Hva måtte banken fortelle deg før du signerte kausjonen?

Leah oppdager sannheten for sent

Leah kausjonerte for et forbrukslån til en nær venninne for halvannet år siden, uten å tenke over at hun kanskje burde spurt flere spørsmål før hun signerte. Nylig fikk hun beskjed fra banken om at venninnen har misligholdt lånet over lengre tid, og at kravet nå rettes mot Leah som kausjonist. I samtalen med banken kommer det frem at venninnen allerede hadde betydelig annen gjeld og en betalingsanmerkning da lånet ble innvilget, noe Leah aldri fikk vite noe om den gangen hun signerte kausjonsavtalen.

Leah sitter igjen med et spørsmål mange kausjonister stiller seg først etter at problemene har oppstått: hva var det banken egentlig pliktet å fortelle henne, og hva kunne hun ha spurt om selv dersom hun hadde visst bedre?

Bankens opplysningsplikt overfor kausjonisten

Kausjon reguleres av finansavtaleloven kapittel 6, som pålegger banken å gi deg som kausjonist bestemt informasjon før du signerer avtalen. Banken skal blant annet sørge for at du forstår omfanget av forpliktelsen du påtar deg, herunder om det er en simpel kausjon eller en selvskyldnerkausjon, hvilket beløp kausjonen gjelder for, og hvilke sentrale vilkår som gjelder for selve låneavtalen mellom banken og hovedskyldneren. Formålet med disse kravene er at kausjonisten skal kunne foreta et informert valg, ikke bare signere fordi noen man kjenner ber om det.

Det banken derimot ikke alltid opplyser om av eget tiltak, er detaljer om hovedskyldnerens øvrige økonomiske situasjon, som annen gjeld eller tidligere betalingsanmerkninger. Bankens plikt går i første rekke ut på å informere om selve kausjonsforpliktelsen og risikoen ved den, ikke nødvendigvis på å gi kausjonisten en fullstendig kredittopplysningsrapport om hovedskyldneren. Dette skyldes blant annet at banken også har taushetsplikt overfor hovedskyldneren om dennes økonomi, og en avveining mellom disse hensynene ligger til grunn for hvor mye banken faktisk kan og skal dele.

Hva du som kausjonist selv bør spørre om

Nettopp fordi banken ikke alltid opplyser om hovedskyldnerens fulle økonomiske bilde, er det klokt å spørre selv før man signerer. Leah kunne ha bedt banken bekrefte om det er gjennomført en ordinær kredittvurdering av venninnen, og om denne kredittvurderingen ga grunnlag for bekymring som banken kompenserte for nettopp ved å kreve en kausjonist. Hun kunne også ha bedt om en skriftlig oversikt over vilkårene i selve låneavtalen, som rentesats, nedbetalingstid og hva som regnes som mislighold, slik at hun visste nøyaktig hva hun gikk god for.

I tillegg bør enhver kausjonist be om en tydelig avklaring av hvilken type kausjon det er snakk om, siden dette avgjør hvor raskt banken kan kreve penger direkte fra kausjonisten ved mislighold. Er svarene fra banken vage eller ufullstendige, er det et varselsignal i seg selv, og da bør du vurdere om du i det hele tatt ønsker å signere før du har fått klarere svar.

Hva som skjer dersom banken ikke har oppfylt sin plikt

Har banken unnlatt å gi den informasjonen den etter finansavtaleloven kapittel 6 skal gi før kausjonsavtalen inngås, kan dette være et forhold som svekker bankens mulighet til å gjøre hele kausjonsansvaret gjeldende mot deg. Det er likevel ikke slik at ethvert informasjonshull automatisk fritar deg for ansvar. Det avgjørende er som regel om svikten faktisk har hatt betydning for hvordan du forsto forpliktelsen, og om du hadde signert uansett dersom informasjonen hadde vært fullstendig. Dette er en konkret vurdering som lettest lar seg avklare ved å be om en gjennomgang av all dokumentasjon fra tiden avtalen ble inngått.

Leah bør derfor be banken om å fremlegge alt som ble sendt henne i forkant av signeringen, inkludert eventuell rådgivning hun fikk muntlig dersom dette er dokumentert i bankens systemer. Kan hun sannsynliggjøre at hun ikke fikk tilstrekkelig informasjon om selve kausjonsforpliktelsen, står hun sterkere i en eventuell diskusjon med banken om omfanget av ansvaret og hvordan banken kan gjøre det gjeldende mot henne.

Veien videre for Leah, og når advokat bør inn i bildet

Det første steget er å be banken om en skriftlig redegjørelse for hva som faktisk ble opplyst før avtalen ble inngått, og å sammenholde dette med egne notater eller korrespondanse fra den gangen. Fører ikke dette frem til en løsning Leah kan akseptere, kan hun klage til banken internt og deretter til Finansklagenemnda, som behandler nettopp denne typen tvister om kausjonsansvar mellom forbruker og finansforetak, uten kostnad for henne.

Sakens kompleksitet avgjør ofte om advokat i tillegg er nødvendig. Er beløpet lite og banken villig til å se på saken på nytt, kan en direkte dialog eller en klage til Finansklagenemnda være tilstrekkelig. Er beløpet betydelig, eller bestrider banken at det er noe å utsette på informasjonen som ble gitt, kan en advokat bidra til å vurdere om manglene i informasjonen faktisk er alvorlige nok til å påvirke ansvarets omfang, og til å føre saken videre dersom den ender i retten.

Kort oppsummert

• Banken skal opplyse kausjonisten om risikoen og de sentrale vilkårene ved kausjonen før avtalen inngås, jf. finansavtaleloven kapittel 6.
• Banken opplyser normalt ikke automatisk om hovedskyldnerens øvrige gjeld eller betalingshistorikk, så spør selv før du signerer.
• Manglende informasjon fra banken kan i noen tilfeller svekke bankens mulighet til å gjøre hele kausjonsansvaret gjeldende.
• Be banken fremlegge all dokumentasjon fra tiden avtalen ble inngått dersom du mener informasjonen var mangelfull.
• Klage til Finansklagenemnda er gratis og bør prøves før du vurderer advokat, med mindre beløpet er betydelig.