Politiets pålegg til hundeeiere: munnkurv, bånd og forbud

Hva politiet kan pålegge

Hundeloven § 17 nevner flere konkrete virkemidler. Politiet kan blant annet:

• ta seg inn på privat eiendom eller område
• pålegge båndtvang eller tidsbegrenset bruk av munnkurv, men munnkurv må ikke brukes i strid med dyrevelferdsreglene
• forby hunders tilstedeværelse i bestemte områder
• gi pålegg om at hunden bare kan luftes av eieren eller av andre navngitte personer over 18 år, eller at hunden ikke må luftes sammen med andre hunder
• gi detaljerte pålegg om inngjerding av eiendom der hunden oppholder seg
• gi andre pålegg eller forbud som gjelder hundeholdet eller sikring av hunder
• om nødvendig ta hunder i kortvarig forvaring

Listen er ikke uttømmende. Formuleringen «andre pålegg eller forbud» gir politiet rom til å tilpasse tiltakene til situasjonen.

Hva må til for at politiet kan gi pålegg

Hovedvilkåret er at pålegget skal ivareta sikkerhet eller trygghet for enkeltpersoner eller allmennheten, eller verne andre dyr. Det må altså være en grunn til å tro at hunden eller måten den holdes på, kan være et problem. Et bitt eller et angrep er det vanligste utgangspunktet, men det kreves ikke at noen allerede er skadet.

Paragrafen viser til politiloven § 6, som sier at politiet skal søke å nå målet gjennom opplysning, råd, pålegg eller advarsel, eller ved regulerende eller forebyggende tiltak.

Pålegg som alternativ til avliving

Pålegg er ofte det politiet bruker i stedet for avliving. Når politiet vurderer om avliving er forholdsmessig etter § 18 eller § 18 a, skal de se på om andre tiltak kan forebygge fremtidig risiko. Et pålegg om munnkurv, bånd og gjerde kan være nettopp et slikt tiltak. Vurderer politiet å avlive hunden din, kan du derfor selv foreslå slike pålegg.

Hvor lenge gjelder påleggene

Munnkurv kan bare pålegges tidsbegrenset. For andre pålegg sier loven ikke noe om varighet, så politiet må avgjøre det i hvert enkelt vedtak. Vedtaket bør derfor si hvor lenge pålegget gjelder. Er det uklart, kan du spørre politiet og be dem presisere. Er forholdene endret, kan du be om at pålegget oppheves eller endres.

Vedtaket gjelder straks

Politiets vedtak etter hundeloven er enkeltvedtak. De har virkning straks, med mindre politiet har bestemt noe annet. Det er derfor ikke nok å klage hvis du vil slippe å følge påleggene. Du kan be om utsatt iverksetting etter forvaltningsloven § 42, men inntil du får det innvilget, må du følge vedtaket.

Du kan klage på vedtaket til Politidirektoratet. Klagefristen er tre uker fra du fikk vedtaket.

Hvis du ikke følger påleggene

Det kan få flere konsekvenser:

• Politiet kan sørge for at det nødvendige blir gjort, for din regning.
• Politiet kan fastsette tvangsmulkt, enten som engangsbeløp eller løpende dagmulkt, hvis du ikke etterkommer et enkeltvedtak innen fristen.
• Du kan straffes. Etter hundeloven § 28 kan den som forsettlig eller uaktsomt ikke etterkommer pålegg og forbud fra politiet etter § 17, straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder.
• Gjentatte brudd kan føre til at politiet pålegger deg å redusere antallet hunder eller avvikle hundeholdet innen en gitt frist. Politiet bør så langt det er praktisk mulig og forsvarlig søke å omplassere eller selge hunden fremfor å avlive den.

Kort oppsummert

• Politiet kan etter hundeloven § 17 gi pålegg til hundeholdere: båndtvang, tidsbegrenset munnkurv, forbud mot bestemte områder, regler for lufting, inngjerding og andre pålegg.
• Pålegg skal ivareta sikkerhet og trygghet for mennesker og vern av andre dyr. De er forebyggende, ikke straff.
• Vedtaket gjelder straks, med mindre politiet bestemmer noe annet. Du kan klage innen tre uker og be om utsatt iverksetting.
• Følger du ikke påleggene, kan politiet gjøre det for din regning, ilegge tvangsmulkt, og du kan straffes.
• Pålegg er ofte et alternativ til avliving, og kan brukes som argument i en slik sak.