Overgang fra gratis prøve til abonnement gir ny angrefrist.
Overgangen fra en gratis prøveperiode til et betalt abonnement regnes som en ny avtaleinngåelse, og angrerettloven § 21 gir forbrukeren 14 nye dager til å angre fra det tidspunktet betalingen starter. Det gjelder uansett hvor lenge den gratis perioden har vart. Fristen er knyttet til når den betalte avtalen trer i kraft, ikke til når prøveperioden begynte.
Hvorfor teller ikke den gratis prøveperioden med i angrefristen?
En abonnent laster ned en meditasjonsapp og får tretti dager gratis tilgang. På dag tretti trekkes kortet automatisk for et årsabonnement. Mange tror da at angreretten (retten til å gå fra en avtale uten å oppgi grunn) allerede er brukt opp, fordi de har testet tjenesten i en hel måned. Det stemmer ikke. Angrerettloven § 21 knytter fristen til avtaleinngåelsen, og en betalt avtale er noe annet enn en gratis prøveavtale. Når prøveperioden går over til et betalt løp, oppstår det en ny, selvstendig avtale mellom forbrukeren og tilbyderen. Denne nye avtalen utløser sin egen angrefrist, uavhengig av at det samme produktet er brukt vederlagsfritt i forkant.
Regelen henger sammen med formålet bak loven: forbrukeren skal få tenke seg om når penger faktisk skifter eie, ikke bare når en interesse ble vist. En gratis prøveperiode er i realiteten markedsføring med et forsøksvindu. Betalingen er det tidspunktet forbrukeren tar en reell økonomisk beslutning, og det er dette tidspunktet loven beskytter.
Fra hvilket tidspunkt begynner de 14 dagene å løpe?
Fristen på 14 dager løper fra det tidspunktet den betalte avtalen anses inngått, altså normalt datoen kortet belastes for første gang etter prøveperioden. Har tilbyderen sendt en bekreftelse på at abonnementet nå er aktivt og betalende, er det denne datoen som er utgangspunktet, ikke datoen appen først ble lastet ned. Dette er en praktisk detalj mange overser: de sjekker kalenderen fra nedlastingsdagen og konkluderer feilaktig med at fristen er ute.
Det er verdt å merke seg at abonnementsvilkårene ofte er formulert slik at prøveperioden og det betalte abonnementet fremstår som én sammenhengende avtale i markedsføringen, mens de juridisk sett er to separate hendelser. Forbrukeren bør derfor se på fakturadatoen eller betalingsbekreftelsen for å fastslå riktig startpunkt for angrefristen.
Gjelder den nye fristen selv om jeg har brukt tjenesten aktivt i prøveperioden?
Ja. Bruk i prøveperioden er ikke det samme som bruk av den betalte tjenesten. Loven skiller ikke mellom en forbruker som har logget inn hver dag i tretti dager, og en som glemte at kontoen fantes. Det avgjørende er om forbrukeren har fått den betalte ytelsen levert og aktivt samtykket til at angreretten faller bort for denne spesifikke leveransen, jf. de samme prinsippene som følger av angrerettloven § 22 om unntak ved digitalt innhold som leveres straks. Har tilbyderen ikke innhentet et slikt uttrykkelig samtykke ved overgangen til betalt abonnement, står angreretten ved lag i 14 dager fra betalingsstart, selv om appen er åpnet og brukt i mellomtiden.
Mange tilbydere har ikke bygget inn dette samtykketrinnet ved selve overgangen — de har kanskje innhentet det ved første nedlasting, men ikke fornyet det når prøveperioden går over i betaling. Da er utgangspunktet at den fulle fristen gjelder.
Praktisk sett bør forbrukeren derfor sette seg en påminnelse et par dager før prøveperioden er ventet å ta slutt, slik at overgangen til betalt abonnement ikke kommer som en overraskelse måneder senere når kontoutskriften endelig sjekkes. Har trekket først skjedd, er det fortsatt de 14 dagene fra betalingsdatoen som gjelder, men jo lenger tid som går før man oppdager trekket og reagerer, desto vanskeligere kan det bli å dokumentere nøyaktig når fristen startet og om den fortsatt løper.
Hva skjer med pengene hvis jeg angrer rett etter at trekket er tatt?
Angrer forbrukeren innenfor fristen, skal beløpet betales tilbake. Har man i tillegg brukt tjenesten noe i den betalte perioden før man angret, kan tilbyderen kreve et forholdsmessig vederlag for den delen av tjenesten som faktisk er levert, forutsatt at forbrukeren var informert om dette før avtalen ble inngått og selv ba om at leveransen skulle starte før fristen løp ut. Har tilbyderen ikke gitt denne informasjonen, kan hele beløpet kreves tilbake uten fradrag. Dette prinsippet henger tett sammen med opplysningsplikten i angrerettloven § 8, som stiller krav om at forbrukeren skal få klar informasjon om vilkårene for avtalen, herunder eventuelle konsekvenser av å be om oppstart under angrefristen.
Hvordan bør jeg angre for å sikre at det kan dokumenteres?
Angreretten kan brukes ved en klar og utvetydig erklæring til tilbyderen. Det er ikke nok å bare slette appen eller stoppe å bruke tjenesten — tilbyderen må få beskjed. Send angremeldingen skriftlig, for eksempel på e-post eller gjennom en angreskjema-funksjon i appen, og ta vare på kvitteringen for at meldingen er sendt og mottatt. Oppgi dato for betalingen som utløste abonnementet, og be om skriftlig bekreftelse på at oppsigelsen og tilbakebetalingen er registrert. Har tjenesten en supportfunksjon i selve appen, bruk gjerne den i tillegg til e-post, slik at det finnes flere spor dersom det oppstår uenighet om når meldingen kom frem.
Kort oppsummert
En gratis prøveperiode og et betalt abonnement er to forskjellige avtaler i lovens forstand. Angrerettloven § 21 gir forbrukeren 14 dager fra betalingsstart til å angre, uavhengig av hvor lang prøveperioden var eller hvor mye tjenesten er brukt gratis. Fristen løper fra betalingsdatoen, ikke fra nedlastingsdagen. Har ikke tilbyderen innhentet et fornyet samtykke til at leveransen starter straks ved overgangen til betalt abonnement, står den fulle angreretten ved lag. Angre skriftlig og spor meldingen, så unngår du diskusjon om når fristen ble brukt.