Offentlig skifte steg for steg: fra begjæring til booppgjør

Hvem kan kreve offentlig skifte, og når

Et dødsbo skiftes enten privat, der arvingene ordner alt selv, eller offentlig, der tingretten styrer prosessen. Offentlig skifte kan kreves av flere enn arvingene. Etter arveloven § 127 kan det kreves av en arving, en kreditor som har tatt utlegg i en arvings arvekrav, en arvings konkursbo og statsforvalteren på vegne av en arving under vergemål. En som har krav mot den døde, kan også kreve det i to situasjoner: når ingen har krevd privat skifte innen fristen på 60 dager, eller når arvingenes forhold gjør det vesentlig mindre sannsynlig at kravet blir dekket.

Arvelateren kan selv ha bestemt det. Står det i testamentet at boet skal skiftes offentlig, binder det alle arvingene, også barna og en gjenlevende ektefelle eller samboer.

Retten til å kreve offentlig skifte faller bort tre år etter dødsfallet. Har ektefellen eller samboeren sittet i uskifte, løper de tre årene fra uskiftet tok slutt. Taler sterke grunner for det, kan retten åpne skiftet også etter fristen. Når et privat skifte først er avsluttet, kan det ikke lenger kreves offentlig skifte. Statsforvalteren kan gjøre unntak hvis en arving under vergemål har fått en arv som ikke er tilfredsstillende.

Tingretten kan også åpne offentlig skifte av eget tiltak. Det skjer når ingen har krevd boet overtatt til privat skifte eller uskifte innen fristen, og det er utvilsomt at boet dekker skiftekostnadene.

Fra krav til åpnet skifte

Du sender kravet til tingretten i den rettskretsen der den døde hadde sitt vanlige hjemsted. Før skiftet åpnes, skal retten som hovedregel kalle inn arvingene og deg som har krevd skiftet til et forberedende rettsmøte. Møtet er ikke offentlig. Der får dere veiledning om reglene, retten forsøker å avklare det dere er uenige om, og dommeren kan mekle. Blir dere enige, kan dere inngå rettsforlik. Rettsgebyret for møtet betaler den som krevde skiftet, med mindre dere avtaler noe annet. Åpnes skiftet, tas gebyret fra boet.

Deretter kommer spørsmålet om sikkerhet for skiftekostnadene. Den som krever skiftet, må stille sikkerhet før det åpnes, med mindre det er utvilsomt at boets eiendeler dekker kostnadene. Retten fastsetter hvor stor sikkerheten skal være. Krever staten skiftet, trengs ingen sikkerhet.

Er vilkårene oppfylt, åpner retten skiftet. Den har ikke valgfrihet her. Bestrider noen at vilkårene er til stede, avgjør retten spørsmålet ved kjennelse.

Bostyreren tar over

Offentlig skifte foregår ved tingretten, men retten oppnevner normalt en bostyrer til å gjennomføre skiftet på sine vegne. Bostyreren oppnevnes som hovedregel blant jurister med rett til å føre saker for retten, men retten kan utpeke en annen hvis den finner det ubetenkelig. Står det i testamentet en testamentsfullbyrder, skal vedkommende som hovedregel oppnevnes som bostyrer. Ved privat skifte er rollen til testamentsfullbyrderen en annen. Retten kan også la være å oppnevne bostyrer og gjennomføre skiftet selv. Bostyreren må ha en godkjent forsikring for mulig ansvar, og premien regnes som en skifteomkostning. Retten kan dessuten oppnevne en revisor for boet, og kan engasjere en medhjelper til å forvalte boet når den ikke oppnevner bostyrer.

Bostyreren har samme kompetanse som tingretten, men kan ikke avgjøre rettstvister eller innkalle til skiftesamlinger. Første oppgave er å kartlegge boet. Eiendeler og gjeld skal registreres, og kreditorene får en frist til å melde krav (proklama). Bostyreren skal sende en innberetning til tingretten senest tre måneder etter oppnevningen, med oversikt over eiendeler, gjeld og arvinger og en plan for den videre behandlingen. Er boet ikke avsluttet, kommer korte redegjørelser etter seks og ni måneder, og etter ett år skal det sendes innberetning og regnskap.

