Oppmåling, grensepåvisning og grensemerker: slik fungerer det

Hva en oppmåling av eiendomsgrensen er

Landets offisielle register over fast eiendom heter matrikkelen. Det er kommunene som fører det, og det skal vise grensene for hver eiendom (matrikkelloven § 4). Når grenser skal fastlegges, klarlegges eller endres, skjer det i en oppmålingsforretning. Loven beskriver den som arbeidet med å klarlegge og beskrive grenser og rettigheter til fast eiendom og gi dokumentasjon som trengs for å føre opplysningene inn i matrikkelen (§ 3).

En oppmålingsforretning tar utgangspunkt i hva partene hevder og i dokumentene som legges fram. Den som utfører forretningen, skal ivareta interessene til alle parter og følge god landmålerskikk (§ 33). Mange kaller en oppmåling av en eksisterende grense for grensepåvisning. Loven bruker ordet klarlegging av eksisterende grense.

En oppmåling kan gjelde å opprette en ny eiendom, å klarlegge hvor en gammel grense går, eller å flytte en grense ved grensejustering eller arealoverføring. Her ligger vekten på klarlegging av gamle grenser, siden det er den som oftest angår naboer.

Når grensen må være klarlagt

Loven stiller krav om oppmålingsforretning i flere tilfeller. Den må holdes før en ny grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn kan føres inn i matrikkelen, og før grensejustering og klarlegging av eksisterende grense kan føres (§ 6).

Grensene må også være klarlagt før et dokument som gir grunnboksheimel til eiendommen (rett til å bli registrert som eier) kan tinglyses (§ 7). Dette gjelder ikke hvis eiendommen er så stor at det er urimelig å kreve alle grenser oppmålt, eller hvis det av andre grunner ikke er hensiktsmessig. Kommunen avgjør hvilke eiendommer som er unntatt. Tinglysing kan også skje uten klarlagte grenser når eierskiftet er ledd i arv, skifte eller tvangsfullbyrding, eller gjelder festerett for ti år eller kortere.

Slik krever du at grensen klarlegges

Klarlegging av en eksisterende grense kan kreves av den som har grunnboksheimel som eier eller fester til eiendommen, og av staten, statsforetak, fylkeskommuner og kommuner (§ 17). Matrikkelforskriften § 36 utvider kretsen til dem som kan sannsynliggjøre at de eier eller fester eiendom som berøres, og til tingretten, namsmannen og medhjelper ved tvangssalg.

Du krever forretningen hos kommunen som skal føre den inn i matrikkelen (§ 35). Rekvisisjonen skal være på en form Kartverket har godkjent, være underskrevet og vise berørte grenser og naboeiendommer på kart (forskriften § 23). Kommunen peker ut en landmåler, som må ha gyldig landmålerbrev. Kommunen kan avvise kravet hvis det tidligere er holdt oppmålingsforretning over akkurat denne grensen. Forskriften sier likevel at et krav om klarlegging av en grense som ikke er merket med godkjente grensemerker, ikke kan avvises på det grunnlaget (§ 23 niende ledd).

Slik foregår forretningen

Landmåleren sender varsel til den som krever forretningen, til eierne og festerne av eiendommene og til naboeiendommene, på en dokumenterbar måte og senest to uker før forretningen (forskriften § 37). Varselet skal si hvor og når dere møtes, hvem landmåleren er, hvilke dokumenter hun bygger på, og hvordan en klage kan fremmes. Dere blir bedt om å peke ut grensene deres.

Under forretningen går dere gjennom grensen i marka. Landmåleren skriver en protokoll som beskriver grensene og merkene og inneholder et kart med påtegninger. Kommunen kan be dere kvittere for klarleggingen (forskriften § 36 andre ledd). Er grensen koordinatbestemt fra før og de nye koordinatene ikke avviker mer enn 10 centimeter fra de gamle, underretter kommunen partene uten å utstede matrikkelbrev, med mindre noen krever det (forskriften § 36 tredje ledd).

