Politiet målte farten ved å kjøre etter meg – holder det som bevis?
Pawel ble stanset av en sivil politibil som hadde ligget bak ham en stund, og lurte etterpå på om det egentlig holder som bevis at politiet bare leste av eget speedometer mens de fulgte etter ham. Svaret er ja, forutsatt at målingen er gjennomført etter faste krav til avstand, tid og kalibrert utstyr, akkurat som ved laser eller radar. Det er likevel en metode som stiller strengere krav til dokumentasjon underveis, og som dermed også gir deg flere konkrete punkter å undersøke om du mener målingen er feil.
Slik foregår det når politiet fulgte etter deg for å måle farten
Når politiet måler fart ved å kjøre etter et kjøretøy, holder de en jevn avstand over en strekning og leser av egen fart på kalibrert utstyr i politibilen. Metoden brukes gjerne der laser eller radar ikke er praktisk, for eksempel i tett trafikk, i svinger, eller når politiet allerede befinner seg bak et kjøretøy som holder en fart de mener er for høy. Selve prinsippet er enkelt: dersom politibilen holder samme avstand til kjøretøyet foran over en gitt strekning, vil politibilens egen fart tilsvare farten til kjøretøyet som følges.
For at denne typen måling skal holde som bevis, må den likevel gjennomføres på en måte som utelukker at avstanden krympet eller økte underveis, og at det faktisk var en jevn, målbar strekning som lå til grunn, ikke bare et kort øyeblikksinntrykk.
Kravene til avstand, tid og strekning
Grunnprinsippet er at politibilen skal holde en konstant og dokumenterbar avstand til kjøretøyet som måles, over en strekning som er lang nok til at en kortvarig unøyaktighet ikke får avgjørende betydning for resultatet. Kjørte politiet bare et par sekunder tett bak deg før de konkluderte, gir det et svakere grunnlag enn en måling over en lengre og mer stabil strekning. Loggføring av tidspunkt, strekning og observert fart underveis er derfor sentralt for at denne metoden skal stå seg dersom du senere velger å bestride den.
Pawel sin sak ble avgjort av at politiet kunne vise til en sammenhengende strekning på flere hundre meter der avstanden var stabil, dokumentert gjennom deres egen loggføring fra patruljebilen. Han hadde selv opplevd strekningen som kort fordi han var konsentrert om trafikken foran seg, men da han fikk se hvor lang tid og distanse politiet faktisk la til grunn, ga det et helt annet bilde av hvor solid målingen egentlig var.
Kalibrering og loggføring som bevis
Politibilens eget speedometer skal, i likhet med annet måleutstyr, være kontrollert og kalibrert med jevne mellomrom. Denne kalibreringen, sammen med loggen fra selve målingen, er det som gjør at en slik fartsmåling kan brukes som bevis på lik linje med laser eller fotoboks. Er du usikker på om utstyret faktisk var korrekt kalibrert på måletidspunktet, er dette et konkret spørsmål du kan be om svar på, i stedet for en generell påstand om at "det bare var deres ord mot mitt".
Denne dokumentasjonsplikten gjør metoden i praksis ganske lik den som gjelder for lasermåling, bare at feilkildene er litt andre, knyttet til avstand og strekning i stedet for vinkel og refleksjon.
Det er verdt å presisere at det ikke er noe mindreverdig eller uformelt over denne målemetoden, selv om den kan høres enklere ut enn laser og radar. Kravene til dokumentasjon og etterprøvbarhet er de samme, nettopp fordi metoden i praksis er like avhengig av presisjon som de mer teknologitunge alternativene.
Slik angriper du målingen hvis du nekter
Mener du målingen er feil, bør du be om å få vite konkret hvilken strekning målingen bygger på, hvor lenge politiet fulgte deg, og om avstanden faktisk var stabil hele veien. Har du egne observasjoner som taler mot dette, for eksempel at avstanden varierte tydelig, eller at det var trafikk som gjorde en jevn strekning umulig, er dette relevante innsigelser å legge fram. Det samme slingringsmonnet som gjelder for annen fartsmåling gjelder også her, feilmarginen er allerede innregnet i tallet du mottar, den er ikke noe du kan legge til på toppen.
En generell mistanke om at politiet sikkert bare gjettet holder sjelden alene, du kommer lenger med konkrete spørsmål om strekning, avstand og kalibrering enn med en ren påstand om at metoden er upålitelig som sådan.
Det lønner seg også å be om svar skriftlig der det er mulig, slik at du har noe å vise til dersom saken går videre. En muntlig forklaring kan lett bli stående ord mot ord, mens et skriftlig svar om strekning, tid og kalibreringsdato gir deg noe konkret å vurdere innsigelsen din opp mot.
Kort oppsummert
- Måling ved at politiet fulgte etter deg er en gyldig metode, forutsatt faste krav til avstand og strekning.
- Politibilens eget speedometer skal være kalibrert og kontrollert på samme måte som annet måleutstyr.
- Loggføring av strekning, tid og avstand er sentralt bevis for at målingen holder.
- Konkrete spørsmål om strekning og kalibrering er en sterkere innsigelse enn en generell mistanke.
- Sikkerhetsfradraget for feilmarginer er allerede innregnet i tallet som står i forelegget.