauge, som eier 100 prosent. Selskapet ble registrert i Foretaksregisteret 3. mars. Senest 17. mars skal selskapet ha registrert Gunnar som reell rettighetshaver, med navn, fødselsnummer, bostedsland og statsborgerskap, og med begrunnelsen at han eier alle aksjene.
I september selger Gunnar 40 prosent til Tora Lunde, som bor i Norge. Etter salget eier Gunnar 60 prosent og Tora 40 prosent. Begge er over 25 prosent, så begge skal være registrert. Selskapet må oppdatere registeret uten opphold og senest 14 dager etter at Tora ble ny eier. Tora må gi selskapet de opplysningene som trengs.
Hadde Tora kjøpt 10 prosent i stedet, ville hun alene ikke nådd 25 prosent. Selskapet må likevel vurdere om hun har kontroll på annen måte, og dokumentere vurderingen.
Glipper fristen, kan registerføreren først gi pålegg med ny frist, deretter ilegge tvangsmulkt, og forsettlige brudd kan straffes (§§ 14 og 15). Aksjonærene meldes dessuten inn på en egen måte, som er forklart i aksjonærregisteroppgaven.
Kort oppsummert
- Alle som er registreringspliktige etter loven, skal sende inn opplysninger om reelle rettighetshavere til registeret, også når det ikke finnes noen.
- Reelle rettighetshavere registrerer seg ikke selv. Foretaket identifiserer dem og sender opplysningene.
- Første registrering skjer senest 14 dager etter at foretaket er registrert i et offentlig register, og endringer innen 14 dager.
- Eier en fysisk person alene eller sammen med nære familiemedlemmer mer enn 25 prosent, er personen en reell rettighetshaver etter hvitvaskingsloven § 14, og reell kontroll kan også gjøre en person til rettighetshaver.
- Vurderingen av hvem som er reelle rettighetshavere skal begrunnes og dokumenteres.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.