Kan vi velge privatskole når den andre forelderen er imot?
Loven har ingen fast regel som sier ja eller nei til privatskole mot den andres vilje. Hovedregelen er at foreldre med felles foreldreansvar skal ta slike avgjørelser sammen, så du kan ikke regne med å gjennomføre skolevalget alene. Bor barnet fast hos bare deg, har du større rom til å bestemme hverdagen, men en så stor endring kan bli prøvd av domstolen. Fra barnet er 15 år, bestemmer det selv utdanningsvalget.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Privatskole er et valg mange foreldre er uenige om. Den ene tenker på mindre klasser eller en bestemt profil, den andre på kostnaden eller på at barnet skal gå på skolen i nærmiljøet. Spørsmålet er hvem som til slutt kan bestemme. Barnelova svarer ikke direkte, så svaret må bygges opp av hvordan loven fordeler makten mellom foreldre.
Hva loven sier om utdanning og felles avgjørelser
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneForeldre med foreldreansvar har rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold, og de skal sørge for at barnet får utdanning etter evne og anlegg. Har de felles foreldreansvar, skal de ta avgjørelsene sammen (barnelova § 30). Loven har ikke en egen paragraf om privatskole.
Utgangspunktet er derfor at et valg av privatskole er en avgjørelse for begge. Det er ikke nok at den ene skriver under på søknaden og betaler.
Retten til en offentlig skoleplass
Barn har rett til offentlig grunnskoleopplæring fra det året de fyller seks år, til de har avsluttet 10. trinn (opplæringslova § 2-1). Det betyr at barnet har en plass på nærskolen uansett. Å velge privatskole er et tilvalg utover det offentlige tilbudet. Den som er imot, kan derfor peke på at barnet allerede har et fullverdig tilbud.
Når barnet bor fast hos bare én
Bor barnet fast hos bare deg, kan den andre forelderen ikke sette seg imot at du tar avgjørelser om vesentlige sider av omsorgen, som barnehage, hvor i landet barnet skal bo og andre større avgjørelser om dagleglivet (barnelova § 37). Skolebytte kan være en slik avgjørelse, men loven sier det ikke direkte. Grensen mellom hverdagsvalg og de avgjørelsene som krever begge, er ikke trukket skarpt, og et skifte til en privatskole med skolepenger, lang reisevei og endret samvær ligger i grenselandet.
Er skolevalget til skade for samværet, for eksempel fordi privatskolen ligger i en annen by, kan den andre bringe saken inn for domstolen. En domstol vil vurdere hva som er best for barnet.
Når barnet er eldre
Fra barnet har fylt 15 år, avgjør det selv spørsmål om valg av utdanning (barnelova § 32). Et 15 år gammelt barn som vil begynne på en privat videregående skole, bestemmer altså selv, uavhengig av hva foreldrene mener. Før 15 år skal barnets mening telle etter alder og modning, og fra 12 år skal den tillegges stor vekt (barnelova § 31).
Hvem som skal dekke kostnadene, er et eget spørsmål, og det følger ikke automatisk av hvem som har valgt skolen.
Slik kommer dere videre
Prøv først å avklare hva uenigheten egentlig dreier seg om: pris, reisevei, faglig profil eller frykt for at barnet skal få mindre samvær med den andre. Ofte kan en prøveordning, eller et skifte ved overgangen til ungdomsskolen, løse mye. Skriv ned det dere blir enige om, for eksempel at privatskolen prøves ett år og hvem som dekker skolepenger og skyss. Er barnet 12 år eller eldre, bør barnet være med i samtalen om skolevalget, siden meningen skal telle tungt. Står dere likevel fast, er alternativene mekling hos familievernet eller sak i domstolen om hvem som skal ta avgjørelsen.
Mekling og rettssak
Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det reises sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast eller samvær (barnelova § 51). Selve privatskolespørsmålet er ikke en slik sak. Blir uenigheten så fastlåst at en av dere ønsker å få foreldreansvaret alene, eller endre bostedet, er det imidlertid mekling som gjelder først. I en slik sak legger domstolen vekt på hva som er best for barnet.
Marte og Henrik
Marte og Henrik har felles foreldreansvar for datteren Sofie (11), som bor hos Marte annenhver uke og hos Henrik annenhver uke. Marte vil sende Sofie på en privatskole med skolepenger på 2 500 kroner i måneden. Henrik mener Sofie skal gå på den lokale ungdomsskolen.
Fordi Sofie bor like mye hos begge, gjelder ikke § 37, og dette er en avgjørelse de må ta sammen. Marte kan ikke melde Sofie på alene. Dersom hun gjør det og Henrik protesterer, har hun gått utenom en avgjørelse som tilhører begge. Er de uenige til slutt, må de enten bli enige, eller få en dom på hvem som skal bestemme. Sofie er 11 og skal høres, og når hun fyller 12, skal meningen hennes telle tungt.
Kort oppsummert
- Barnelova har ingen egen regel om privatskole.
- Med felles foreldreansvar skal avgjørelser om barnets utdanning tas sammen (§ 30).
- Bor barnet fast hos bare én, får den forelderen mer rom (§ 37), men et så stort skifte kan likevel bli prøvd i retten.
- Retten til offentlig grunnskole gjelder uansett, privatskole er et tilvalg.
- Fra 15 år velger barnet selv utdanning.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.