Må referansepersonen bo i Norge når søknaden behandles?
Nei, referansepersonen trenger ikke bo i Norge når søknaden sendes, men familien må skulle bo sammen her. En norsk eller nordisk borger kan være referanseperson når hun eller han bor i Norge eller skal bosette seg her. En utlending må ha eller få lovlig opphold i Norge med en tillatelse som gir rett til familieinnvandring. Familieinnvandring gis ikke når paret i realiteten skal fortsette å bo i utlandet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om bosted
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneKravet står i utlendingsloven § 40 første ledd. For norske og nordiske borgere er ordlyden at referansepersonen må være «bosatt eller skal bosette seg i riket». Det siste leddet er poenget. En nordmann som bor i Spania eller Canada, kan være referanseperson så lenge planen er å flytte til Norge.
For utlendinger er formuleringen annerledes. Referansepersonen må ha permanent oppholdstillatelse «i riket», eller ha eller få lovlig opphold her med en tillatelse som kan danne grunnlag for permanent opphold. Det er tillatelsen i Norge som er grunnlaget. En utlending som bor fast i et annet land, har normalt ikke en slik tillatelse, eller står i fare for å miste den.
I tillegg sier § 40 tredje ledd at det er et vilkår at ektefellene skal bo sammen, med mindre særskilte omstendigheter tilsier noe annet. Familieinnvandring er tillatelse til å bo i Norge, ikke en tillatelse dere skal ha i reserve.
Når referansepersonen bor i utlandet og skal flytte hjem
Mange par som har bodd sammen i utlandet, vil flytte til Norge samtidig. Det går an. Den norske referansepersonen må da vise at hun eller han faktisk skal bosette seg her. Det kan for eksempel være et arbeidstilbud i Norge, en leiekontrakt eller en oppsigelse fra jobben i utlandet.
Har dere giftet dere i utlandet etter at referansepersonen hadde bosatt seg i Norge, kan søknaden som hovedregel ikke innvilges før referansepersonen har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene.
Inntektskravet gjelder også. UDI henter opplysninger om inntekt fra Skatteetaten, og en referanseperson som har bodd og jobbet i utlandet, har ofte ingen norsk inntekt å vise til for fjoråret. Sjekk på udi.no hvordan inntekten blir vurdert i din situasjon før dere sender søknaden.
Referanseperson bor i utlandet i et annet EØS-land
Har den norske referansepersonen bodd og jobbet i et annet EU- eller EØS-land sammen med ektefellen, kan EØS-reglene gjelde når dere flytter hjem. UDI har en egen ordning for familieinnvandring med norsk borger som har bodd i et annet EØS-land. Da gjelder andre krav enn i § 40, og blant annet er inntektskravet ikke det samme. Det kan derfor lønne seg å sjekke dette sporet før dere søker etter de vanlige reglene.
Når en utlending i Norge er mye i utlandet
For en utlending med midlertidig tillatelse er det et vilkår at han eller hun skal være i Norge minst seks måneder i en tillatelsesperiode på ett år, se § 60. Bor referansepersonen i realiteten i utlandet, kan det hindre fornyelse, og tillatelsen kan i verste fall kalles tilbake. Da faller også grunnlaget for familien bort.
Permanent oppholdstillatelse faller bort når innehaveren har vært utenfor Norge sammenhengende i mer enn to år, etter § 62. Det går an å søke om å få være lenger ute uten å miste tillatelsen, men uten en slik søknad mister referansepersonen statusen som gir familien rett til å komme.
Solveig og Daniel flytter fra Toronto
Solveig er 38 år og norsk. Hun har bodd i Toronto i ti år og er gift med Daniel, som er kanadisk. De har en sønn på seks år. I 2026 bestemmer de seg for å flytte til Tromsø, der Solveig har fått tilbud om stilling ved et sykehus fra januar 2027.
Daniel er referansepersonens ektefelle og søker familieinnvandring. Solveig bor i Canada når søknaden sendes, men hun skal bosette seg i Norge. Det oppfyller § 40 første ledd. Arbeidstilbudet og en leiekontrakt fra desember viser at flyttingen er reell.
De ble gift i Toronto i 2018 og har bodd sammen siden. Sønnen er norsk borger fordi moren er norsk, og trenger ingen tillatelse.
Det vanskelige punktet er inntekten. Arbeidstilbudet kan vise inntekt fremover, men Solveig har ikke hatt norsk inntekt de siste årene. Før de søker, må de finne ut på udi.no hvordan kravet til fjorårets inntekt blir vurdert når referansepersonen har bodd i utlandet.
Hadde Solveig og Daniel i stedet planlagt å bli i Toronto og bare ville ha tillatelsen for å kunne flytte senere, ville søknaden ikke oppfylle kravet. Det er ikke nok at referansepersonen er norsk.
Når søkeren og referansepersonen bor på hvert sitt sted
Kravet om å bo sammen gjelder fra søkeren kommer til Norge. Det betyr ikke at dere må bo sammen mens søknaden behandles. Mange par bor i hvert sitt land i hele behandlingstiden.
Loven åpner for unntak fra kravet om felles bolig når særskilte omstendigheter tilsier det. Den sier ikke nærmere hva det kan være, og unntaket er ment for spesielle situasjoner. Utgangspunktet er at dere skal leve sammen i Norge.
Kort oppsummert
- En norsk eller nordisk referanseperson som bor i utlandet, kan søke når hun eller han skal bosette seg i Norge.
- En utlending må ha eller få lovlig opphold i Norge med riktig tillatelse.
- Dere må skulle bo sammen i Norge, og tillatelse gis ikke når paret i realiteten skal bli i utlandet.
- Har referansepersonen bodd i et annet EØS-land, kan EØS-reglene gjelde.
- Permanent tillatelse faller bort etter mer enn to års sammenhengende opphold utenfor Norge.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.