§ 68. Fraværende arving
Er en arving forsvunnet og det er uvisst om vedkommende lever, regnes de foreløpig for ikke å ha overlevd. Men andelen settes av i skifteoppgjøret — ikke deles ut. Dukker de opp igjen, kan de kreve arven tilbake innen ti år.
Hvis det er uvisst om en arving lever og dermed ikke sikkert at han eller hun har overlevd arvelateren, skal arvingen regnes for ikke å ha overlevd arvelateren. Hvis arvingen er forsvunnet etter arvefallet eller er fraværende uten kjent oppholdssted, skal det settes av arv til arvingen i skifteoppgjøret.
To ulike situasjoner:
Situasjon 1 — usikkert om arvingen levde ved arvefallet: Kanskje har kontakten vært brutt i årevis. Loven antar at vedkommende ikke overlevde — arven går videre til andre. Men hvis arvingen kan bevise at de faktisk var i live, kan de kreve arven tilbake innen ti år.
Situasjon 2 — arvingen var definitivt i live, men er borte nå: Andelen settes av i boet og venter. Du kan ikke dele ut noe som tilhører noen som bare ikke er å finne for øyeblikket.
Håkon og broren Lars er eneste arvinger etter moren. Lars har vært borte i åtte år — ukjent adresse. Moren dør. Lars var åpenbart i live da moren døde. Andelen til Lars settes av. Håkon kan ikke ta alt. Pengene venter.
- Anta at en forsvunnet arving automatisk mister arven sin
- Dele ut all arv selv om én arving er utilgjengelig
Vet du at en medarving er forsvunnet, ta det opp med tingretten tidlig. Arven skal settes av etter §§ 125 og 146 — ikke fordeles blant de andre.