Et av de aller første spørsmålene Silje Aune stilte da hun vurderte å klage på avslaget sitt, var enkelt og ærlig: er det egentlig noe poeng? Hun hadde lest et sted at Pasientskadenemnda sjelden omgjør NPEs vedtak, og lurte på om hun bare kastet bort tid og krefter på en klage som var dømt til å mislykkes. Det er et rimelig spørsmål å stille, og svaret fortjener en ærlig og nyansert gjennomgang.

Hva sier tallene — og hvorfor må vi være forsiktige med dem

Historisk har det vært vist til at Pasientskadenemnda omgjør en relativt beskjeden andel av NPEs vedtak — enkelte kilder har oppgitt tall rundt 12 prosent, basert på tall fra rundt 2018. Dette betyr i så fall at de aller fleste som klager, får saken sin grundig vurdert på nytt, men ender opp med samme konklusjon som NPE kom til i utgangspunktet.

Det er samtidig svært viktig å understreke at dette tallet er gammelt, og at omgjøringsprosenten kan ha endret seg betydelig siden den gang — både opp og ned. Statistikk over forvaltningsklager svinger fra år til år, avhengig av blant annet hvilke typer saker som kommer inn, endringer i praksis hos NPE, og eventuelle presiseringer i regelverket eller rettspraksis. Vi anbefaler derfor på det sterkeste at du sjekker Helseklages egne, oppdaterte årsrapporter og statistikksider dersom du ønsker det mest presise og ferske bildet av dagens omgjøringsrate — disse publiseres jevnlig og gir et langt bedre grunnlag enn eldre tall som har blitt gjengitt og videreført i ulike artikler over flere år.

Betyr en lav omgjøringsprosent at klage er bortkastet?

Nei, og det er viktig å ikke trekke den konklusjonen. En omgjøringsprosent forteller deg noe om gjennomsnittet av alle saker som klages inn, men sier ingenting om nøyaktig din sak. Har du en sak der NPE tydelig har oversett relevant dokumentasjon, der den medisinske vurderingen kan bestrides med gode sakkyndige motargumenter, eller der det er nye opplysninger som ikke forelå da NPE fattet sitt vedtak, kan sjansene dine være vesentlig bedre enn gjennomsnittet skulle tilsi.

Samtidig er det ærlig og riktig å si at et flertall av klagesakene ender med at nemnda opprettholder NPEs vurdering. Dette bør ikke avskrekke deg fra å klage dersom du har et reelt grunnlag for det, men det er fornuftig å gå inn i prosessen med realistiske forventninger, fremfor å tro at en klage automatisk snur avgjørelsen.

Hva påvirker sjansene dine for å nå frem?

Noen faktorer ser ut til å øke sannsynligheten for at en klage fører frem: at det finnes ny eller supplerende dokumentasjon som ikke ble vurdert av NPE, at det pekes konkret på svakheter i den opprinnelige sakkyndigvurderingen, og at klagen er godt og presist begrunnet fremfor generell i sin kritikk. Dette er nettopp grunnen til at mange velger å søke bistand fra advokat eller innhente egen sakkyndig vurdering før klagen sendes eller suppleres — jo mer treffsikker argumentasjonen er, desto større er sjansen for at nemnda faktisk lander på en annen konklusjon enn NPE.

Hva om jeg fortsatt taper hos nemnda?

Det er verdt å vite allerede nå, før du eventuelt klager, at et avslag hos Pasientskadenemnda heller ikke er siste stasjon. Du har rett til å bringe saken videre til domstolene dersom du mener nemnda har vurdert saken feil. I en annen artikkel i denne serien går vi grundig gjennom hvordan domstolenes vurderinger historisk har sett ut sammenlignet med nemndas, og hvorfor noen velger denne veien selv etter et avslag i klageomgangen.

Vårt råd

Bruk klageretten din hvis du har et reelt faglig grunnlag for å være uenig i NPEs vedtak — ikke fordi statistikken garanterer suksess, men fordi det er den etablerte og rettferdige veien for å få saken din vurdert av et bredt sammensatt fagmiljø på nytt. Samtidig bør du gå inn i prosessen med åpne øyne: en klage er ikke en formalitet som automatisk snur saken, men en reell, grundig behandling der utfallet avhenger av det konkrete grunnlaget i din sak.

Silje Aune valgte til slutt å klage, med bistand fra fastlegen sin til å formulere den medisinske argumentasjonen tydeligere enn i den opprinnelige søknaden. Hun gikk inn i prosessen med et realistisk, men ikke pessimistisk blikk — bevisst på at utfallet var usikkert, men overbevist om at saken hennes fortjente en ny og grundig vurdering.