«Overveiende sannsynlig alvorlig skade»: vilkåret om fremtidig fare
Omsorgsovertakelse kan vedtas før skaden har skjedd, men bare når det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene vil være ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar. «Overveiende sannsynlig» betyr mer enn alminnelig risiko: det må være mer sannsynlig at det går galt enn at det ikke gjør det. Vilkåret står i barnevernsloven § 5-1 bokstav d.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvor vilkåret står og hva det sier
Barnevernsloven § 5-1 gir barneverns- og helsenemnda adgang til å overta omsorgen i flere ulike tilfeller. Bokstav d lyder slik: «det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene vil være ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet».
Dette er et vilkår om fremtid. Barnet trenger ikke være skadet i dag. Nemnda ser fremover og spør hva som sannsynligvis vil skje hvis barnet blir værende, med den omsorgen foreldrene kan gi.
Det er kun ett av flere alternativer. Bokstav a gjelder alvorlige mangler ved den omsorgen barnet får nå. Bokstav c gjelder mishandling. Bokstav d er den du ser når fare ligger i fremtiden.
Tre ledd som alle må være oppfylt
Vilkåret har egentlig tre deler, og alle må være oppfylt.
Sannsynligheten. Det skal være «overveiende sannsynlig». Det er en høyere terskel enn at det er mulig eller risikabelt. I juridisk språk betyr det sannsynlighetsovervekt: det skal være mer sannsynlig enn ikke. Det holder ikke at nemnda har en uro.
Skadens art. Det må gjelde barnets helse eller utvikling, og skaden må være alvorlig. Bagatellmessige problemer er ikke nok. Det kan være psykiske skader, hemmet utvikling eller fysiske skader.
Årsaken. Faren må skyldes at foreldrene vil være ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar. Det er foreldrenes manglende omsorgsevne som er årsaken, ikke andre forhold som fattigdom i seg selv eller trang bolig.
I tillegg gjelder det generelle kravet i § 5-1: mindre inngripende tiltak må ikke kunne skape tilfredsstillende forhold for barnet, og omsorgsovertakelse må være nødvendig ut fra barnets situasjon.
Hva nemnda legger til grunn om fremtiden
Fremtidsvurderingen bygger på fortid og nåtid. Nemnda ser på hva som har skjedd tidligere, hvordan foreldrene fungerer nå, og om det er tegn til endring.
Typiske opplysninger er foreldrenes helse og rusbruk, tidligere omsorgssvikt overfor søsken, hvordan foreldrene har samarbeidet med hjelpeapparatet, og om hjelpetiltak har virket. En forelder som har tatt imot hjelp og klart å endre situasjonen, vil stå sterkere enn en som gjentatte ganger har avvist all hjelp.
Sakkyndige uttalelser kan få stor vekt. En sakkyndig kan vurdere foreldrenes omsorgsevne og hvordan barnet vil kunne utvikle seg.
Også barnets egen sårbarhet spiller inn. Et lite barn med behov for tett og forutsigbar omsorg kan tåle mindre svikt enn et eldre barn.
Spesielle varianter av samme tankegang
Samme bestemmelse har to varianter som bygger på fremtidig fare.
For et barn som ble akuttplassert som nyfødt etter § 4-2, kan omsorgsovertakelse vedtas hvis det er overveiende sannsynlig at barnet vil komme i en situasjon som nevnt i bokstav a, b, c eller d. Det gjelder bokstav e.
For et barn som bor utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke, kan omsorgsovertakelse vedtas hvis det er overveiende sannsynlig at flytting vil føre til en slik situasjon. Det gjelder bokstav f.
Dette skiller seg fra vilkåret som brukes når foreldre vil ha barnet tilbake etter en omsorgsovertakelse. Det spørsmålet har sitt eget vilkår i § 5-7.
Marte og lille Ida
Marte er 22 år og har et rusproblem. Hun har tidligere mistet omsorgen for en eldre sønn, som nå bor i fosterhjem. Nå er hun gravid igjen, og barnevernet er bekymret. Hun har ikke fulgt opp avtaler med hjelpeapparatet, har avbrutt to behandlingsforsøk og bor uten fast adresse.
Etter fødselen blir datteren Ida akuttplassert. Barnevernet sender begjæring til nemnda innen seks uker. I saken legger barnevernet frem at Marte har avbrutt behandling, at den eldste sønnen ble overtatt av samme grunn, og at en sakkyndig mener at hun i dag ikke kan gi forsvarlig omsorg for et spedbarn.
Marte sier at hun har sluttet å ruse seg og viser til en ny behandlingsplass. Nemnda må vurdere om det er overveiende sannsynlig at Ida vil bli alvorlig skadet hvis hun flyttes til Marte. Spørsmålet er om endringen er varig, eller om mønsteret fra før gjentar seg. Hvis nemnda finner det mer sannsynlig at mønsteret gjentar seg, kan vilkåret være oppfylt.
Hvordan du kan møte vilkåret som forelder
Det som veier tyngst for å motbevise fremtidig fare, er konkrete endringer som holder over tid, og som kan dokumenteres. Det kan være rusfrihet vist ved prøver, stabil bolig, fullført behandling og et godt samarbeid med hjelpeapparatet.
Bistand i saker for nemnda dekkes i de fleste tilfeller av staten. Les mer i advokat i barnevernssak og fri rettshjelp.
Kort oppsummert
- Vilkåret om fremtidig fare i § 5-1 bokstav d krever at det er overveiende sannsynlig, altså mer sannsynlig enn ikke, at barnet blir alvorlig skadet.
- Faren må skyldes at foreldrene vil være ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar, ikke at de er fattige eller bor trangt.
- Nemnda vurderer fortid, nåtid og tegn til endring, og mindre inngripende tiltak må ikke kunne skape tilfredsstillende forhold.
- Overveiende sannsynlig alvorlig skade er ikke det samme vilkåret som gjelder når foreldre vil ha barnet tilbake.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.