Politiet henlegger BankID-saken — påvirker det kravet mot banken?

Hva betyr det egentlig at en BankID-sak blir henlagt?

En henleggelse betyr at politiet avslutter etterforskningen uten å reise tiltale. De vanligste henleggelsesgrunnene i BankID-svindelsaker er at gjerningspersonen er ukjent, at saken ikke er prioritert, eller at bevisene ikke er sterke nok til å føre saken videre i straffesystemet. En henleggelse er altså en beslutning om den strafferettslige forfølgningen av gjerningspersonen - den sier ingenting direkte om hvorvidt du har rett på tilbakeføring fra banken for tapet ditt. Mange forbrukere tror feilaktig at en henleggelse betyr at «ingenting skjedde» eller at kravet deres faller bort, men dette er to helt forskjellige rettslige spørsmål.

Hvorfor er kravet mot banken et eget spor fra straffesaken?

Retten til tilbakeføring etter finansavtaleloven § 4-30 er et sivilrettslig krav mellom deg og banken din, uavhengig av om noen blir straffet for selve svindelen. Banken skal tilbakeføre beløpet og eventuelt rentetap dersom transaksjonen var uautorisert, med mindre du selv erkjenner ansvar eller saken bringes inn for Finansklagenemnda. Dette kravet er ikke betinget av at gjerningspersonen identifiseres, straffes eller dømmes. Du kan derfor forfølge kravet mot banken helt uavhengig av hvordan straffesaken utvikler seg, og en henleggelse er ikke et rettslig hinder for å gå videre med saken din overfor banken eller Finansklagenemnda.

Hvilket beviskrav gjelder i saken mot banken, sammenlignet med straffesaken?

I straffesaker må påtalemyndigheten bevise skyld utover enhver rimelig tvil for å kunne reise og vinne frem med en tiltale - et svært høyt beviskrav som ofte ikke lar seg oppfylle når gjerningspersonen opererer anonymt fra utlandet, noe som er vanlig ved organisert BankID-svindel. I den sivilrettslige vurderingen av kravet ditt mot banken, enten den skjer internt i banken eller hos Finansklagenemnda, er beviskravet alminnelig sannsynlighetsovervekt - altså om det er mer sannsynlig enn ikke at hendelsesforløpet du beskriver stemmer. Dette lavere beviskravet gjør at mange saker som ikke fører til straffesak eller domfellelse, likevel kan gi grunnlag for tilbakeføring fra banken.

Hvordan påvirker en henleggelse bevisføringen din i praksis?

Selv om henleggelsen ikke er et rettslig hinder, kan den gjøre den praktiske bevisføringen vanskeligere. Politiets etterforskning kunne i utgangspunktet bidratt med tekniske spor, IP-adresser eller informasjon fra andre lands myndigheter som du selv ikke har tilgang til. Når saken henlegges tidlig, mister du denne kilden til dokumentasjon, og du er i større grad avhengig av egen dokumentasjon - skjermbilder, meldinger, kontoutskrifter og en skriftlig tidslinje du selv har ført. Dette er ikke det samme som at kravet ditt svekkes rettslig, men det stiller høyere krav til hvor godt du selv har sikret bevis underveis.

Hva bør du gjøre for å styrke saken uavhengig av politiets konklusjon?

Be om en skriftlig bekreftelse på henleggelsen og grunnen til den, og legg denne ved når du følger opp saken med banken eller klager til Finansklagenemnda - en henleggelse på grunn av ukjent gjerningsperson underbygger jo nettopp at du selv ikke er gjerningspersonen. Sørg for at du har egen dokumentasjon på når du oppdaget misbruket, når du varslet banken, og hvordan svindelen foregikk. Reklamer skriftlig innen fristen på 13 måneder etter § 4-30, og be banken om en konkret begrunnelse dersom den avslår kravet ditt med henvisning til at saken er henlagt - dette er ikke i seg selv et gyldig avslagsgrunnlag.

Kan en henlagt straffesak gjenåpnes senere?

En henleggelse er ikke nødvendigvis endelig. Dukker det opp nye bevis - for eksempel at gjerningspersonen blir identifisert gjennom en annen sak, eller at politiet i andre land deler informasjon om samme svindelnettverk - kan saken i prinsippet gjenåpnes. Dette har liten direkte betydning for det sivilrettslige kravet ditt mot banken, siden dette kravet uansett kan forfølges uavhengig av straffesakens status, men en eventuell senere identifisering av gjerningspersonen kan gi deg sterkere dokumentasjon i etterkant dersom saken mot banken fortsatt pågår. Har du allerede fått medhold hos banken eller Finansklagenemnda før en eventuell gjenåpning, påvirkes normalt ikke dette utfallet av hva som senere skjer i straffesaken. Omvendt, dersom du har tapt saken mot banken fordi bevisbildet var svakt, og det senere dukker opp ny informasjon som følge av gjenåpnet etterforskning, bør du vurdere om denne nye informasjonen gir grunnlag for å ta opp saken med banken eller Finansklagenemnda på nytt.

Får du beskjed om henleggelse per brev eller digitalt, les gjennom begrunnelsen nøye. Står det at saken henlegges fordi «intet straffbart forhold anses bevist», er dette noe annet enn en henleggelse fordi gjerningspersonen er ukjent, og kan i sjeldne tilfeller også bli tolket av banken som et argument mot deg. Er du usikker på hvordan begrunnelsen bør forstås, kan du be om en nærmere forklaring fra politiet før du legger henleggelsen frem for banken.

Kort oppsummert

• En henleggelse av straffesaken stenger ikke i seg selv for et sivilrettslig krav om tilbakeføring etter finansavtaleloven § 4-30.
• Straffesaken og kravet mot banken har ulike beviskrav - utover rimelig tvil versus alminnelig sannsynlighetsovervekt.
• En henleggelse gjør bevisføringen mer krevende fordi du mister politiets etterforskning som kilde.
• Sikre egen dokumentasjon av hendelsesforløpet uavhengig av hvordan straffesaken går.
• Banken kan ikke avslå kravet ditt med henleggelsen som eneste begrunnelse.