Oppnevning av bostyrer: hvem tingretten velger
Tingretten velger bostyreren i et offentlig skifte. Hovedregelen i arveloven § 149 er at retten får bistand fra en advokat som bostyrer. Andre kan oppnevnes hvis retten finner det ubetenkelig. Har arvelateren i testament utpekt en testamentsfullbyrder, skal vedkommende oppnevnes som bostyrer ved offentlig skifte. Retten kan også la være å oppnevne bostyrer og gjennomføre skiftet selv.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Retten kan oppnevne bostyrer, men er ikke nødt til det
Offentlig skifte foregår ved tingretten. I arveloven § 134 står det at retten oppnevner en bostyrer til å gjennomføre skiftet. En bostyrer er den som leder oppgjøret etter dødsfallet på rettens vegne. Retten kan likevel selv gjennomføre skiftet når den finner det hensiktsmessig.
I tillegg kan retten oppnevne en revisor for boet hvis den ser grunn til det. Blir det ikke oppnevnt bostyrer, kan retten engasjere en medhjelper til å forvalte boet. Spørsmålet om hvem som oppnevnes, melder seg altså først når retten har bestemt at det skal være en bostyrer.
Før skiftet åpnes, skal retten som hovedregel innkalle arvingene og den som har krevd skiftet til et forberedende rettsmøte. Der blir spørsmål om skiftets gang tatt opp. Når bostyreren er oppnevnt, regnes fristene for bostyrerens rapportering til tingretten fra oppnevningen.
Hvem som oppnevnes som bostyrer i et dødsbo: hovedregel og unntak
Hvem som kan oppnevnes, står i arveloven § 149. Som bostyrer oppnevnes en advokat. Andre kan oppnevnes hvis retten finner det ubetenkelig. Loven angir ikke hvilke andre som kommer på tale, så vurderingen er rettens. Hovedregelen gjør at bostyreren normalt har juridisk kompetanse til å lede et skifte med mange avgjørelser, blant annet om krav fra kreditorer og om hvordan eiendeler skal fordeles.
Bostyreren må dessuten være sikret for sitt mulige ansvar gjennom en forsikringsordning som er godkjent etter regler departementet har gitt i forskrift. Forsikringspremien regnes som en skifteomkostning, altså en kostnad ved selve skiftet, og betales dermed av boet. Oppfyller forsikringen kravene i eiendomsmeglingsloven, trenger ikke bostyreren stille ekstra sikkerhet når boets faste eiendommer skal selges.
Arvingene velger ikke bostyrer. Valget treffes av retten. Det betyr ikke at arvingene står uten innflytelse. Mener en arving at skiftet ikke får tilstrekkelig fremdrift, eller at man ikke kan ha tillit til bostyreren, kan vedkommende klage til tingretten etter § 156. Retten kan tilbakekalle oppnevningen hvis bostyreren ikke utfører oppgavene forsvarlig, eller hvis det ikke lenger er behov for bistand fra bostyreren (§ 157).
Når testamentet har utpekt en testamentsfullbyrder
Arvelateren kan i testament bestemme at en navngitt person skal gjennomføre skiftet. Den personen kalles testamentsfullbyrder. Etter arveloven § 99 skal testamentsfullbyrderen oppnevnes som bostyrer hvis boet skiftes offentlig. Da trenger vedkommende ikke å være advokat.
To forbehold står i samme paragraf. Bestemmelsen i testamentet er ikke bindende for arvelaterens livsarvinger, ektefelle eller en samboer som har rett til arv etter loven. I særlige tilfeller kan retten dessuten bestemme at skiftet gjennomføres uten bistand, eller uten fortsatt bistand, fra testamentsfullbyrderen. Loven nevner ingen eksempler, så retten må vurdere sakens omstendigheter.
søsken som ikke stoler på hverandre
Frida og broren Ulrik arvet etter faren. Han har ikke skrevet testament. Frida mener Ulrik har tømt en konto for 150 000 kroner, og hun krever offentlig skifte. Som arving har hun rett til det (arveloven § 127).
Tingretten åpner skiftet og oppnevner en bostyrer. Fordi det ikke finnes noe testament med en testamentsfullbyrder, er det § 149 som gjelder. Retten velger en advokat som har tatt oppdrag av denne typen før. Premien for bostyrerens ansvarsforsikring regnes som en kostnad ved skiftet og betales av boet. Bostyrerens godtgjørelse tas inn i utkastet til booppgjør.
Hadde faren i stedet pekt ut sin gamle venn Amina som testamentsfullbyrder, ville det vært hun som skulle oppnevnes som bostyrer. Frida og Ulrik ville likevel ikke vært bundet av at faren valgte henne, siden de er livsarvinger. Det er retten som må ta stilling til hva som skal gjelde hvis noen av dem protesterer.
Hva en bostyrer faktisk gjør etter oppnevningen
Bostyreren gjennomfører skiftet på tingrettens vegne, kan bruke medhjelpere og skal medvirke til at skiftet går uten unødig opphold og uten unødige kostnader (§ 150). Vedkommende har den samme kompetansen som tingretten under skiftet, men kan ikke avgjøre rettstvister og kan ikke innkalle til skiftesamlinger. Bostyreren fører protokoll og regnskap, og boets penger skal holdes atskilt fra andre midler.
Reglene om bostyrer gjelder bare når det faktisk er oppnevnt en bostyrer (§ 148). Er skiftet lagt til retten selv, er det retten som tar de avgjørelsene bostyreren ellers ville tatt.
Bostyreren er altså ikke en part i skiftet og ikke en av arvingene. Vedkommende er et redskap for retten, og det er derfor retten som må oppnevne og eventuelt kalle tilbake. Derfor er det retten som oppnevner, og retten som eventuelt kaller oppnevningen tilbake.
Kort oppsummert
- Retten oppnevner bostyrer i et offentlig skifte, men kan også gjennomføre skiftet selv.
- Hvem tingretten oppnevner som bostyrer i et dødsbo, er som hovedregel en advokat. Andre kan oppnevnes hvis retten finner det ubetenkelig.
- En testamentsfullbyrder som er utpekt i testamentet, skal oppnevnes som bostyrer, men er ikke bindende for livsarvinger, ektefelle eller samboer med arverett.
- Bostyreren må ha godkjent ansvarsforsikring, og premien dekkes av boet som en skifteomkostning.
- Arvingene velger ikke bostyrer, men kan klage over fremdrift og tillit, og retten kan tilbakekalle oppnevningen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.