Å bære med seg noe som skjedde i barndommen, kanskje uten å ha snakket høyt om det på mange år, er en tung vei å gå alene. Når spørsmålet om erstatning etter overgrep fra 1990-tallet først dukker opp, er et av de vanligste – og mest forståelige – spørsmålene om det i det hele tatt er mulig å gjøre noe med det så lenge etterpå. Svaret er mer åpent enn du kanskje frykter, men det krever en konkret vurdering av din sak, fordi regelverket har endret seg flere ganger siden den gang.

Regelverket i dag er ikke det samme som på 90-tallet

Ordningen for voldsoffererstatning har gjennomgått flere endringer siden 1990-tallet: en formalisert lov kom i 2001, og en ny lov trådte i kraft 1. januar 2023. Nøyaktig hvilke regler som gjelder for vurderingen av din sak – både om selve retten til erstatning og om fristene – avhenger av flere faktorer, blant annet når du eventuelt anmeldte forholdet, og hva som eventuelt har skjedd i en straffesak. Dette er noe av det mest sammensatte i hele regelverket, og det er ærlig talt ikke noe en generell artikkel kan gi deg et presist svar på for din sak. Det vi derimot kan gi deg, er de viktigste prinsippene å kjenne til før du tar kontakt med noen som kan vurdere saken din konkret.

Det viktigste prinsippet: fristen venter til du blir voksen

Det aller mest sentrale når det gjelder overgrep begått mot barn, er en regel om at foreldelsesfristen normalt ikke begynner å løpe før den fornærmede fyller 18 år. Var du altså for eksempel 8 eller 12 år da overgrepene fant sted på 90-tallet, er det ikke fødselsåret eller hendelsesåret i seg selv som er utgangspunktet for beregningen – det er tidspunktet du ble myndig. Denne regelen finnes nettopp fordi lovgiver har erkjent at barn verken har forutsetning for, eller reell mulighet til, å forfølge et erstatningskrav på egen hånd, og at det ofte tar lang tid – noen ganger hele voksenlivet – før noen som ble utsatt for overgrep som barn er i stand til å stå i en sånn prosess.

Vi går grundigere gjennom nettopp denne suspensjonsregelen for mindreårige i en egen artikkel, men poenget her er: at det er tretti eller flere år siden hendelsene fant sted, er ikke i seg selv bevis på at kravet er tapt.

Hva skjer etter at fristen begynner å løpe?

Når fristen først begynner å løpe – normalt fra fylte 18 år – vil den videre beregningen som regel avhenge av det samme som i andre saker: om og når forholdet er anmeldt, og hva som eventuelt har skjedd i en straffesak. For mange som ble utsatt for overgrep som barn på 90-tallet, anmeldes forholdet først som voksen, ofte mange år senere, kanskje i forbindelse med at man selv er klar for å stå i det, eller fordi noe utløser at man tar kontakt med politiet. Blir saken da henlagt eller avgjort med dom, er det som regel dette – det ferske utfallet av straffesaken – som er utgangspunktet for søknadsfristen din i dag, ikke noe som skjedde for tretti år siden.

Hva om forholdet aldri er anmeldt?

Har du aldri anmeldt det du ble utsatt for, er det fullt mulig å gjøre det nå, uansett hvor mange år som har gått. Det finnes ingen alminnelig foreldelsesfrist i straffeloven for de mest alvorlige sedelighetsforbrytelsene mot barn som gjør at politiet vil avvise en anmeldelse bare fordi det er lenge siden. Hva som skjer videre med straffesaken, vil deretter være det som er relevant for søknadsfristen for voldsoffererstatning – ikke hendelsesåret på 90-tallet.

Vær ærlig med deg selv – og med Kontoret for voldsoffererstatning – om tidslinjen

Fordi denne typen saker ofte har en lang og til dels uklar historie, med flere lovendringer på veien, er det viktigste rådet vi kan gi deg å legge fram det du husker av tidslinjen for Kontoret for voldsoffererstatning: omtrent når du ble utsatt for overgrepene, når du eventuelt fylte 18 år, om og når forholdet er anmeldt, og hva du eventuelt vet om utfallet av en straffesak. De har erfaring med å vurdere nettopp denne typen sammensatte, eldre saker, og kan gi deg et konkret svar – i stedet for at du selv må gjette deg fram gjennom flere tiår med regelendringer.

I tillegg til den økonomiske siden ved en eventuell erstatningssak, kan det for mange også være til hjelp å snakke med noen om det man har opplevd, for eksempel gjennom et støttesenter mot incest og seksuelle overgrep eller en annen relevant støttetjeneste. Dette er noe adskilt fra selve erstatningssaken, men de to kan gjerne gå hånd i hånd dersom det føles riktig for deg.

Kort oppsummert

Overgrep som skjedde da du var barn på 90-tallet er ikke automatisk foreldet bare fordi det er lenge siden. Fristen venter normalt til du fyller 18 år, og hva som skjer videre avhenger som regel av om og når forholdet er anmeldt, og hva som eventuelt har skjedd i en straffesak – gjerne lenge etter selve hendelsene. Fordi regelverket har endret seg flere ganger siden 1990-tallet, bør du få en konkret vurdering fra Kontoret for voldsoffererstatning før du konkluderer med noe som helst.