Oppsigelsestid i kontrakter uten sluttdato mellom bedrifter
Oppsigelsestid avtale bedrift er noe loven sjelden regulerer direkte når kontrakten løper på ubestemt tid uten en avtalt sluttdato: da gjelder bakgrunnsretten, som krever et rimelig varsel før avtalen kan avsluttes ensidig. Hva som er rimelig, avhenger av hvor lenge samarbeidet har vart, hvor avhengig motparten er blitt av avtalen, og hvilke investeringer som er gjort i tillit til at den skulle fortsette. Petronelle drev rådgivning for en fast kunde i seks år uten skriftlig kontrakt, og da kunden avsluttet samarbeidet med to ukers varsel, viste det seg at retten forventet en betydelig lengre frist gitt hvor innarbeidet forholdet var. Jo lengre og tettere samarbeidet har vært, desto lengre varsel skal som regel til.
Ingen lovfestet frist når kontrakten ikke har en sluttdato
Kjøpsloven og de fleste andre lover som regulerer avtaler mellom bedrifter, sier lite om hvor lang oppsigelsestiden skal være i et løpende samarbeidsforhold uten avtalt varighet. Har partene ikke skrevet noe om oppsigelse i avtalen, faller man tilbake på ulovfestede prinsipper om rimelig varsel. Det høres vagt ut, og det er det til en viss grad, men i praksis betyr det at retten ser på hva som er rimelig gitt de konkrete forholdene i akkurat dette samarbeidet, ikke en fast tabell som gjelder for alle.
Momentene som avgjør hva som er et rimelig varsel
Sentrale momenter er hvor lenge avtalen har løpt, hvor stor del av motpartens omsetning eller drift som er knyttet til samarbeidet, og hvor forutsigbart det har vært at forholdet skulle fortsette. Et samarbeid som har vart i noen måneder, krever et kortere varsel enn et som har vart i flere år. En leverandør som står for en stor andel av kundens innkjøp, har krav på lengre varsel enn en av mange likeverdige leverandører. Petronelle var i praksis kundens eneste rådgiver på sitt felt, noe som trakk kraftig i retning av at to uker var altfor kort tid til at kunden rimelig kunne forvente å finne en erstatning.
Hvorfor lang varighet og investeringer teller tyngre enn du tror
Har du gjort investeringer spesifikt for å betjene denne ene kunden, som utstyr, opplæring av ansatte eller at du har takket nei til andre oppdrag for å ha kapasitet, veier det tungt i vurderingen av hva som er et rimelig varsel. Samme gjelder motsatt vei: har kunden bygget opp driften sin rundt at du leverer, skal det mer til før de kan avslutte samarbeidet brått uten at det rammer dem urimelig. Dette er grunnen til at seks år uten skriftlig avtale ikke gjorde Petronelles stilling svakere enn en kortvarig kunderelasjon ville gjort, det gjorde den sterkere.
Hva du taper hvis varselet er for kort, sett fra begge sider
Gis et for kort varsel, kan den som rammes kreve erstatning for det tapet den korte fristen faktisk har påført, typisk tapt fortjeneste i perioden fristen skulle ha dekket, eller kostnader ved å måtte omstille driften brått. Er du den som sier opp samarbeidet, er det derfor tryggere å gi et lengre varsel enn du tror er nødvendig, fremfor å risikere et erstatningskrav i etterkant. Er du den som blir sagt opp for tidlig, er det verdt å dokumentere hvor avhengig virksomheten faktisk har vært av samarbeidet, siden det er dette som bygger opp under kravet ditt.
Skriv inn en oppsigelsesfrist neste gang, det koster ingenting nå
Den beste løsningen unngår hele denne vurderingen: avtal en konkret oppsigelsesfrist skriftlig når en løpende avtale eller rammeavtale inngås, uansett hvor godt forholdet er i dag. En kort klausul i en leverandøravtale eller samarbeidsavtale fjerner all tvil senere, og det tar minutter å skrive mens partene fortsatt er enige om alt.
Forskjellen fra en avtale med avtalt sluttdato
Det er verdt å holde fra hverandre to situasjoner som ofte blandes sammen: en tidsbestemt avtale, som opphører automatisk ved en avtalt dato uten at noen trenger å si opp noe, og en avtale uten sluttdato, som løper helt til en av partene aktivt bringer den til opphør. Har dere avtalt en bestemt varighet, er spørsmålet om oppsigelsestid som regel ikke aktuelt i det hele tatt, siden avtalen uansett tar slutt av seg selv. Det er først når varigheten er ubestemt at spørsmålet om rimelig varsel melder seg, og det er nettopp denne kategorien flest løpende samarbeid mellom bedrifter faktisk havner i, fordi partene sjelden tenker på å sette en sluttdato mens samarbeidet fungerer godt.
Petronelle tok kontakt med en advokat da kunden avviste kravet om lengre varsel, og saken endte med forlik utenfor retten: kunden betalte kompensasjon tilsvarende noen måneders honorar, basert på hvor lang tid det tok å bygge opp en tilsvarende kunderelasjon fra bunnen. Utfallet illustrerer poenget godt: jo lenger og tettere samarbeidet har vært, desto dyrere blir det å avslutte det brått, og det lønner seg for begge parter å avklare oppsigelsesvilkårene før forholdet blir så verdifullt at en tvist om det er verdt å ta.
Kort oppsummert
- Uten avtalt sluttdato eller oppsigelsesfrist gjelder ulovfestede regler om rimelig varsel, ikke en fast lovbestemt frist.
- Varigheten av samarbeidet og hvor avhengig motparten er blitt, avgjør hvor langt varselet må være.
- Investeringer gjort i tillit til at samarbeidet skulle fortsette, teller med i vurderingen av rimelig varsel.
- Et for kort varsel kan utløse erstatningsansvar for det tapet den korte fristen faktisk påfører motparten.
- Avtal en konkret oppsigelsesfrist skriftlig fra start, det er billigere enn en tvist om hva som var rimelig.