Klage til Parkeringsklagenemnda – frist, vinnersaker og tapersaker
Parkeringsklagenemnda kan overprøve avgjørelsen fra parkeringsselskapet, men bare etter at du først har klaget til selskapet og fått avslag, og du må sende inn klagen til nemnda innenfor fristen for å bli hørt. Aisha fikk avslag fra parkeringsselskapet på klagen sin og lurte lenge på om det var noe poeng å gå videre, før hun fant ut at Parkeringsklagenemnda faktisk er en egen, uavhengig instans som kan komme til et annet resultat. Klagen må dokumenteres, ikke bare påstås, og noen sakstyper vinner langt oftere fram enn andre. En kort forklaring om at du «bare var borte to minutter» holder som regel ikke alene.
Aisha hadde parkert på en tidsbegrenset gratis plass utenfor en matbutikk, og var overbevist om at hun hadde stilt inn parkeringsskiven riktig før hun gikk inn for å handle. Da hun kom tilbake til bilen, lå det en kontrollsanksjon på frontruten, med begrunnelsen at dokumentasjonskravet ikke var oppfylt fordi skiven visstnok ikke var synlig fra utsiden. Hun klaget til parkeringsselskapet og forklarte at skiven lå på dashbordet slik den skulle, men fikk avslag med en kort begrunnelse om at kontrolløren ikke hadde kunnet se den. Det var da hun for første gang hørte om Parkeringsklagenemnda, og bestemte seg for å undersøke om det var verdt å ta saken videre.
Hva Parkeringsklagenemnda faktisk kan avgjøre
Parkeringsklagenemnda er en egen klageinstans for tvister mellom deg og private parkeringsselskaper, og kan overprøve avgjørelser om kontrollsanksjon på en måte som er uavhengig av selskapet selv. Det betyr at du ikke bare klager en gang til til samme aktør som allerede har avvist deg, men får saken vurdert av noen utenforstående. Nemnda kan oppheve sanksjonen dersom den finner at vilkårene ikke var oppfylt, eller at skiltingen eller dokumentasjonskravet ikke var i tråd med reglene som skiller parkeringsgebyr fra kontrollsanksjon. For Aisha betydde dette at avslaget fra selskapet ikke nødvendigvis var siste ord i saken, selv om det føltes slik der og da.
Fristen du ikke bør la gå fra deg
Før du i det hele tatt kan nå fram til nemnda, må du ha klaget til parkeringsvirksomheten selv, og fått svar, eller latt en rimelig frist for svar løpe ut uten respons. Kommer klagen inn til nemnda før selskapet i det hele tatt har fått svare, blir den avvist uten videre behandling. Klagefristen til selve selskapet er normalt tre uker fra du mottok ileggelsen, og det er denne fristen som er den virkelig kritiske, siden en for sent innsendt klage til selskapet kan stenge døren for å nå fram til nemnda i det hele tatt. Aisha hadde heldigvis klaget til selskapet godt innenfor fristen, og kunne derfor gå videre til nemnda uten at denne første fristen ble et problem for henne. Går det motsatt vei, altså at nemnda gir selskapet medhold, finnes det fortsatt en vei videre for den som mener resultatet er feil.
Dokumentasjonen som avgjør saken
En klage som bare består av en påstand om at du gjorde alt riktig, står svakere enn en klage som viser det. Bilder tatt på stedet, av parkeringsskiven, av skiltingen, eller av hvor bilen faktisk stod, er ofte det som gjør utslaget mellom å bli trodd og å bli avvist. Aisha hadde heldigvis tatt et bilde av dashbordet med skiven synlig rett før hun forlot bilen, ren vane fra en tidligere episode med en annen bil, og dette bildet ble det avgjørende beviset da saken ble behandlet av nemnda. Har du ikke bilder fra selve situasjonen, kan kvitteringer, kart eller vitner fra andre som var med deg, også styrke saken din.
Sakstyper som vanligvis vinner frem
Saker der du kan dokumentere at vilkårene faktisk var oppfylt, som at skiven lå synlig, eller at billett var kjøpt og gyldig, står generelt sterkere enn saker som bygger på et unntak eller en formildende omstendighet. Saker der skiltingen på stedet var mangelfull eller vanskelig å se, er en annen kategori som ofte vurderes til fordel for klageren, fordi kravet til tydelig skilting ligger hos parkeringsvirksomheten, ikke hos deg som sjåfør. Aishas sak lignet nettopp på den første kategorien: hun hadde gjort alt riktig, og det var kontrollen, ikke henne, som hadde sviktet. Denne typen sak, der dokumentasjonen din direkte motsier grunnlaget for sanksjonen, er blant dem som oftest ender med at klager får medhold, uansett om du klager på en parkeringsbot i det kommunale eller det private sporet.
Hvorfor «jeg var bare borte to minutter» ikke holder
En vanlig, men svak, klagegrunn er at man bare var borte fra bilen et par minutter, eller at man skulle «bare stikke innom» butikken. Så lenge du faktisk brøt vilkårene som gjaldt, for eksempel ved å stå på en avgiftsbelagt plass uten gyldig billett, spiller det liten rolle hvor kort tid det gjaldt. Tiden er ikke det avgjørende, det er om vilkårene var oppfylt eller ikke. Aisha unngikk denne fellen fordi saken hennes ikke handlet om tid i det hele tatt, men om hvorvidt dokumentasjonen faktisk var synlig, noe bildet hennes beviste uavhengig av hvor lenge hun var borte fra bilen.
Kort oppsummert
- Parkeringsklagenemnda kan overprøve avgjørelser fra private parkeringsselskaper, uavhengig av selskapet selv.
- Du må klage til selskapet først, og nemnda avviser saker som kommer inn i feil rekkefølge.
- Klagefristen til selskapet er normalt tre uker fra du mottok ileggelsen.
- Bilder og annen dokumentasjon fra selve situasjonen er ofte det som avgjør saken din.
- «Jeg var bare borte to minutter» er en svak grunn alene, det er vilkårene som teller, ikke tiden.