Å miste noen man er glad i, er vondt nok i seg selv. Når personen i tillegg hadde en pågående erstatningssak hos Norsk pasientskadeerstatning som ennå ikke var ferdigbehandlet på dødsfallstidspunktet, dukker det ofte opp spørsmål de etterlatte ikke har overskudd til å tenke på midt i sorgen: Hva skjer nå med saken? Forsvinner kravet? Eller kan det videreføres? Dette er et viktig og forståelig spørsmål, og svaret er heldigvis at kravet som hovedregel ikke bare forsvinner.

Kravet går inn i dødsboet

Når en person med en pågående pasientskadesak dør – enten dødsfallet skyldes selve pasientskaden, eller det skjer av helt andre, uavhengige årsaker mens saken fortsatt er under behandling – går det økonomiske kravet som utgangspunkt inn i dødsboet til avdøde. Dette betyr at kravet ikke bortfaller ved dødsfallet, men isteden blir en del av boets eiendeler, på samme måte som andre økonomiske krav og verdier avdøde hadde krav på.

Ruth, 71 år, hadde i flere år kjempet en sak mot NPE etter en alvorlig feilbehandling som hadde gitt henne varige og smertefulle senskader. Før saken rakk å bli ferdig avgjort, gikk hun bort av en helt annen årsak – et hjerteinfarkt, uten sammenheng med pasientskaden. Fordi kravet hennes allerede var reist og under behandling, gikk retten til å kreve erstatning for det tapet hun allerede var påført, videre inn i dødsboet hennes, og kunne forfølges videre av arvingene på vegne av boet.

Hvem kan videreføre saken

Det er normalt dødsboet – representert ved arvingene eller en eventuell bostyrer dersom boet skiftes offentlig – som overtar ansvaret for å følge opp den videre saksbehandlingen hos NPE. I praksis betyr dette at Ruths sønn, Lars, som eneste gjenlevende arving, kunne tre inn i saken og sørge for at den ble ferdigbehandlet, med sikte på å få utbetalt den erstatningen moren allerede hadde krav på for det tapet hun var påført mens hun levde.

Hva slags krav videreføres – og hva skjer med fremtidig tap?

Det er viktig å være klar over et sentralt skille her: kravet som går inn i dødsboet, er i hovedsak knyttet til det tapet avdøde allerede var påført frem til dødsfallet – altså påført inntektstap, påførte merutgifter og eventuell menerstatning for den perioden vedkommende faktisk levde med skaden. Et krav om fremtidig inntektstap, altså tap som ville oppstått i årene fremover dersom personen hadde levd videre med skaden, faller normalt bort ved dødsfallet, ettersom dette tapet i sakens natur ikke lenger vil inntreffe når personen er død. Det er en naturlig, om enn tung, konsekvens av at erstatningen skal gjenspeile et faktisk tap – og et tap som ikke lenger kan oppstå, kan heller ikke kreves erstattet som fremtidig tap.

Hva om dødsfallet skjer før saken i det hele tatt er meldt inn?

Et beslektet, men noe annerledes spørsmål er hva som skjer dersom pasienten dør før noen sak i det hele tatt er sendt inn til NPE – kanskje visste avdøde at noe hadde gått galt under behandlingen, men rakk ikke å melde fra før dødsfallet inntraff av andre årsaker. Også her er utgangspunktet at arvingene eller dødsboet kan melde inn og forfølge et krav på vegne av avdøde, forutsatt at det finnes et reelt grunnlag for å hevde at det har skjedd en pasientskade. Det kan være noe mer krevende å dokumentere en slik sak i ettertid, rett og slett fordi avdøde selv ikke lenger kan gi sin egen beskrivelse av hendelsesforløpet og hvordan skaden konkret rammet hverdagen. Journaler, epikriser og eventuelle notater avdøde selv har gjort underveis, blir da desto viktigere som dokumentasjon.

Tidsbruk og tålmodighet

Det er ikke uvanlig at en sak som allerede var komplisert, blir ytterligere forsinket når det oppstår et dødsfall midt i prosessen – nye parter skal tre inn, skifteattest og fullmakter skal på plass, og NPE må orientere seg på nytt om hvem som nå representerer kravet. For familier som allerede bærer på sorg, kan denne ekstra ventetiden oppleves som tung. Det kan være til hjelp å be om jevnlige statusoppdateringer fra NPE, og å avklare tidlig hvem i familien som skal være kontaktperson videre i saken, slik at ikke alle må forholde seg til korrespondansen samtidig i en krevende periode.

Nye krav kan oppstå for de etterlatte

Samtidig er det viktig å vite at et dødsfall – enten det skyldes selve pasientskaden eller ikke – også kan utløse egne, selvstendige krav for de etterlatte selv, uavhengig av det kravet som eventuelt videreføres gjennom dødsboet. Dersom dødsfallet faktisk skyldes selve pasientskaden, kan etterlatte ha krav på erstatning for gravferdsutgifter og, i noen tilfeller, forsørgertap dersom de var økonomisk avhengige av avdøde. Dette er egne temaer vi går grundig gjennom i de to neste artiklene i denne serien, og det er viktig å ikke blande sammen disse to ulike sporene: videreføring av avdødes eget krav for allerede påført tap, og et eventuelt nytt krav fra de etterlatte selv.

Praktiske råd til etterlatte

Står dere i en situasjon der en av deres nærmeste har gått bort mens en pasientskadesak var under behandling, er det forståelig at dette ikke er første prioritet i sorgen. Når dere har overskudd til det, kan det være lurt å ta kontakt med NPE for å få en oversikt over status i saken, og avklare hva som kreves for at dødsboet formelt kan tre inn og videreføre kravet. Er saken komplisert, eller er det uenighet om hvordan tapet skal beregnes etter dødsfallet, kan det være til stor hjelp å få bistand fra en advokat med erfaring fra pasientskadesaker, som kan sørge for at boets rettigheter blir ivaretatt på en ryddig måte i en tid der overskuddet til å følge opp formaliteter ofte er begrenset.