Kan jeg nekte å være meddommer?
Du kan ikke nekte å være meddommer uten grunn, for vervet er en borgerplikt. Men det finnes flere veier ut: du kan kreve deg fritatt fra valget av helsegrunner eller andre særlige grunner, og du kan melde gyldig fravær når du blir trukket ut til en bestemt sak. Har du tjenestegjort mye allerede det året, slipper du også. Du må si fra straks til domstolen og begrunne det.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor du ikke bare kan si nei
Kommunestyret velger meddommere til utvalg for fire år av gangen. Blir du valgt og trukket ut til en sak, har du som hovedregel plikt til å møte. Fritak som andre lover gir for å overta verv eller ombud, gjelder ikke for vervet som meddommer (domstolloven § 75). Å ha en annen avtale, være opptatt på jobb eller ikke ha lyst er ikke i seg selv grunn til å slippe.
Reglene gir likevel flere utganger, og de kommer inn på forskjellige tidspunkt. Den første er ved selve valget, den andre når du er trukket ut til en sak.
Slik kan du nekte meddommer-vervet fra begynnelsen
Du kan kreve deg fritatt fra valget dersom helsetilstanden din eller andre særlige grunner tilsier det, eller hvis du allerede har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder (§ 74). Kommunen avgjør kravet. Har du kommet i en slik situasjon etter at du ble valgt, kan du kreve å bli slettet fra utvalget (§ 76). Mener du at du er urettmessig innført eller nektet slettet, kan du klage til den domstolen fortegnelsen gjelder.
I tillegg kan visse grupper ikke velges i det hele tatt. Det gjelder blant annet stortingsrepresentanter, statsråder, ansatte i domstolene, politiet og påtalemyndigheten, og enkelte andre i rettsvesenet (§ 71). Du må dessuten ha fylt 21 og ikke ha fylt 70 ved valgperiodens start, og kunne tilstrekkelig norsk (§ 70).
Gyldig fravær når du er trukket ut
Er du allerede i utvalget og blir trukket ut til en sak, er hovedregelen i § 90 at den som har gyldig fravær, ikke plikter å gjøre tjeneste. Gyldig fravær foreligger hvis sykdom eller andre hindringer gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte. Offentlige verv regnes vanligvis ikke som gyldig fravær for meddommere, bortsett fra militærtjeneste og tjeneste for høyere rett.
Du slipper også hvis du har gjort tjeneste som meddommer i 15 dager eller mer i løpet av samme kalenderår som saken skal behandles, eller 60 dager eller mer i valgperioden. Den som mener å ha gyldig fravær eller rett til fritak, skal straks gi domstolen melding om det og om begrunnelsen. Det er derfor ingen god idé å vente til dagen før.
Hvor streng vurderingen er, avhenger av situasjonen. En planlagt operasjon eller en alvorlig sykdom i nær familie vil lett holde. Et jobbmøte eller en ferie som kunne vært flyttet, er et grensetilfelle som retten avgjør konkret.
Hvem som avgjør, og hva du kan gjøre hvis du får nei
Om det foreligger gyldig fravær, avgjøres av en dommer eller av en tjenestemann ved domstolen etter retningslinjer fra domstollederen. Er det en tjenestemann som har sagt nei, kan du kreve at saken legges fram for en dommer. Dommerens avgjørelse kan bringes inn for overordnet domstol (§ 90).
Er det på det rene allerede ved trekningen at du har fravær, trekkes det en ny meddommer. Ellers kalles et varamedlem inn i hans sted. Det er altså mulig å få erstatning for en meddommer som ikke kan møte, men først når domstolen har fått vite om det.
Når du ikke skal gjøre tjeneste uansett
I noen tilfeller skal du ikke være meddommer, selv om du ønsker det. Det gjelder blant annet hvis du ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper, hvis du er siktet for et straffbart forhold uten at det har endt med et forelegg, eller hvis du er inhabil i saken (§ 91). Her er det domstolen som tar initiativet, men du bør også selv si fra.
Hva du bør gjøre med en gang
Les innkallingen samme dag og skriv ned hvilke datoer saken er satt opp. Vurder så om du har en grunn etter § 74, § 90 eller § 91. Har du det, kontakter du domstolen straks, skriftlig eller på telefon, og forklarer hva som hindrer deg. Legg gjerne ved legeerklæring ved sykdom. Er du i tvil om grunnen holder, er det bedre å spørre enn å la være.
to meddommere, to svar
Nina Strand er 54 år og lærer. Hun har tjenestegjort i 16 dager i løpet av året, og i november blir hun trukket ut til en ny sak på fire dager. Hun melder fra til domstolen dagen etter at hun fikk brevet, og viser til at hun allerede har overskredet 15 dager. Siden grensen er nådd, slipper hun, og domstolen trekker en ny.
Samme høst får Per Arne Lund (63), som er selvstendig næringsdrivende, beskjed om en sak han ikke vil ha. Han skriver at han har mye å gjøre. Det er ikke gyldig fravær etter § 90, og domstolen holder fast ved innkallingen. Bare hvis Per Arne får en helseplage eller en hindring som gjør det uforholdsmessig byrdefullt å møte, kan han få fritak.
Kort oppsummert
- Du kan ikke nekte meddommer-vervet uten grunn, men du kan kreve fritak fra valget av helsegrunner, andre særlige grunner eller fordi du har vært medlem i to perioder.
- Når du er trukket ut, slipper du hvis du har gyldig fravær, 15 dager tjeneste samme år eller 60 dager i valgperioden.
- Offentlige verv regnes vanligvis ikke som gyldig fravær.
- Du må si fra straks til domstolen og begrunne det, og avgjørelsen kan forelegges en dommer og senere en overordnet domstol.
- Kan du ikke nekte meddommer-vervet, fordi grunnen ikke holder, må du møte som innkalt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.