Kan politiet gå inn på eiendommen min for å ta hunden?
Ja, politiet kan gå inn på privat eiendom for å gripe inn mot en hund som er en fare for folk eller dyr. Hundeloven § 17 lar politiet bruke virkemidlene i politiloven, og politiloven § 7 nevner uttrykkelig at politiet kan ta seg inn på privat eiendom for å ivareta sikkerhet eller stanse lovbrudd. Politiet kan ta hånd om hunden når vilkårene i hundeloven er oppfylt, og i akutte tilfeller avlive den der den befinner seg. Vedtakene kan påklages.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva hundeloven sier om politiets myndighet
Hundeloven § 17 er kort. Politiet kan gripe inn overfor hunder og hundeholdere for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller trygghet, eller for å verne andre dyr. Loven viser til politiloven § 6, som sier at politiet skal løse oppdraget gjennom opplysning, råd, pålegg eller advarsel, eller ved regulerende og forebyggende tiltak.
Det betyr at politiet vanligvis begynner mildt. Først en samtale eller en advarsel. Deretter et pålegg, for eksempel om at hunden skal holdes i bånd utenfor egen tomt eller være inngjerdet hjemme. Er faren stor, kan politiet gå lenger. Hundeholder i loven er ikke bare eieren, men alle som har tatt omsorg for hunden for kortere eller lengre tid (hundeloven § 2). Har du hunden på pass, kan politiet derfor rette seg mot deg.
Når politiet kan komme inn på tomta eller tunet
Selve adgangen til å gå inn på eiendommen står i politiloven § 7. Politiet kan gripe inn for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet, eller for å avverge og stanse lovbrudd. Blant tiltakene nevner loven at politiet kan «ta seg inn på privat eiendom eller område». Det trengs altså ingen egen tillatelse fra deg for å gå inn i hagen, på tunet eller i hundegården når en hund utgjør en reell fare.
Politiet må ha et formål etter loven, og tiltaket må ikke gå lenger enn formålet krever. En hund som sitter bak et stengt gjerde og bjeffer, gir ikke grunn til å storme inn. En hund som nettopp har bitt et barn og fortsatt står løs ved lekeplassen, er noe annet. Hvor langt inn i selve boligen politiet kan gå, avhenger av hvor akutt faren er. Hundeloven gir ingen egen, videre rett til å gå gjennom huset.
Hva politiet kan gjøre med selve hunden
Etter hundeloven § 24 kan politiet om nødvendig ta hånd om en hund. Det gjelder når hunden er løs i strid med reglene (§ 10), når vilkårene for avliving eller omplassering etter §§ 18 og 18 a er til stede, eller når hunden er forbudt etter § 19.
Er det akutt, gir § 17 a en egen regel. Har hunden drept eller påført et menneske betydelig skade, eller angrepet et barn, og fortsatt utgjør en klar fare, kan politiet avlive den der den finnes. Vilkåret er at hensynet til noens sikkerhet eller allmennhetens trygghet klart tilsier umiddelbar avliving. Her skal politiet ikke vente på et vedtak.
Det vanlige er likevel et eget vedtak. Etter § 18 kan politiet vedta å avlive en hund som har angrepet eller skadet et menneske, hvis ikke tiltaket er uforholdsmessig. Politiet skal blant annet se på hvilken fare som har vært til stede, om et barn var rammet, om den skadde provoserte hunden, risikoen i fremtiden og om andre tiltak kan forebygge den. Hundens økonomiske verdi skal ikke telle med.
hunden som ikke ble holdt unna
Berit bor i et rekkehus i Skien. Hunden hennes, en schäfer som heter Rex, har to ganger løpt ut av hagen og gått etter joggere. Sist fikk en kvinne bitt i leggen, og hun anmelder forholdet. Politiet ringer Berit og ber henne holde Rex innendørs eller i bånd til saken er vurdert. Hun lover det, men to dager senere står Rex igjen utenfor porten.
Nå sender politiet en patrulje til adressen. Patruljen går inn på tomta, tar Rex i forvaring etter hundeloven § 24 og forklarer at saken går videre til vurdering etter § 18. Berit får skriftlig vedtak i etterkant. Hun kan klage på vedtaket, og hun kan fremme sine opplysninger om hvordan Rex er til daglig. Hadde Rex bare gjort utfall mot et gjerde, ville politiet neppe hatt grunn til å gå inn.
Klage, domstol og kostnader
Politiets vedtak etter hundeloven er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. De kan påklages til Politidirektoratet, og blir saken brakt inn for domstolen, kan retten prøve alle sider av saken (§ 25). Du bør klage skriftlig og innen fristen som står i vedtaket, og legge ved dokumentasjon som veterinærerklæring, trenerattest eller bilder av gjerder og sikring.
Tiltak etter hundeloven kan gjennomføres for hundeholderens regning (§ 26). Opphold i forvaring og transport kan derfor bli fakturert til deg. Følger du ikke pålegg fra politiet, kan politiet etter politiloven § 7 selv sørge for at det nødvendige blir gjort, på din regning. Er politiet kommet for å vurdere en hund du ikke eier, er det eieren eller den som har omsorgen for hunden som er hundeholder.
Har politiet først avlivd eller omplassert en hund, eller har du ikke fulgt et pålegg, kan det også bli aktuelt med et forbud mot at du overhodet har med hund å gjøre (§ 22). Les mer om straff og avliving etter et bitt og om reglene i hundeloven.
Kort oppsummert
- Politiet kan gå inn på privat eiendom for å gripe inn mot en hund som er farlig, etter hundeloven § 17 og politiloven § 7.
- Politiet begynner vanligvis med råd, advarsel eller pålegg, og tar hunden i forvaring når vilkårene i hundeloven § 24 er oppfylt.
- Ved akutt og klar fare etter alvorlig bitt eller angrep på barn kan politiet avlive hunden der den befinner seg.
- Vedtak kan påklages til Politidirektoratet, og domstolen kan prøve saken fullt ut.
- Kostnader ved tiltakene kan bli lagt på hundeholderen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.