Har adoptivforeldre plikt til å fortelle barnet at det er adoptert?

Loven krever at du forteller

I adopsjonsloven § 38 står det at adoptivforeldrene skal fortelle barnet at det er adoptert så snart det er tilrådelig. De skal også informere barnet om dets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Dette er en plikt, ikke en anbefaling, og den gjelder alle adopsjoner, også stebarnsadopsjoner og adopsjoner fra utlandet.

Formuleringen «så snart det er tilrådelig» betyr at tidspunktet skal vurderes ut fra barnets alder og modenhet. Det er ingen aldersgrense i loven, og heller ingen frist. Samtidig er ordlyden klar på at utgangspunktet er å fortelle, ikke å vente til barnet spør.

Hvorfor loven er skrevet slik

Barnet har rett til å vite hvem det er. Det kommer til uttrykk i neste paragraf, § 39: et adoptivbarn som har fylt 18 år, har rett til å få opplyst fra adopsjonsmyndigheten hvem de opprinnelige foreldrene er. Barnet skal få nødvendig veiledning i den sammenhengen. En voksen som først da får vite at han er adoptert, vil ofte oppleve det som et brudd i tilliten. Plikten til å fortelle tidlig er ment å hindre det.

Adoptivforeldre kan be Bufdir om de opplysningene Bufdir har i adopsjonssaken. De trenger ikke begrunne hvorfor de ber om det, men Bufdir har ikke nødvendigvis flere dokumenter enn dem adoptivforeldrene allerede har fått.

Hva betyr «så snart det er tilrådelig» i praksis?

Loven sier ikke hvordan barnet skal få vite det. Bufetat og Bufdir tilbyr kurs og veiledning til adoptivforeldre, blant annet om hvordan man snakker med barn om adopsjon. Mange begynner med enkle ord når barnet er lite, og bygger på etter hvert som barnet blir eldre og stiller spørsmål. Loven forutsetter at barnet ikke skal bli sittende uvitende når det er nok til å forstå.

Er barnet adoptert fra utlandet, vil det ofte være åpenbart for barnet selv at det har en annen bakgrunn, og da er det naturlig å snakke om det tidlig.

Et eksempel: familien Nordby

Mona og Anders Nordby adopterte Elias som spedbarn i Norge. De bestemmer seg for å bruke ordet «adoptert» som en vanlig del av språket fra han er liten, og viser ham et lite album fra første året. Da Elias er sju, spør han hvorfor han ikke har vokst i magen til Mona. Hun svarer på det han spør om, og sier at han hadde en mor som fødte ham og ga ham videre til dem.

Ved 12 år vil Elias vite mer. Mona og Anders forteller det de vet, og de forteller at han som 18-åring kan få vite hvem de biologiske foreldrene er. Etter fylte 18 ber Elias om innsyn hos Bufdir. Han får hjelp og veiledning til å lese dokumentene, slik loven forutsetter (§ 39).

Hva skjer hvis foreldrene ikke forteller?

Loven nevner ingen egen sanksjon for adoptivforeldre som unnlater å fortelle det. Plikten gjelder likevel, og barnet har uansett rett til opplysninger som 18-åring. Et barn som finner ut av det selv, mister ingen rettigheter, men tilliten kan ha tatt skade.

Hva du kan si, og hva du ikke vet

Mange adoptivforeldre sitter igjen med få opplysninger om barnets bakgrunn. I lukkede adopsjoner i Norge får de normalt ikke vite hvem de biologiske foreldrene er, og det er heller ikke deres rett. Plikten i § 38 handler om det adoptivforeldrene faktisk kan fortelle: at barnet er adoptert, og det de vet om bakgrunnen. Du kan ikke pålegges å gi ut opplysninger du ikke har.

Samtidig skal du ikke holde tilbake det du vet. Opplysninger om etnisk, religiøs, kulturell og språklig bakgrunn skal barnet få. Tilbyr Bufetat kurs eller veiledning om temaet, kan det hjelpe å bruke det. Det finnes kurs for adoptivforeldre og et eget tilbud om råd og veiledning etter adopsjonen.

Stebarnsadopsjon og andre adopsjoner

Se også gjennomgangen av stebarnsadopsjon.

Plikten til å fortelle gjelder alle adopsjoner, også når en stefar eller stemor adopterer. Er barnet blitt adoptert av en som har vært i barnets liv fra tidlig alder, vet barnet ofte om den biologiske forelderen. Plikten er likevel den samme: barnet skal vite at det er adoptert og hva det betyr. For barn adoptert fra utlandet kommer opplysninger om opprinnelseslandet i tillegg.

Kort oppsummert

• Adoptivforeldre har plikt til å fortelle barnet at det er adoptert, så snart det er tilrådelig (§ 38).
• De skal også informere om barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.
• Loven setter ingen bestemt alder, så tidspunktet tilpasses barnet.
• Fra fylte 18 år har barnet rett til å få opplyst hvem de opprinnelige foreldrene er (§ 39).
• Adoptivforeldre kan be Bufdir om opplysninger i saken uten å begrunne det.