Kan jeg bli personlig erstatningsansvarlig for en feil jeg gjorde på jobb?

Anders er elektriker og skal koble om et sikringsskap hos en kunde. Han gjør en tabbe i koblingen, og noen dager senere oppstår det en brann i veggen som følge av feilen. Skaden på huset løper opp i flere hundre tusen kroner. Anders ligger våken om natten og lurer på om han nå personlig skylder kunden alle pengene. Det korte svaret er nei — men det finnes noen viktige nyanser han bør kjenne til.

Hovedregelen: arbeidsgiveren svarer utad

Som vi har vært inne på i andre artikler, er hovedregelen etter skadeserstatningsloven § 2-1 at det er arbeidsgiveren som svarer overfor den skadelidte når en ansatt gjør en uaktsom feil i tjenesten. For Anders betyr det at det normalt er elektrikerfirmaet han jobber for — ikke Anders personlig — som må dekke brannskaden overfor kunden. Kunden retter med andre ord kravet sitt mot firmaet, som igjen som regel har ansvarsforsikring som dekker denne typen hendelser.

Men har jeg da aldri noe personlig ansvar?

Jo, i prinsippet har du fortsatt et eget erstatningsansvar som arbeidstaker — det opphører ikke bare fordi arbeidsgiveren også svarer. Men i praksis er dette ansvaret langt mer begrenset enn om du hadde gjort den samme feilen privat, altså utenfor et arbeidsforhold. Grunnen henger sammen med selve poenget med arbeidsgiveransvaret: siden arbeidsgiveren bærer hovedansvaret utad overfor den skadelidte, og har bedre økonomisk evne og ofte forsikring, ville det undergravd hele systemet dersom den enkelte ansatte i praksis endte opp med å betale full regning for hver feil som skjer i en travel arbeidshverdag.

Regress — når kan arbeidsgiveren kreve pengene fra deg?

Det finnes en mekanisme som kan bringe deg inn i bildet økonomisk i etterkant: regress. Dette betyr at arbeidsgiveren, etter å ha betalt erstatning til kunden, i visse tilfeller kan kreve hele eller deler av beløpet tilbake fra deg som ansatt. Skadeserstatningsloven § 2-3 gir regler om lemping av arbeidstakers eget ansvar, og legger blant annet vekt på skyldgraden din, din økonomiske evne, og forsikringsforholdene i saken.

Dette er et sammensatt tema, og de nøyaktige vilkårene for når regress faktisk kan gjøres gjeldende — og hvor mye som eventuelt kan kreves — avhenger sterkt av de konkrete omstendighetene i den enkelte saken. Som en generell tommelfingerregel kan man si at jo mer alvorlig og bevisst feilen din var, desto større er sjansen for at du kan bli holdt ansvarlig i etterkant, mens en helt vanlig, unnskyldelig feil i en ellers travel arbeidsdag sjeldnere fører til at arbeidsgiveren går videre med et regresskrav. Vi går grundigere inn på hvordan regress fungerer i praksis i en egen artikkel.

Hva med grov uaktsomhet eller forsett?

Der Anders' feil skyldtes en helt vanlig, menneskelig glipp i en ellers ordentlig utført jobb, er terskelen for at han personlig skal måtte betale, høy. Situasjonen kan derimot stille seg annerledes dersom feilen skyldes noe mer alvorlig — for eksempel at han bevisst har hoppet over en sikkerhetsrutine han visste var der av gode grunner, eller har jobbet i påvirket tilstand. Jo grovere uaktsomheten er, desto mer nærliggende blir det at også han selv kan bli holdt økonomisk ansvarlig, i tillegg til at arbeidsgiveren fortsatt svarer overfor kunden i utgangspunktet.

Hva bør du gjøre hvis du har gjort en kostbar feil?

Meld fra til arbeidsgiveren din så raskt som mulig, slik at feilen kan håndteres ordentlig overfor den skadelidte og eventuelt meldes til firmaets ansvarsforsikring. Ikke prøv å skjule eller bortforklare hva som skjedde — åpenhet tidlig i prosessen er nesten alltid det beste både for deg og arbeidsgiveren. Er du bekymret for at arbeidsgiveren vurderer å kreve regress fra deg, kan det være lurt å undersøke hva som faktisk står i din arbeidskontrakt eller eventuelle tariffavtale om dette, og eventuelt søke råd hos fagforeningen din.

Kort oppsummert

• Hovedregelen er at arbeidsgiveren, ikke du personlig, svarer overfor den skadelidte for feil du gjør i tjenesten.
• Du har i prinsippet fortsatt et eget ansvar, men det er normalt langt mer begrenset enn om feilen hadde skjedd privat.
• Arbeidsgiveren kan i visse tilfeller kreve regress fra deg etter § 2-3, men vilkårene er sammensatte og avhenger av skyldgrad, økonomi og forsikring.
• Jo grovere feilen din er, desto større er risikoen for at du selv kan bli holdt ansvarlig i etterkant.