På denne siden
På denne siden
Arv og testament

Overføring av festerett til grav etter festerens død

4 min lesetid
Kort svar

Når festeren av en grav dør, går festeretten ikke automatisk til nærmeste pårørende. Etter gravplassloven § 16 skal dødsboet gi gravplassmyndigheten melding om hvem festet ønskes overført til. Overføringen krever samtykke fra gravplassmyndigheten, og ved uenighet treffer den avgjørelsen. Festet kan ikke overføres mot noen form for vederlag.

Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Festeretten overføres ikke av seg selv

Mange tror at festeretten følger arven eller går til barna etter samme rekkefølge som for gravferden. Det står ikke i gravplassloven. Rekkefølgen i § 9 gjelder retten til å sørge for gravferden, ikke retten til en festet grav.

Festeretten kan etter § 14 bare innehas av en person. Etter § 16 kan et feste ikke overføres uten samtykke fra gravplassmyndigheten. Det betyr at selv en festerett som festeren ønsker å gi videre, krever gravplassens ja. Festetiden er høyst 20 år av gangen, og festet kan fornyes hvis graven er holdt i hevd og fornyelsen ikke vanskeliggjør en forsvarlig drift av gravplassen.

Slik går det til når festeren dør

Når festeren dør, skal dødsboet gi gravplassmyndigheten melding om hvem festet ønskes overført til (§ 16 annet ledd). Det er altså boet som melder fra, og ønsket gjelder en bestemt person. Loven stiller ikke krav til hvem det kan være, men festet kan bare innehas av en.

Gravplassmyndigheten gir samtykke eller avslår. Ved uenighet treffer gravplassmyndigheten avgjørelsen. Gravplassmyndighetens enkeltvedtak kan påklages til statsforvalteren (§ 24).

Praktisk bør dere gjøre dette:

  1. Finn festebrevet eller spør gravplassmyndigheten hvem som står som fester.
  2. Bli enige i familien om hvem som skal overta, og om vedkommende er villig.
  3. Send meldingen fra dødsboet, med navn og kontaktopplysninger til den som skal overta.
  4. Vent på gravplassmyndighetens samtykke før dere regner med at overtakelsen er i orden.

Dere trenger ikke vente på at boet er skiftet. Overtakelsen er et forhold til gravplassen, ikke et spørsmål om arveoppgjøret.

Ikke mot vederlag

Festet kan ikke overføres mot noen form for vederlag (§ 16 første ledd). Den som overtar, kan derfor ikke kjøpe festeretten av de andre arvingene, og de andre kan ikke kreve fradrag i arven fordi én overtar graven. Utgifter til festeavgift, stell og gravminne avtaler familien seg imellom, uten at det betales for selve retten.

Dette skiller festeretten fra for eksempel en bil eller en bolig i boet. Festeretten inngår ikke i oppgjøret som en pengeverdi som kan fordeles.

Hva den nye festeren overtar

Den som overtar, får festerens stilling. Festeren har rett til å bestemme hvem som skal gravlegges i graven, forsyne den med gravminne og ellers rå over den, og har plikt til å holde graven i hevd (§ 15). Gravplassmyndigheten kan treffe tiltak for å forebygge skade, og festeren skal om mulig varsles først (§ 17).

Har avdøde festet egen grav, kan den som har rett til å sørge for gravferden etter § 9, utøve de rettighetene som er nødvendige for å gjennomføre gravferden (§ 15 annet ledd). Det er selve gravferden som er dekket, ikke fremtidig feste.

Hva med kostnadene?

Festeavgiften fastsettes av kommunen etter forslag fra gravplassmyndigheten (§ 21). Hva den er, og hva som eventuelt kommer i tillegg for stell, må du spørre gravplassen om, for det varierer. Familien kan fordele utgiftene seg imellom, men ingen kan kjøpe seg til festeretten.

Hvis ingen vil overta

Det hender at ingen i familien vil overta. Da gjelder reglene om at festet opphører når festetiden er ute (§ 18). Festeren, her dødsboet eller familien, skal om mulig få anledning til å fjerne gravminnet, og det som ikke er fjernet innen seks måneder etter at festet opphørte, tilfaller gravplassen. Gravminne av kunstnerisk eller kulturhistorisk verdi skal om mulig bli stående.

Graven kan brukes til ny gravlegging når fredningstiden er ute. Fredningstiden er minst 20 år etter siste gravlegging, og vedtektene kan sette en lengre tid (§ 8). Si gjerne fra til gravplassen at ingen vil overta, slik at de vet hvem de skal kontakte.

Eksempel

Magnus og Oda

Helga (86) var fester av familiegraven der mannen ligger. Hun døde i oktober. Barna Magnus (58) og Oda (55) bor begge i kommunen, og de ble enige om at Oda skulle overta festet, siden hun passerer kirkegården hver dag.

Dødsboet sendte en e-post til gravplassmyndigheten med dødsdato, begge navnene og en bekreftelse fra Magnus. Gravplassmyndigheten samtykket og noterte Oda i gravregisteret. Oda betaler festeavgiften selv, og Magnus bidrar ikke, men får heller ikke noe av verdien. Det ble avtalt skriftlig.

Hadde Magnus og Oda vært uenige om hvem som skulle overta, ville gravplassmyndigheten truffet avgjørelsen. Vedtaket kunne påklages til statsforvalteren.

Hva gravferden kan koste, og hva NAV dekker, står i gravferdsstønad fra NAV.

Kort oppsummert

  • Festeretten går ikke automatisk til nærmeste pårørende, og den følger ikke rekkefølgen i § 9.
  • Når festeren dør, skal dødsboet melde gravplassmyndigheten hvem festet ønskes overført til (§ 16).
  • Overføringen krever samtykke fra gravplassmyndigheten, og ved uenighet avgjør den.
  • Festet kan ikke overføres mot vederlag.
  • Vil ingen overta, opphører festet når festetiden er ute, og gravminnet kan hentes innen seks måneder.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak