Omstilling i staten: hva statsansatte har krav på ved overtallighet

Hvorfor statsansatte har egne regler

Ansatte i staten er omfattet av statsansatteloven, ikke av reglene om stillingsvern i arbeidsmiljøloven kapittel 15. Arbeidsmiljøloven gjelder ellers, for eksempel om arbeidstid og arbeidsmiljø. Men når det gjelder oppsigelse, fortrinnsrett og klage, er det statsansatteloven som bestemmer. Loven gjelder alle arbeidstakere i staten, med særregler for embetsmenn. Statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere er unntatt.

Ordet overtallig står ikke i loven. Det brukes i staten om ansatte som ikke lenger har en stilling å gå til, etter en omorganisering, en flytting eller et kutt i budsjettet. Å bli erklært overtallig er ikke det samme som å bli sagt opp. Det er starten på en prosess der arbeidsgiver først skal prøve å finne en annen stilling til deg.

Annen passende stilling i virksomheten

Etter statsansatteloven § 19 kan en statsansatt sies opp når det er saklig begrunnet i virksomhetens forhold. Men oppsigelsen er ikke saklig hvis arbeidsgiver har en annen passende stilling i virksomheten å tilby deg. Dette ligner regelen i arbeidsmiljøloven § 15-7, men det er virksomheten, altså direktoratet, etaten eller institusjonen du er ansatt i, som må lete.

Kongen har gitt forskrift om hva som regnes som annen passende stilling, og loven åpner for at enkelte stillinger kan holdes utenfor. Hvilke stillinger som kan tilbys deg, kan derfor avhenge av forskriften.

Arbeidsgiver skal også veie virksomhetens behov mot ulempene for deg. Her skiller staten seg fra privat sektor. Etter § 19 andre ledd gjøres denne avveiningen med bindende virkning av forvaltningsorganet. Det betyr at domstolene ikke kan overprøve selve interesseavveiningen, bare om det er saklig grunn og om saksbehandlingen er riktig. Avveiningen i virksomheten er derfor ekstra viktig, og det er der du bør legge frem hvordan oppsigelsen rammer deg.

Ansatte i departementene og ved Statsministerens kontor har etter § 16 plikt til å finne seg i omorganiseringer og endringer i oppgaver og ansvar. Statsansatte som har lønns- og arbeidsvilkårene sine i en særskilt kontrakt, typisk ledere, kan også ha plikt til å godta omplassering når avtalte resultatkrav ikke blir nådd.

Rettighetene til en overtallig statsansatt i saksbehandlingen

En oppsigelse i staten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. Det gir deg flere rettigheter før beslutningen tas:

• Du skal varsles og få anledning til å uttale deg før vedtaket.
• Du har rett til innsyn i sakens dokumenter etter forvaltningslovens regler.
• Du har rett til å forklare deg muntlig for den som skal avgjøre saken, etter statsansatteloven § 32.
• Du har rett til å ha med deg en tillitsvalgt eller annen rådgiver.
• Vedtaket skal begrunnes.

Det er ansettelsesorganet i virksomheten som treffer vedtaket om oppsigelse, etter § 30. Hovedavtalen i staten gir dessuten de tillitsvalgte rett til medbestemmelse når virksomheten omstilles. Mange virksomheter har egne omstillingsavtaler med regler om hvordan overtallige skal følges opp.

Oppsigelsesfrister i staten

Fristene i statsansatteloven § 22 avhenger av hvor lenge du har vært ansatt. Når arbeidsgiver sier opp, er fristen:

• én måned hvis du har vært ansatt i ett år eller mindre
• tre måneder hvis du har vært ansatt i mer enn ett år
• seks måneder hvis du har vært ansatt i mer enn to år

Sier du opp selv, er fristen én måned det første året og deretter tre måneder. Ansettelsestiden regnes etter § 23 som all sammenhengende tid i virksomheten. Er virksomheten slått sammen med en annen, teller tiden der også.

Klage, iverksettelse og søksmål

Du kan klage på vedtaket om oppsigelse. Klagefristen er tre uker fra du fikk vedtaket, etter forvaltningsloven § 29. Klageinstansen er etter statsansatteloven § 33 departementet eller den myndigheten personalreglementet bestemmer, og den kan ikke endre vedtaket til det verre for deg.

Etter § 35 kan oppsigelsen ikke settes i verk før klagefristen er ute. Klager du, kan den ikke settes i verk før klagen er avgjort. Etter klagevedtaket har du to uker på deg. Reiser du søksmål eller varsler skriftlig at du vil gjøre det innen åtte uker, kan oppsigelsen som hovedregel ikke settes i verk før saken er rettskraftig avgjort. Retten kan likevel bestemme noe annet etter krav fra arbeidsgiver.

Søksmålsfristen er åtte uker fra du fikk klagevedtaket, etter § 34. Krever du bare erstatning, er fristen seks måneder. Finner retten at oppsigelsen er i strid med § 19, skal den etter § 37 kjennes ugyldig hvis du krever det.

Fortrinnsrett til stilling i hele staten

Blir du sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, har du etter § 24 fortrinnsrett til annen passende stilling i staten, ikke bare i din egen virksomhet. Vilkårene er at du har vært sammenhengende ansatt i til sammen minst tolv måneder de siste to årene, og at du har de faglige og personlige egenskapene stillingen krever.

Fortrinnsretten gjelder fra oppsigelsen og til to år etter at oppsigelsesfristen er ute. Det er dobbelt så lenge som i arbeidsmiljøloven. Du skal få beskjed om fortrinnsretten når du får oppsigelsen. Får du tilbud om en passende stilling, må du takke ja innen 14 dager, ellers faller retten bort. Er flere fortrinnsberettiget til samme stilling, skal den best kvalifiserte ansettes. Forskriften kan holde enkelte stillinger utenfor fortrinnsretten.

Kort oppsummert

• Som overtallig statsansatt har du rett til tilbud om annen passende stilling i virksomheten før oppsigelse.
• Oppsigelsen er et enkeltvedtak med rett til forhåndsvarsel, muntlig forklaring og klage.
• Oppsigelsesfristen er én, tre eller seks måneder etter hvor lenge du har vært ansatt.
• Fortrinnsretten gjelder passende stillinger i hele staten til to år etter oppsigelsesfristen.