Oversette og forbigåtte arvinger: rettigheter og frister

Hvem som regnes som oversett eller forbigått

En arving kan bli oversett på flere måter. Et barn kan ha vokst opp i et annet land og aldri vært nevnt i familien. Et testament kan ha ligget i en skuff mens arvingene delte boet etter lovens regler. Noen kan ha fått for liten del fordi en bror eller søster ble regnet som eneste barn. Og en arving kan ha vært så vanskelig å finne at skiftet gikk videre uten vedkommende.

Loven bruker uttrykket at en arving «med urette er forbigått ved skiftet eller har fått for liten del av arven». Da kan arvingen etter arveloven § 69 kreve arven fra dem som har mottatt den, innenfor foreldelsesfristen i § 71. Det er ikke nødvendig at skiftet er gjort om. Kravet rettes mot de andre arvingene, ikke mot tingretten.

Hvor mye du kan kreve, avhenger av hva du ville fått hvis du hadde vært med fra starten. Rekkefølgen av arvinger står i §§ 4 til 6, og testamentet kan endre fordelingen innenfor lovens rammer. En arving som er forsvunnet eller har ukjent oppholdssted, skal ha arv satt av i skifteoppgjøret etter § 68, slik at en rett ikke forsvinner bare fordi ingen vet hvor vedkommende bor.

Foreldelse av arv: tiårsfristen og hva som er for sent

Hovedregelen står i arveloven § 71. Retten til å kreve arv foreldes når den ikke er gjort gjeldende innen ti år etter at arvelateren døde. Fristen regnes fra dødsdagen. Loven har ingen alminnelig regel om at den først begynner å løpe når du får vite om arven. Bor du i utlandet og først etter åtte år hører at faren din er død, har du bare to år igjen.

Når fristen er ute, er kravet foreldet. Det betyr at du ikke lenger kan kreve arven, selv om du hadde full rett til den.

Fristen gjelder kravet om arv. Den gjelder ikke i utgangspunktet andre krav mot boet, for eksempel krav på betaling for en tjeneste du utførte for avdøde. Slike krav følger foreldelsesloven.

Det finnes ingen mykere overgang mellom «i tide» og «for sent». Les mer om fristen i artikkelen om foreldelse av arvekrav.

Slik stopper du fristen

Foreldelsen hindres på tre måter, slik § 71 første ledd sier:

1. Du melder kravet om arv til tingretten.
2. Du krever offentlig skifte, hvis skifte av boet ikke tidligere er avsluttet.
3. Du reiser søksmål mot dem som ellers får eller har fått arven.

Fristen stanser også hvis de andre arvingene godkjenner kravet før den er ute. Det er nok at de erkjenner at du har arv å få, men en skriftlig bekreftelse er lettere å bruke senere.

I praksis er det enkleste å sende tingretten en skriftlig melding om kravet så tidlig som mulig. Skriv hvem som er død, når, hva slags slektskap eller testament kravet bygger på, og at du krever arven. Er boet fortsatt åpent, kan du i stedet kreve offentlig skifte. Hvem som kan kreve det, står i arveloven § 127 og er behandlet i artikkelen om å kreve offentlig skifte.

Når fristen begynner å løpe senere

Tiårsfristen har tre unntak som flytter eller stanser den. De står i § 71 annet ledd.

Det første unntaket gjelder uskifte. Har arvelaterens ektefelle eller samboer overtatt boet uskiftet, løper fristen først fra ektefellens eller samboerens død. Skiftes uskifteboet tidligere, løper fristen fra avslutningen av skiftet, men bare hvis arvingen visste om skiftet.

Det neste unntaket gjelder testament som utsetter kravet. Følger det av testamentet at du ikke kan kreve arven ved arvelaterens død, løper fristen først fra det tidspunktet kravet kunne vært gjort gjeldende.

Til sist stanser fristen helt så lenge boet er under offentlig skifte.

