Nødverge mot hund: hva du har lov til når en hund angriper

Nødverge mot hund: nødvendig og forsvarlig

Hundeloven § 14 bygger på en vanlig tanke i strafferetten: en handling som ellers ville vært ulovlig, kan være lovlig når den stanser et ulovlig angrep. Den allmenne nødvergeregelen står i straffeloven § 18. Der må handlingen ikke gå lenger enn nødvendig, og den må ikke gå åpenbart ut over det forsvarlige.

Hundeloven har en egen variant for hund. Et inngrep mot en hund som ellers ville vært ulovlig, er lovlig når det stanser at hunden urettmessig jager eller angriper, og ikke går lenger enn nødvendig eller det forsvarlige. Vurderingen tar hensyn til hvor farlig angrepet er og hvilken interesse den angrepne har.

Begrepene har en egen betydning i loven. Et angrep er at en hund som ikke er sikret gjør en målrettet bevegelse mot et dyr eller et menneske med den hensikt å skade. Å jage er at hunden springer målrettet etter mennesker eller dyr. Et ensidig angrep er et angrep som ikke kan ses som en direkte følge av noe et menneske eller et annet dyr har gjort. Klar fare betyr at hunden enten fortsatt gjør utfall, eller at hendelsesforløpet tilsier at den vil angripe igjen hvis situasjonen ikke løses opp.

Selve hundeholderen har en egen plikt i første ledd: holde eller kalle hunden tilbake og gjøre det som er mulig for å avverge urettmessig fare når hunden jager eller angriper.

Hva som regnes som nødvendig

Kravet om at inngrepet skal være nødvendig, betyr at du skal velge det minste middelet som stanser angrepet. Rop, å stille seg mellom hunden og den angrepne eller å bruke en gjenstand som hindrer hunden, kommer før noe som skader hunden alvorlig. Er det ikke tid til å prøve det mildeste først, fordi hunden allerede har bitt seg fast i et barn, vurderes det ut fra hva som var mulig i øyeblikket.

Kravet om at inngrepet skal være forsvarlig, handler om forholdet mellom skade og vern. Jo farligere angrepet er, jo hardere inngrep tåler loven. En liten hund som napper i buksebeinet, gir ikke samme rett til inngrep som en stor hund som holder fast et barn.

Hvor nøye du kunne veie middelene, avhenger altså av hvor mye tid du hadde. Inngrepet må uansett stanse når angrepet er over.

Når hunden angriper et menneske

Ved pågående eller nært forestående angrep mot en person kan enhver gjøre det inngrepet mot hunden som virker nødvendig for å avverge skade. Det kan inkludere å avlive hunden. Du trenger ikke være den som blir angrepet. En forbipasserende kan gripe inn for å hjelpe.

Samme regel gjelder hvis en hund påtreffes i umiddelbar forbindelse med at den har påført en person betydelig skade, og den fortsatt er en klar fare. Betydelig skade er mer enn et enkelt bitt som setter merke i huden. Loven nevner flere dype punktformede sår som når dypt ned i underhuden eller muskulatur, utrivning, dyp flenge, bittlesjoner med vevstap, og bitt som fører til døden.

Poenget er at det som er nødvendig, skal avgjøres av situasjonen. En hund som slipper taket etter ett rop, kan ikke avlives uten at det er en grunn til det. En hund som biter seg fast i et barn og ikke slipper, kan behandles hardere.

Når hunden angriper husdyr eller en annen hund

Eieren, innehaveren eller den som passer dyret kan også gripe inn, men i et snevrere område. Bestemmelsen gjelder:

• tamrein eller husdyr som beiter lovlig, når hunden jager eller angriper dem
• en annen hund som blir utsatt for et ensidig angrep
• tilfeller der hunden har voldt betydelig skade på tamrein, husdyr eller en annen hund, og fortsatt er en klar fare

Husdyr er i loven storfe, sau, geit, hest, gris, fjærkre og andre produksjonsdyr. Her kan inngrepet også være å avlive hunden, men igjen bare så langt det er nødvendig og forsvarlig. Bestemmelsen gjelder ikke hvis dyret som ble jaget eller angrepet, urettmessig er kommet inn på eiendom hundeholderen disponerer.

Hjortevilt og løse hunder

Når en hund angriper hjortevilt (elg, hjort og rådyr) i en periode der båndtvang gjelder, kan grunneieren, noen som opptrer på hans vegne, eller jakt- og fangstberettigede gjøre det inngrepet som er nødvendig og forsvarlig. Hunder som er i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt eller såret vilt, er unntatt.

Dessuten har hundeloven § 15 en regel for hunder som går løse uten ledsager i utmark eller landbruksområder i strid med båndtvang og utgjør en fare for husdyr og tamrein. Slike hunder kan tas opp av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på deres vegne. Kan hunden ikke tas opp eller politiet ikke rekker fram i tide, og hunden er en klar fare, kan det gjøres det inngrepet som er nødvendig og forsvarlig, også avliving.

Hva du ikke kan gjøre

Reglene gir ikke fritt fram. Det er fem grenser:

• Inngrepet må stanse et pågående eller umiddelbart forestående angrep. Er hunden på vei bort og angrepet over, er ikke vilkårene der lenger.
• Den som helt eller delvis har framprovosert angrepet, er ikke fritatt for straffansvar eller erstatningsansvar. Å erte en hund og så slå den ned er ikke dekket.
• Dyrevelferdsloven forbyr vold mot dyr (§ 14). Hundelovens regler gjør et inngrep lovlig bare når vilkårene er oppfylt.
• Politihunder som brukes lovlig, er unntatt.
• Skal det brukes våpen, kommer reglene om det i tillegg. De er ikke gjennomgått her.

Etter inngrepet: melding og hjelpeplikt

Den som har avlivet eller skadet en hund etter §§ 14 og 15, skal snarest råd melde fra til politiet (hundeloven § 16). Plikten til å hjelpe dyr etter dyrevelferdsloven gjelder også overfor hunden du har skadet.

Politiet har egne virkemidler. De kan gripe inn overfor hunder og hundeholdere for å ivareta sikkerhet, og de kan vedta å avlive en hund som har angrepet eller skadet et menneske dersom det ikke fremstår som et uforholdsmessig tiltak.

Hundeholderens ansvar

Selv når en hund lovlig er stanset eller avlivet, kan eieren stå igjen med ansvar. Hundeholderen har aktsomhetsplikt etter hundeloven § 3 og kan bli erstatningsansvarlig. Hundeloven § 27 viser til skadeserstatningsloven § 1-5, der eier og innehaver av hund svarer uten skyld for personskade og tingskade hunden volder, med unntak for skade på annen hund og motorvogn. Straff for brudd på sikringsreglene og båndtvang er bot, jf. hundeloven § 28.

Kort oppsummert

• Nødverge mot hund følger hundeloven § 14: inngrepet må stanse et urettmessig angrep og ikke gå lenger enn nødvendig eller det forsvarlige.
• Mot angrep på mennesker kan enhver gripe inn, også avlive hunden, når angrepet pågår eller er nært forestående.
• Eier av husdyr og eier av en angrepet hund har egne regler. Grunneier har en regel for hjortevilt i båndtvangstiden.
• Avlivet eller skadet du hunden, skal du melde fra til politiet snarest råd.
• Den som har provosert hunden, er ikke fritatt for straff eller erstatning.