Personundersøkelse før dom: hva den er og hvorfor den betyr noe
En personundersøkelse i en straffesak er en rapport om din personlighet, dine livsforhold og dine fremtidsmuligheter, som retten bruker når den skal velge straff. Den lages av en person som kriminalomsorgen peker ut, og bygger mest på samtaler med deg. Rapporten kan bety mye for om du får samfunnsstraff, narkotikaprogram eller ungdomsstraff i stedet for fengsel. Påtalemyndigheten kan bestemme at den skal gjøres når du har tilstått eller samtykker, ellers er det retten som bestemmer.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en personundersøkelse i straffesak skal svare på
Straffeloven gir retten mange valg: bot, betinget eller ubetinget fengsel, samfunnsstraff, ungdomsstraff eller ulike særvilkår. Hvilket valg som passer, avhenger av hva du har gjort, og av hvem du er og hvordan livet ditt ser ut. Personundersøkelsen skal gi retten det bildet.
Etter straffeprosessloven § 161 skal det som regel gjøres personundersøkelse når den antas å ha betydning for avgjørelsen om straff. Formålet er å skaffe opplysninger om siktedes personlighet, livsforhold og fremtidsmuligheter.
Undersøkelsen sier ingenting om skyld. Den handler ikke om hva som skjedde den kvelden saken gjelder, men om hva slags straff som kan virke.
Hvem som bestemmer og hvem som gjør jobben
To ulike aktører er involvert.
Beslutningen tas av påtalemyndigheten eller retten. Etter § 162 kan påtalemyndigheten bestemme at det skal gjøres personundersøkelse når du har tilstått, når du samtykker, eller når undersøkelsen skal brukes i en anke over straffen. I andre tilfeller er det retten som må beslutte det. Du og forsvareren din kan be om det.
Selve undersøkelsen gjøres av en egnet person som kriminalomsorgens lokale kontor for kriminalomsorg i frihet (friomsorgskontoret) peker ut, etter § 163. Retten kan i stedet oppnevne en bestemt person. Den som undersøker, må ikke ha en tilknytning til saken som ville gjort en dommer inhabil.
Hva som skjer i samtalene
Personundersøkeren kaller deg inn til en eller flere samtaler. Du blir spurt om oppvekst, familie, skole og jobb, bolig, økonomi, helse og rusbruk. Mange blir også spurt om hvordan de ser på lovbruddet og hva de tenker om tiden framover.
Undersøkeren kan også innhente opplysninger fra andre, som NAV, behandlere eller skolen. Arbeidsgiveren din skal bare kontaktes hvis du har samtykket.
Opplysningene settes sammen i en skriftlig rapport som går til retten og partene. Du skal få vite hva rapporten inneholder. Opplysningene er underlagt taushetsplikt.
Du har ingen plikt til å fortelle alt om livet ditt. Men rapporten bygger i stor grad på det du sier. Sier du lite, blir den tynn, og da har retten lite å legge vekt på i din favør.
Hvorfor rapporten betyr noe for straffen
For noen reaksjoner er rapporten nesten en forutsetning. Retten må for eksempel vurdere om du kan gjennomføre en samfunnsstraff, om du er motivert for behandling, og om du har en stabil nok hverdag til å møte opp. Det er vanskelig uten en rapport som beskriver nettopp dette.
Personundersøkelse er særlig aktuelt når retten vurderer:
- samfunnsstraff i stedet for fengsel
- narkotikaprogram med domstolskontroll eller andre særvilkår om rus og behandling
- valget mellom ungdomsstraff og ubetinget fengsel for unge
- forvaring ved svært alvorlige lovbrudd
Rapporten bestemmer ikke straffen. Den er ett av flere grunnlag. Men en rapport som viser fast jobb, bolig og vilje til endring, kan gjøre det lettere for retten å velge en reaksjon i frihet.
Kasper og samtalen på friomsorgskontoret
Kasper (27) er tiltalt for et narkotikalovbrudd og et innbrudd. Han har brukt amfetamin i flere år, men har gått på et poliklinisk behandlingsopplegg det siste halvåret. Forsvareren hans ber om personundersøkelse, og Kasper samtykker. Påtalemyndigheten sender bestillingen til friomsorgskontoret.
Kasper blir kalt inn til to samtaler. Han tar med seg bekreftelse fra behandlingsstedet, en leiekontrakt og en avtale om arbeidstrening. Han lar undersøkeren snakke med behandleren sin, men ikke med sjefen i arbeidstreningen, fordi han ikke har fortalt der om saken.
Rapporten beskriver både rusproblemet og fremgangen. Den konkluderer med at Kasper fremstår som motivert og egnet for et opplegg med rusbehandling. Retten bruker rapporten når den dømmer ham til betinget fengsel med særvilkår om behandling.
Egne regler når du er under 18 år
Var du under 18 år da lovbruddet skjedde, gjelder straffeprosessloven § 161a. Da kan det gjøres en egen personundersøkelse for mindreårige. Tas det ut tiltale, bør den gjøres før saken pådømmes. Sakens alvor og om saken kan opplyses godt nok på annen måte, skal særlig vektlegges.
Har det gått mer enn ett år fra undersøkelsen til saken kommer opp, eller har livet til barnet endret seg vesentlig, bør det gjøres en ny. Opplysningene i undersøkelsen skal bare legges fram for retten og partene for stengte dører, og de som hører dem, får taushetsplikt.
Kort oppsummert
- En personundersøkelse i straffesak beskriver personlighet, livsforhold og fremtidsmuligheter, og brukes når retten velger straff.
- Påtalemyndigheten kan beslutte den når du har tilstått eller samtykker, ellers retten.
- Undersøkelsen gjøres av en person som kriminalomsorgen peker ut, og bygger mest på samtaler med deg.
- Rapporten er ofte et viktig grunnlag for samfunnsstraff, rusvilkår og ungdomsstraff.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.