Kommunen skal gjennomføre og føre inn forretningen innen 16 uker, hvis ikke annet er avtalt, og fristen forlenges blant annet når kommunen venter på gebyr eller på at partene skal møte (forskriften § 18). Oversitter kommunen fristen, avkortes gebyret med en tredjedel. Kommunen kan ta gebyr etter et regulativ som kommunestyret har vedtatt, og gebyrene kan ikke i sum være høyere enn kommunens nødvendige kostnader (matrikkelloven § 32).

Grensemerker

Ved merking av nye grenser eller nymerking av eksisterende grenser skal det brukes grensemerker som er godkjent av Kartverket. Det skal i utgangspunktet settes merke i alle grensepunkter, men landmåleren kan utelate et punkt hvis merking vil medføre vesentlig ulempe eller fare. Grenseforløpet skal da koordinatbestemmes og beskrives (forskriften § 41).

Et grensemerke kan bare fjernes etter avtale med kommunen (matrikkelloven § 42). Utgåtte eller ugyldige merker, eller merker som kan forveksles med gyldige, kan kommunen eller jordskifteretten fjerne. Den som uberettiget fjerner, flytter eller ødelegger et grensemerke, straffes med bot eller fengsel inntil ett år (straffeloven § 364). Det er noe annet enn fastmerker, signaler og instrumenter som brukes av landmålerne i målearbeidet. Skader noen disse med vilje eller uaktsomt, kan straffen være bot eller fengsel inntil seks måneder (matrikkelloven § 49). Se fjernede grensemerker.

Oppmålingsarbeid kan skje på både privat og offentlig grunn. Så langt formålet tillater, skal det skje uten ulempe for grunneieren. Eieren kan nekte at fastmerke eller signal settes på bygning, gårdsplass, i park eller hage hvis det kan virke skjemmende eller bli til større ulempe, og volder arbeidet skade ut over det rimelige, kan du kreve erstatning (§ 41). Tvist om gjennomføringen avgjøres av statsforvalteren (§ 47).

Når naboene er uenige om grensen

Oppmålingsforretningen kan ikke løse en rettstvist. Oppstår det tvil eller tvist om en eksisterende grense og dere ikke blir enige, skal det markeres i kravet om matrikkelføring (matrikkelloven § 33). Partenes påstander beskrives og eventuelt måles inn. De merkes ikke opp i marka på en måte som kan forveksles med godkjente grensemerker, og eksisterende merker endres ikke. Landmåleren kan utsette den delen av forretningen som gjelder den omstridte grensen i inntil fire uker (forskriften § 39).

Er saken fortsatt uløst, kan jordskifteretten fastsette grensen som egen sak (jordskiftelova § 4-2), og den avgjør tvist om grenser og eiendomsrett når det trengs for å avgjøre saken (§ 4-4). Saker om eiendomsrett kan også behandles av de vanlige domstolene. Opplysninger om grenser i matrikkelen kan bare endres på grunnlag av ny oppmålingsforretning, rettskraftig avgjørelse eller avtale mellom partene (matrikkelloven § 26). Les mer om grensegangssak i jordskifteretten.

Klage

Det kan klages over matrikkelføring av saker som krever oppmålingsforretning, herunder feil ved varslingen eller utføringen av forretningen. Det kan også klages over avslag på krav om retting av opplysninger i matrikkelen (§ 46). Statsforvalteren er klageorgan for kommunale enkeltvedtak etter matrikkelloven (forskriften § 20), og klagefristen løper fra du har mottatt underretning om avgjørelsen (forskriften § 21). Hele loven finner du under matrikkelloven.

Kort oppsummert

• En oppmåling av eiendomsgrensen skjer i en oppmålingsforretning hos kommunen, og den som eier eller fester eiendommen, kan kreve at en eksisterende grense klarlegges (matrikkelloven § 17).
• Naboer og andre berørte skal varsles to uker i forveien, og landmåleren skriver protokoll med kart.
• Nye grenser merkes med godkjente grensemerker, og et grensemerke kan bare fjernes etter avtale med kommunen.
• Er naboene uenige, markeres det i forretningen, og jordskifteretten eller domstolene avgjør tvisten.
• Kommunen tar gebyr etter regulativet sitt og skal normalt bruke høyst 16 uker.