Personlig konkurs — et alternativ til gjeldsordning?
Kai skylder over seks hundre tusen kroner på forbrukslån og kredittkort, og en bekjent har fortalt ham at han bare kan begjære seg selv konkurs for å bli kvitt alt sammen og starte på nytt. Det stemmer ikke: personlig konkurs sletter ikke gjeld i Norge, og kreditorene beholder som hovedregel kravet fullt ut etter at konkursboet er avsluttet. Konkurs er et virkemiddel for å avvikle og fordele verdiene mellom kreditorene, ikke en vei til et rent regnskap for skyldneren. Den vanlige veien til fremtidig gjeldsfrihet går i stedet via gjeldsordningsloven, og det er dit Kai bør rette blikket.
Kai tror konkurs betyr et rent bord
Kai har hørt uttrykket «personlig konkurs» brukt løst i mediene, ofte i sammenheng med utenlandske ordninger der gjeld faktisk kan strykes etter en viss tid. Han har derfor lagt seg til den forestillingen at det samme gjelder i Norge, og at det bare er å sende inn en begjæring for å få en ny start uten den tunge bagasjen han har slept med seg i flere år. Denne misforståelsen er svært vanlig, og den er også farlig, fordi den kan få folk til å tro at de har en enkel utvei som i realiteten ikke finnes, mens den faktiske løsningen med mer treffsikker virkning ligger et helt annet sted i regelverket. Kai har til og med begynt å utsette avtaler med enkelte kreditorer i påvente av å «bare kjøre konkurs», noe som i praksis bare lar rentene og gebyrene løpe videre mens han venter på en løsning som ikke vil gi ham det han tror.
Personlig konkurs sletter ikke gjelden i Norge
I motsetning til enkelte andre lands ordninger fører ikke konkurs hos en privatperson automatisk til at gjelden faller bort. Konkursen innebærer at det som finnes av verdier hos Kai, blir samlet i et konkursbo og fordelt mellom kreditorene etter faste regler, men den delen av kravene som ikke dekkes av boets midler, følger Kai videre akkurat som før. Kreditorene kan i prinsippet fortsette å kreve inn restbeløpet i årene etter at boet er avsluttet, på samme måte som om konkursen aldri hadde funnet sted. For de aller fleste med forbrukslån og kredittkortgjeld, uten større verdier å legge i et bo, vil en konkurs derfor verken løse gjeldsproblemet eller gi den fornyede starten Kai er ute etter. Kravene som ikke dekkes, kan fortsatt følges opp med utleggstrekk eller nye inkassoskritt i årene etter at boet er avsluttet, akkurat som om konkursen aldri hadde skjedd, med unntak av at Kai i tillegg må leve med at konkursen er registrert og kjent for omverdenen.
Hvem kan begjære konkurs, og hva som faktisk skjer i boet
Både Kai selv og hans kreditorer kan i utgangspunktet begjære konkurs, forutsatt at han er insolvent, altså ikke kan dekke sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, og at insolvensen ikke bare er forbigående. Åpnes konkursen, oppnevnes det en bostyrer som kartlegger eiendeler og gjeld, selger det som kan selges, og fordeler pengene mellom kreditorene ut fra en fast prioritetsrekkefølge. For en privatperson uten næringsvirksomhet, bolig eller andre verdier av betydning, blir det ofte lite eller ingenting igjen til fordeling, og en slik prosess løser sjelden noe for skyldneren selv. Den praktiske konsekvensen er dessuten at konkursen registreres og blir kjent, uten at Kai sitter igjen med den gjeldsfriheten han håpet på i utgangspunktet. I tillegg påløper det kostnader knyttet til selve bobehandlingen, som i mange tilfeller overstiger det som eventuelt finnes av verdier hos en privatperson uten formue av betydning, noe som gjør at retten i praksis kan avvise en konkursbegjæring dersom det er åpenbart at boet ikke vil kunne dekke sine egne omkostninger.
Gjeldsordningsloven er den vanlige veien til et nytt økonomisk liv
For en privatperson som Kai, med gjeld han ikke klarer å betjene, er det gjeldsordningsloven, ikke konkursreglene, som faktisk kan gi et nytt økonomisk utgangspunkt. En gjeldsordning innebærer at Kai over en fastsatt periode betaler det han kan ut fra sin egen økonomi, mens resten av gjelden ettergis når planen er gjennomført. Ordningen forutsetter blant annet at han varig mangler evne til å dekke sine forpliktelser, og at han selv har forsøkt å komme frem til en løsning med kreditorene før han søker. Namsmannen behandler søknaden, som enten kan bli en frivillig ordning kreditorene godtar, eller en tvungen ordning namsretten fastsetter, og en vellykket gjeldsordning gir den friheten Kai i realiteten er ute etter, i motsetning til en konkurs som bare fordeler det lille som eventuelt finnes. En gjeldsordning strekker seg normalt over flere år, og krever at Kai lever av et fastsatt beløp til livsopphold gjennom hele perioden, men til gjengjeld sitter han igjen med et konkret sluttpunkt der resten av gjelden faktisk faller bort, noe en konkurs aldri kan love ham. Før han bestemmer seg for noen av delene, bør Kai kontakte den kommunale gjeldsrådgivningen eller en advokat med erfaring fra gjeldsordningssaker, slik at han får en reell vurdering av hvilken vei som faktisk passer hans situasjon, i stedet for å basere seg på løse rykter om hva konkurs skal innebære.
Kort oppsummert
- Personlig konkurs sletter ikke gjeld i Norge, og kreditorene beholder som hovedregel kravet etter at boet er avsluttet.
- Konkurs fordeler det som finnes av verdier mellom kreditorene, uten å gi skyldneren en fornyet start.
- Både skyldneren selv og kreditorene kan begjære konkurs når personen er varig insolvent.
- Gjeldsordningsloven er den praktiske veien til fremtidig gjeldsfrihet for en overbelånt privatperson.
- Sjekk hvem som faktisk kan søke gjeldsordning før du legger tid i en konkursbegjæring som ikke løser noe.