Thomas ble påkjørt av en bilist som kjørte for fort i et kryss, og brakk benet. Samme uke ble naboen hans, Silje, skadet under en operasjon på det lokale sykehuset og satt igjen med varige mén i skulderen. Begge hadde blitt fysisk skadet av andre, begge hadde tapt inntekt i etterkant — men de to sakene deres endte opp i to helt forskjellige erstatningsspor, med ulike regler, ulike organer å forholde seg til, og ulike krav til bevis.

To ulike systemer for personskade i Norge

Norsk erstatningsrett skiller mellom flere typer skadesituasjoner, og pasientskade er ett av flere spesialiserte spor ved siden av den mer generelle personskaderetten. Silje sin sak faller inn under pasientskadeloven og behandles av NPE. Thomas sin sak faller inn under alminnelig erstatningsrett og trafikkforsikringsloven, og behandles i utgangspunktet av bilistens forsikringsselskap.

Den store forskjellen: ansvarsgrunnlaget

I Thomas sin sak må det som hovedregel påvises at bilisten opptrådte uaktsomt — kjørte for fort, ikke overholdt vikeplikt, eller lignende — for at forsikringsselskapet skal være ansvarlig. Riktignok gjør bilansvarsloven denne vurderingen enklere enn i mange andre erstatningssaker, siden bilansvaret i stor grad er objektivt (altså uavhengig av skyld) så lenge en bil var innblandet i skaden.

I Siljes sak, derimot, gjelder pasientskadelovens egen "svikt"-standard, som vi forklarer nærmere i en annen artikkel: det avgjørende er om helsehjelpen avvek fra alminnelig god faglig standard, ikke om en bestemt person kan klandres personlig. Dette er en mer objektivisert og, for pasienten, ofte mer tilgjengelig vurdering enn den rene skyldvurderingen som fortsatt gjelder i store deler av den øvrige erstatningsretten utenfor helsevesenet.

Ulike organer å forholde seg til

Thomas sender kravet sitt til bilistens forsikringsselskap, eventuelt Trafikkforsikringsforeningen hvis bilen var uforsikret. Blir han ikke enig med selskapet, kan saken bringes inn for Finansklagenemnda eller domstolene. Silje sender i stedet sin sak til NPE, som er et eget statlig organ spesielt opprettet for pasientskader, med Pasientskadenemnda som klageinstans. Systemene er altså organisatorisk helt atskilt, selv om begge til syvende og sist kan ende opp i det ordinære domstolsapparatet dersom partene ikke blir enige underveis.

Er erstatningsutmålingen den samme?

Når det først er fastslått at det foreligger ansvarsgrunnlag, ligner utmålingen av selve erstatningen mer på hverandre. Begge systemer bygger i stor grad på de samme alminnelige prinsippene for hvordan økonomisk tap etter personskade skal beregnes — tapt inntekt, fremtidig inntektstap, utgifter til behandling og hjelp, og eventuelt menerstatning ved varig og betydelig skade. Det er med andre ord ikke slik at man får "mer" eller "mindre" erstatning bare fordi skaden kom fra sykehuset i stedet for fra en bilulykke, gitt at det økonomiske tapet er sammenlignbart.

Hvorfor har lovgiver laget et eget spor for pasientskader?

Bakgrunnen er at helsevesenet er en særlig kompleks arena å vurdere skyld i. Det er ofte umulig for en pasient uten medisinsk bakgrunn å vite om noe som gikk galt skyldtes uaktsomhet, en kjent risiko, eller rett og slett uflaks. Ved å lovfeste en egen, mer objektivisert vurderingsstandard og et eget forvaltningsorgan med medisinsk kompetanse, ønsket lovgiver å gjøre denne typen saker mer tilgjengelige og forutsigbare for pasienter — uten at de må gå veien om en krevende og kostbar rettssak for å få saken sin vurdert.

Kan begge regelsettene komme til anvendelse i samme hendelse?

I sjeldne tilfeller kan grensen bli mer flytende, for eksempel ved skade under ambulansetransport der både trafikkregler og helsefaglige vurderinger er involvert samtidig. I slike tilfeller kan det være aktuelt å vurdere krav etter flere regelsett parallelt, og det er ikke nødvendigvis du som pasient som må avgjøre hvilket spor som er riktig — det er en vurdering NPE og eventuelt et forsikringsselskap kan bistå med å avklare seg imellom. Har du vært utsatt for en hendelse der du er usikker på om det dreier seg om en trafikkskade, en pasientskade, eller begge deler, er det uansett lurt å melde saken til begge relevante instanser, slik at ingen frister rekker å gå ut mens spørsmålet avklares.

Hva betyr dette for deg som leser?

Dersom skaden din stammer fra helsehjelp — uansett om det var på sykehus, hos fastlegen, hos tannlegen eller andre steder i helsetjenesten — er det pasientskadeloven og NPE som er riktig vei å gå, ikke det ordinære erstatningssporet. Er du usikker på hvilket spor din konkrete skade hører hjemme i, for eksempel fordi flere forhold er involvert i samme hendelse, kan NPE eller en advokat med erfaring fra personskade- og pasientskaderett hjelpe deg å finne riktig retning fra start.