Ektefellens opplysningsplikt om økonomien: hva du kan kreve å få se

Linda mistenkte at eksmannen tjente mer enn han oppga

Linda og eksmannen var separert etter 16 år sammen. Han drev egen frisørsalong gjennom et lite aksjeselskap, med inntekt som varierte fra måned til måned. Under skifteforhandlingene la han fram et enkelt regneark med noen få tall, uten kontoutskrifter og uten regnskap for selskapet. Linda kjente ham godt nok til å tvile på at det var hele bildet. Hun hadde selv sett en kontoutskrift ved et uhell et halvt år tidligere, med et innskudd hun ikke kunne forklare, uten at hun den gangen tenkte noe over det. Nå, midt i skifteforhandlingene, ville hun vite om det fantes flere slike konti hun ikke kjente til. Hun visste bare ikke om hun faktisk hadde rett til å kreve mer dokumentasjon, eller om hun måtte nøye seg med det han valgte å vise fram.

Opplysningsplikt ektefelle skifte: hva regelen faktisk krever

I et skifteoppgjør har begge ektefeller en gjensidig plikt til å gi hverandre de opplysningene som trengs for et riktig oppgjør, etter reglene i ekteskapsloven kapittel 6. I praksis betyr det skattemelding for de siste årene, kontoutskrifter fra alle konti, oversikt over verdipapirer og forsikringer med gjenkjøpsverdi, og har en av dere eierandeler i et selskap, regnskap og en forsvarlig verdivurdering av den andelen. Plikten gjelder begge veier, ikke bare den som mistenkes for å holde noe tilbake. Poenget er enkelt: ingen av dere skal måtte signere en avtale basert på et ufullstendig bilde av hva som faktisk finnes.

Slik går det når den ene nekter å legge fram tall

De fleste løser dette i minnelighet, ofte fordi den som nøler innser at hemmelighold koster mer i tillit og tid enn det er verdt. Vedvarer motviljen, kan du be banken om innsyn i felles konti, og du kan be om innsyn i ektefellens skattemelding gjennom Skatteetaten der det er relevant for skiftet. Eier ektefellen et selskap, har du som hovedregel ikke automatisk rett til selskapets interne regnskap bare fordi dere er gift, men verdien av eierandelen skal likevel med i oppgjøret. Det kan bety at dere må bruke en regnskapsfører eller sakkyndig til å fastslå verdien uavhengig av hva ektefellen selv oppgir. Linda endte opp med å be om en enkel verdivurdering av selskapet, betalt av boet i fellesskap, før hun signerte noe som helst. Regnskapsføreren kunne dokumentere at innskuddet Linda hadde sett, var en helt ordinær momsrefusjon til selskapet, ikke skjulte midler, men uten gjennomgangen hadde hun aldri fått vite det med sikkerhet.

Dette bør du gjøre hvis du mistenker at noe holdes tilbake

Be konkret og skriftlig om dokumentasjon, ikke bare «vis meg alt». List opp nøyaktig hva du vil se: skattemelding for de tre siste årene, kontoutskrifter for perioden rundt skjæringstidspunktet, og eventuelt årsregnskap for selskap ektefellen eier. Sett en rimelig frist, for eksempel to til tre uker. Kommer det fortsatt ikke noe svar, bør dere legge om fra privat til offentlig skifte: tingretten og en oppnevnt bostyrer har langt sterkere virkemidler til å tvinge fram opplysninger enn det du har alene som privatperson. Ikke signer en skifteavtale bare for å bli ferdig, hvis du fortsatt mangler grunnleggende tall.

Når du bør koble inn advokat for å få innsyn

Er beløpene små og dere stort sett enige, holder det ofte med en ryddig samtale og et regneark dere begge signerer. Mistenker du derimot at ektefellen skjuler verdier av betydning, eller nekter systematisk å svare på konkrete spørsmål, bør du kontakte advokat før dere går videre. En advokat kan sende et formelt krav om opplysninger, og om nødvendig starte prosessen mot offentlig skifte. Kostnaden for en innledende gjennomgang og et brev til motparten ligger typisk på 3 000 til 6 000 kroner. Må retten oppnevne bostyrer for å tvinge fram tallene, øker kostnaden vesentlig, men den dekkes normalt av boet før noe deles mellom dere. En regnskapsfører er ofte billigere enn en advokat for selve tallarbeidet, mens advokaten heller bør brukes til å formulere kravet og vurdere hva dere faktisk har krav på å se.

Kort oppsummert

• Ved opplysningsplikt ektefelle skifte har begge en gjensidig plikt til å legge fram skattemelding, kontoutskrifter og eierandeler i selskap.
• Nekter ektefellen å bidra, kan du be om innsyn gjennom banken og Skatteetaten, og i siste instans kreve offentlig skifte.
• En eierandel i selskap skal alltid med i oppgjøret, selv om du ikke har automatisk rett til selskapets interne regnskap.
• Sett skriftlige, konkrete krav med en frist på to til tre uker før dere går videre i prosessen.
• En advokat som sender formelt krav om opplysninger koster typisk 3 000 til 6 000 kroner for en innledende gjennomgang.