Når erstatning skal regnes ut, skiller loven mellom to grunnleggende ulike typer tap: økonomisk tap og ikke-økonomisk tap. De behandles helt forskjellig, og forstår man ikke skillet, er det lett å bli forvirret over hvorfor to skader som virker like alvorlige, kan gi svært ulike erstatningsbeløp.

Økonomisk tap: krone for krone

Økonomisk tap er det som kanskje er mest intuitivt: penger du faktisk har tapt eller vil komme til å tape på grunn av skaden. Dette kan være utgifter til reparasjon, tapt arbeidsinntekt, fremtidige merutgifter til pleie eller hjelp, eller verdien av en eiendel som har gått tapt.

Utgangspunktet for økonomisk tap er det man gjerne kaller tapsprinsippet: du skal verken tape eller tjene på skaden. Erstatningen skal sette deg tilbake i den økonomiske stillingen du ville vært i om skaden aldri hadde skjedd — ikke bedre, ikke dårligere. Dette omtales noen ganger som et berikelsesforbud, fordi poenget aldri er å gi deg en gevinst, kun å reparere tapet.

Ta Ingrid, som jobber som frilans fotograf og bryter armen etter å ha blitt påkjørt av en syklist som ikke overholdt vikeplikten. Hun må avlyse oppdrag i seks uker. Det økonomiske tapet hennes er da forholdsvis konkret å regne ut: hvor mye inntekt gikk hun glipp av, og hvilke ekstra utgifter fikk hun som følge av skaden — for eksempel fysioterapi.

Ikke-økonomisk tap: skjønn og standardiserte beløp

Ikke-økonomisk tap er noe helt annet. Dette dreier seg om ting penger egentlig ikke kan «erstatte» i ordets rette forstand — smerte, redusert livsutfoldelse, eller den krenkelsen en alvorlig hendelse har påført deg. Fordi dette ikke lar seg dokumentere med kvitteringer og lønnsslipper, opererer loven med skjønnsmessige og til dels standardiserte beløp fremfor et regnestykke basert på faktisk, målbart tap.

To praktiske eksempler på ikke-økonomisk tap er oppreisning (kompensasjon for den påkjenningen en grov eller forsettlig handling har medført) og menerstatning (kompensasjon for varig og betydelig skade av medisinsk art, uavhengig av om den faktisk fører til inntektstap). Dersom Ingrid i eksempelet over sitter igjen med en varig nedsatt bevegelighet i armen etter bruddet, kan hun i tillegg til det rene inntektstapet ha krav på en form for kompensasjon for selve den varige mén-tilstanden — noe som ikke handler om penger hun konkret har tapt, men om at livskvaliteten hennes er redusert.

Hvorfor er skillet så viktig?

Skillet har stor praktisk betydning fordi bevisbyrden og utregningsmetoden er ulik. Økonomisk tap krever i prinsippet dokumentasjon — kvitteringer, lønnsslipper, sakkyndige vurderinger av fremtidig inntektsevne. Ikke-økonomisk tap handler mer om å plassere hendelsen i riktig alvorlighetsgrad innenfor et system av mer standardiserte satser, der domstolene og skadeoppgjørspraksis over tid har bygget opp erfaring for hva som er et rimelig nivå.

Det er også verdt å merke seg at ikke-økonomisk tap ikke automatisk følger med enhver skade. Mens økonomisk tap i prinsippet skal dekkes så snart det er dokumentert og det foreligger ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng, er terskelen for ikke-økonomisk tap som oppreisning ofte høyere — det stilles gjerne krav om at handlingen har vært forsettlig eller grovt uaktsom, ikke bare vanlig uaktsom.

Fremtidig tap er også økonomisk tap

Et poeng som ofte overrasker folk, er at økonomisk tap ikke bare handler om det som allerede har skjedd. Fremtidig inntektstap — for eksempel fordi en skade gjør at du må gå ned i stillingsprosent eller bytte til et lavere lønnet yrke — regnes også som økonomisk tap, selv om beløpet nødvendigvis må bygge på en fremskrivning og et anslag heller enn en fasit. Det samme gjelder fremtidige utgifter, som løpende behov for fysioterapi eller tilrettelegging i hjemmet. Denne typen fremtidig tap er fortsatt økonomisk i sin karakter, selv om selve beregningen av det nødvendigvis involverer mer skjønn enn å legge sammen kvitteringer for noe som allerede har skjedd.

To tap kan opptre samtidig

Det er fullt mulig — og faktisk ganske vanlig — at samme skadehendelse gir grunnlag for begge typer tap på én gang. En alvorlig arbeidsulykke kan gi et klart dokumenterbart inntektstap i tillegg til en varig menerstatning for den reduserte livsutfoldelsen skaden medfører. De to kravene beregnes likevel hver for seg, etter sine egne prinsipper, selv om de til slutt legges sammen til ett samlet erstatningsoppgjør.

Kort oppsummert

  • Økonomisk tap skal dekkes fullt ut etter tapsprinsippet — verken mer eller mindre enn det faktiske tapet.
  • Ikke-økonomisk tap, som oppreisning og menerstatning, kompenseres med skjønnsmessige, standardiserte beløp fordi det ikke lar seg regne ut krone for krone.
  • Økonomisk tap krever normalt dokumentasjon av det konkrete tapet.
  • Ikke-økonomisk tap har ofte en høyere terskel, og forutsetter gjerne en mer alvorlig grad av skyld hos skadevolderen.