Slike tilfeller er vanskelige å regne ut på egen hånd. Har det gått mange år siden dødsfallet, er det lurt å skrive ned datoene: dødsdag, eventuelt dato for uskifte, og dato for skifte. Da ser du raskt hvilket unntak som passer.

Seksmånedersfristen når du arver etter testament

Er du innsatt som arving i et testament, gjelder en annen og kortere frist. Etter arveloven § 65 kan en rett etter testament gjøres gjeldende bare hvis minst én av testamentsarvingene skriftlig har varslet tingretten om arvekravet. Varselet må komme innen seks måneder etter at testamentsarvingen fikk vite om testators død og om innholdet i testamentet.

Fristen starter altså ikke ved dødsfallet. Den starter når du vet begge deler. Varsel er heller ikke nødvendig hvis tingretten eller en av dem som ellers ville fått den delen av arven, har fått vite om testamentet på annen måte før fristen er ute for alle testamentsarvingene.

Det er nok at én av testamentsarvingene varsler. Er dere flere som arver etter samme testament, trenger ikke alle sende hver sin melding.

Skal en arving hevde at et testament er ugyldig, gjelder en tilsvarende seksmånedersfrist i § 65 annet ledd. Den er behandlet i artikkelen om fristen for å bestride et testament.

Hva du kan kreve av dem som fikk arven

Når en arving har fått for mye, er det de som mottok for mye som svarer, og de svarer i forhold til sin andel av arven. Det står i arveloven § 70. Har arvingene kjent til eller burde ha kjent til at noen var forbigått, svarer de solidarisk. Da kan du kreve hele beløpet fra hvem som helst av dem, og de må selv ordne opp seg imellom.

Er arven solgt eller brukt opp, svarer mottakeren for verdien på tidspunktet for salget eller forbruket, men ikke for mer enn en like god ting er verdt når kravet fremsettes. Retten kan sette ned kravet eller la det falle bort hvis det vil være urimelig. Arvingen svarer heller ikke for arv som gikk tapt uten egen skyld, og ikke for avkastning av arven fra før kravet ble fremsatt. Er en ting solgt videre, må kjøperen levere den til den rette arvingen hvis kjøperen ikke var i god tro. Gjelder kravet en bestemt ting etter et testament, kan arvingen som overtok den, kreve at tapet fordeles på de andre arvingene.

Eksempel. Ivar Hansen døde i 2019. Barna Sondre og Randi delte boet på 2,4 millioner kroner likt, 1,2 millioner hver. I 2024 ble det slått fast at Ivar også var far til Helga, som vokste opp i Spania og aldri hadde hørt om ham. Helga skulle hatt en tredel, 800 000 kroner. Sondre og Randi hadde ikke kjent til henne.

Helga kan kreve arven av dem begge, i forhold til hva de fikk. Siden de to fikk like mye, blir det 400 000 kroner fra hver. Sondre hadde brukt 150 000 kroner av sin arv på ferie og oppussing. Han svarer i utgangspunktet for verdien på tidspunktet da pengene ble brukt, men retten kan sette ned kravet hvis det vil være urimelig for ham. Helga har frem til 2029 på å gjøre kravet gjeldende. Sender hun melding til tingretten i 2026, er fristen stoppet.

Kort oppsummert

• Oversette og forbigåtte arvinger kan kreve arven fra dem som fikk den, jf. arveloven § 69.
• Arv foreldes ti år etter dødsfallet. Fristen kan stoppes ved melding til tingretten, krav om offentlig skifte eller søksmål.
• Ved uskifte løper fristen først fra den lengstlevendes død, og den stopper så lenge boet er under offentlig skifte.
• Arver du etter testament, må tingretten varsles skriftlig innen seks måneder etter at du fikk vite om dødsfallet og testamentet.
• De som fikk for mye, svarer i forhold til sin andel, og solidarisk hvis de kjente til den forbigåtte.