Arvingene innkalles til et innledende bomøte, med mindre bostyreren mener det har liten hensikt. Der legger bostyreren frem oversikten over boet, og arvingenes syn på fordelingen og på hva som skal selges, bør så langt mulig komme frem. Bostyreren kan holde flere bomøter underveis. Et flertall av arvingene kan også kreve at tingretten holder en skiftesamling, som er et rettsmøte.

Gjeld, salg og fordeling mens skiftet pågår

Bostyreren skal sørge for at gjelden dekkes under skiftet, med mindre kravet har falt bort ved dødsfallet eller proklama. Har boet nok til alt, bør godkjente krav betales ved forfall. Er det uklart om boet strekker til, kan det bare utbetales etter booppgjøret, bortsett fra visse prioriterte krav som rimelige begravelseskostnader og skiftekostnader. Boets midler skal holdes atskilt fra bostyrerens egne, og bostyreren fører protokoll og regnskap.

Er arvingene enige om en beslutning, er både bostyreren og retten som utgangspunkt bundet av det. Arvinger som bare får et lite, avgrenset gode, og arvinger som er forsvunnet, teller ikke med i kravet om enighet. Retten er heller ikke bundet hvis boet ikke dekker gjelden, eller hvis beslutningen vil gå ut over kreditorene.

Blir arvingene ikke enige om hvem som skal overta hva, kan retten bestemme at eiendeler skal selges. Det gjelder blant annet boligen, og retten kan bestemme at salget bare skjer blant arvingene.

Utkast, kjennelse og utdeling

Når boet er ferdig til avslutning, lager bostyreren et utkast til booppgjør. Der står boets eiendeler og forpliktelser, hvordan kreditorene dekkes og hvordan resten deles. Forslaget til bostyrerens godtgjørelse er en del av utkastet.

Arvinger og kreditorer som ikke har fått fullt oppgjør, får utkastet og minst to uker på å påpeke feil før det går til retten. Deretter fastsetter retten booppgjøret ved kjennelse. Kjennelsen sendes straks til arvingene og de kreditorene som ikke er ferdig oppgjort. Er en arving under vergemål, sendes den også til statsforvalteren og vergen.

Fristen for å anke er én måned fra den dagen kjennelsen ble avsagt. Som hovedregel utdeles ikke eiendeler før kjennelsen er rettskraftig, altså ikke lenger kan ankes. Er en arvings krav klart og boet har nok til resten, kan utdeling skje tidligere. Dukker det opp flere eiendeler etter booppgjøret, sørger retten for at de fordeles.

Underveis skal retten eller bostyreren også sørge for at skattemelding for dødsåret og året før er levert, slik at booppgjøret bygger på riktig skatt. Eiendeler av ubetydelig verdi kan holdes utenfor oppgjøret hvis utdeling vil koste uforholdsmessig mye eller være til ulempe. Går fast eiendom over fra boet til en arving, sørger retten eller bostyreren for tinglysing i grunnboken, og boet betaler gebyret. Dermed trenger ikke arvingene selv å følge opp slike formaliteter.

Skiftet kan også ta en annen vei. Er grunnen til det offentlige skiftet borte og alle arvingene er enige, skal boet leveres tilbake til privat skifte. Viser det seg at boet ikke dekker skiftekostnadene og ingen stiller sikkerhet, skal skiftet innstilles.

Kort oppsummert

• Offentlig skifte steg for steg: krav, forberedende rettsmøte, sikkerhet, åpning, bostyrer, booppgjør.
• Flere enn arvingene kan kreve skiftet, og arvelateren kan ha bestemt det i testamentet.
• Retten til å kreve skiftet faller som hovedregel bort tre år etter dødsfallet.
• Bostyreren registrerer boet, sender proklama, holder bomøter og lager utkast til booppgjør.
• Du får minst to uker til å peke på feil i utkastet, og én måned til å anke kjennelsen om booppgjøret.