Fra privat til offentlig jobb: pensjonen du tar med og den du kan miste
Innskuddspensjonen du har spart i en privat jobb, beholder du som pensjonskapitalbevis, og den følger deg uansett hvor du jobber. Har du vært minst tolv måneder i en ytelsesordning, får du en fripolise. Privat AFP tar du ikke med deg, for den krever at du er i en bedrift med AFP-avtale både når du fyller 62 og når du tar den ut. Tid i privat AFP-ordning kan likevel telle med når du skal oppfylle sju-av-ni-kravet i offentlig AFP etter loven om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Går du fra en privat arbeidsgiver til staten eller kommunen, skifter du pensjonsordning. Noe av det du har spart følger med, og noe er knyttet til at du er i riktig bedrift til riktig tid. Artikkelen gjelder deg som er født i 1963 eller senere, siden eldre årskull har andre AFP-regler.
Det du tar med: pensjonskapital og fripolise
Har den private arbeidsgiveren hatt innskuddspensjon, ligger pengene som spart for deg igjen når du slutter. Du får et pensjonskapitalbevis som er ditt (innskuddspensjonsloven § 6-2). Beviset forsvinner ikke fordi du blir ansatt i offentlig sektor.
Hadde arbeidsgiveren ytelsespensjon, får du en fripolise med opptjent pensjon hvis du var ansatt minst tolv måneder (foretakspensjonsloven § 4-7). Er opptjent premiereserve under halvparten av folketrygdens grunnbeløp, kan du bare få pengene overført til en annen pensjonsordning eller individuell avtale.
Pensjonskapitalbeviset i en offentlig jobb
Offentlige tjenestepensjonsordninger, som Statens pensjonskasse og kommunale kasser, er kollektive ordninger utenfor innskuddspensjonsloven. Innskuddspensjonen du tar med, blir derfor ikke slått sammen med den offentlige pensjonen. Beviset blir stående hos leverandøren, og du kan flytte det til en annen leverandør hvis du vil (forsikringsvirksomhetsloven § 6-13). Du betaler selv kostnadene for beviset. Du kan sammenligne leverandørene på kostnader, investeringsvalg og garantier.
I den nye jobben tjener du opp pensjon etter den offentlige ordningens regler. Hvor mye du får, avhenger av ordningen, lønnen og tjenestetiden.
Privat AFP: dette følger ikke med
Privat AFP er ingen pensjonskapital du eier. Det er en rettighet du må oppfylle vilkårene for. Etter Nav kreves blant annet:
- minst 20 prosent stilling i en AFP-bedrift i sju av de ni siste årene før du fyller 62
- at du er ansatt i en AFP-bedrift og har den som hovedarbeidsgiver når du tar ut AFP
- at du har vært i minst 20 prosent stilling de siste tre årene
- inntekt over 1 G ved uttak og over gjennomsnittlig G året før
Går du over til en offentlig arbeidsgiver, er du ikke lenger i en privat AFP-bedrift. Privat AFP får du da ikke. Blir du i stedet ansatt i en offentlig virksomhet med AFP-ordning, kan du få offentlig AFP, og de to ordningene kan ikke kombineres.
Slik teller privat AFP-tid i offentlig AFP
For offentlig AFP fra Statens pensjonskasse er hovedkravet ved 62 år at du har vært arbeidstaker i minst sju av de siste ni årene hos en arbeidsgiver med tariffavtale der staten er part, eller tilsvarende avtale om avtalefestet pensjon. Tid du har vært omfattet av en AFP-ordning med statstilskott, altså privat AFP, regnes med hvis det gjør at kravet oppfylles. Stillingen må være hovedarbeidsforholdet, og stillingsandelen må være minst 20 prosent.
Du må i tillegg ikke ha hatt annen inntekt som overstiger pensjonsgivende inntekt fra slike arbeidsgivere i de samme sju årene. I de tre siste årene før 62 må du ikke ha mottatt pensjon eller ytelse uten arbeidsplikt fra et arbeidsforhold verdt 1,5 G eller mer i året. Uføretrygd og uførepensjon er unntatt.
For ansatte i kommunene gjelder tilsvarende regler gjennom ordningenes egne regler, blant annet hos KLP. Sjekk dem hos ordningen før du bytter.
Er du født i 1963 til 1966 og oppfyller du ikke sju av ni, finnes en overgangsregel som bygger på tjenestetid i Statens pensjonskasse.
Hva du bør sjekke før du bytter
Gå gjennom disse punktene før du sier opp:
- Hvilke pensjonsordninger har du hos nåværende arbeidsgiver, og hva er opptjent?
- Har du ytelsespensjon som du risikerer å få for lite av ved å slutte for tidlig, siden tolvmånedersgrensen kan ha betydning?
- Hvor mange år har du i AFP-bedrift, og hvordan blir det i den nye jobben?
- Hva slags tjenestepensjon har den nye arbeidsgiveren?
Les også om hva som skjer med oppsatt offentlig pensjon hvis du senere går tilbake til privat sektor.
Leila bytter til en statlig etat
Leila Hassan er 55 år og har jobbet femten år i Nordic Industri AS, som har både innskuddspensjon og privat AFP. Hun får tilbud om jobb i en statlig etat og tar den. Fra privat jobb har hun et pensjonskapitalbevis på 410 000 kroner. Det blir stående hos leverandøren, og hun sammenligner kostnadene og vurderer å flytte det.
Hun blir ikke lenger omfattet av den private AFP-ordningen. Fra hun er 55 til hun fyller 62, får hun sju år i statlig stilling. Dermed er sju-av-ni-kravet i offentlig AFP oppfylt allerede der. Hadde hun i stedet gått over først som 60-åring, ville tiden i privat AFP-bedrift kunnet telle med i de sju årene. De øvrige vilkårene må hun fortsatt oppfylle, blant annet kravet om minst 20 prosent hovedstilling de siste tre årene.
Kort oppsummert
- Innskuddspensjon fra en privat jobb beholder du som pensjonskapitalbevis, og ytelsespensjon blir fripolise etter minst tolv måneder.
- Offentlige ordninger er utenfor innskuddspensjonsloven, så beviset blir stående hos leverandøren.
- Privat AFP krever at du er i en AFP-bedrift, og den følger ikke med til offentlig arbeidsgiver.
- Tid i privat AFP-ordning kan telle med i sju-av-ni-kravet i offentlig AFP fra Statens pensjonskasse.
- Sjekk vilkårene hos KLP eller den kommunale kassen før du bytter, hvis du går til kommunen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.